Politiførstebetjent bor ombord

Politiførstebetjent bor ombord

Småbåtregisteret uhåndterbart!

Med håndjern og sekstant

Frèdèric Gay og hans Liv bor i Dolphin, en 54 fots Fjordbåt. Politimannen kjenner fritidsbåtfolket og har klare meninger om obligatorisk opplæring og nytt småbåtregister.

Tekst og foto: ATLE KNUTSEN

Politiførstebetjent Frédéric Gay har lagt hele tilværelsen innenfor Neptuns enemerker. Han er båtboende bistandskoordinator for Politiets Sjøtjeneste på Østlandet - og heldøgnsbruker av fjorden på helårsbasis.
Gay begynte sin maritime løpebane på Christian Radich i 1965. Siden ble det Fred. Olsens rederi. I 1971 gikk han i land for å avtjene syv år som lærtrukket asfaltcowboy i Oslo-politiets motorsykkelkorps. Sjøen lokket ham til Oslo Froskemannsskole og Havnepolitiet i 1983. Etter diverse krumspring tiltrådte han stillingen som leder for Fagtjeneste Sjø og Miljø ved Landsdelspolitikammer Østlandet i 1996 med ansvar for å bistå de 25 politidistriktene som sorterer under region Øst med utdanning og kompetanseheving, teknisk bistand på politifartøyene, koordinering, planlegging og statistikkføring. I tillegg overordnet ansvar for miljø- og naturoppsyn innen landsdelen.

Obligatorisk opplæring

Det var i Havnepolitiet at Frédéric Gays maritime engasjement for alvor ble vekket.
-I løpet av åtte år med jevnlig patruljerings- og oppsynsvirksomhet i indre og ytre Oslofjord, kom jeg i nærkontakt med en sterkt voksende fritidsflåte. Et økende mylder av farkoster og skippere har gjort det mer krevende å være på sjøen nå enn for bare 10-15 år siden. Større krav til båtfolkets ferdigheter er en naturlig konsekvens av denne veksten. Opplæring, om nødvendig obligatorisk for visse grupper båtfarende, er virkemidler jeg mener vil ha større effekt enn autoritær tilstedeværelse. Det er imidlertid et faktum at dagens regelverk håndheves under knapp ressurstilgang, og at en eventuell obligatorisk båtføreropplæring vanskelig vil kunne gjennomføres med dagens system. Dette henger dessverre sammen med at ingen statlig myndighet er villig til å ta totalansvaret for både infrastruktur og fritidsflåte, sier Gay.

Båtregisteret?

Hvilke tanker gjør han seg så rundt det nye sentrale fritids- og småbåt-registeret?
-I første rekke ser jeg farene ved å få et nytt uhåndterbart regelverk. Det positive med et slikt register er at det vil være nyttig for Politiet, men vi føler intet påtrengende savn etter nye regelverk. Jeg mener det er uheldig å bruke såvidt store ressurser på å gjøre båtfolket til en ny avgiftsmelkeku når pengene kunne vært anvendt bedre. Eksempelvis er det et stort behov for ressurser på den politioperative siden. Heving av ferdighetsnivået blant båtfolk er også et område som burde prioriteres. Når det er sagt, vil jeg understreke at fritidsbåtførernes kunnskaper er gjennomgående gode, noe det lave antall ulykker beviser. Sist sommer registrerte vi seks drukningsulykker fra båt på Østlandet, og det er ikke dekning for å si at drukningsulykker i hovedsak skjer fra båt. De to siste årene er heller ingen alvorlige kollisjoner registrert blant båtene i indre Oslofjord, hvor ca. 1/3 av Norges fritidsflåte befinner seg, konkluderer mannen med tallene. Han minner i samme åndedrag om den eksemplariske atferden båtfolket la for dagen under Oslo Gold Cup i fjor sommer.

Bor i "Dolphin"

Når dagens gjerning er unnagjort, går Frédéric Gay hjem til sin skute Dolphin. Den 54 fot store Fjordbåten har vært han og samboer Liv Falchs hjem de siste seks årene. Og såvel båt som redere seiler gjerne sin egen sjø. Som 40-åring tok Frédéric både styrmanns- og skipperskole, og mønstret deretter på ett av Seabourn Cruise Lines skip som styrmann. Sykepleier Liv driver vekselbruk med sin 80 fots kutter Barodd II fra 1932. Eierinnen er oppmerksom vertinne på charterturer hver sommer. Og bobåten Dolphin gjorde turen til Middelhavet halvannen gang før den ble kondemnert tidlig på 80-tallet.
-En hustrig kveld i mars 1982 spaserte jeg i Frognerkilen og ble var et vått oppslag som fortalte at Dolphin skulle selges. Båten var hardt brannskadet, men skrog, spant og garnering var i bra stand og den engelske Dorman turbodieselen i orden. Den viste seg senere å gi 9 knops marsjfart - 13 på fullt - og har gått uten et feilslag i min eiertid, forteller Frédéric.
God plass og gjennomtenkte planløsninger preger båten, som ble bygget om fra patruljefartøy i 1969. Lite av interiøret fra den gang er tilbake, men Gay har aldri endret innredningen. Hva slags båt han hadde kjøpt skjønte han ikke før han oppdaget et blikkskilt under 14 lag maling i maskinrommet med “Fjordboot nr. 50”. Dolphin var altså en av 84 vakt- og personellskyssbåter bygd for tyskerne under krigen. Etter tjeneste for Marinen fra 1945-1969 var Dophin på Middelhavstur gjennom kanalene i Europa. Daværende eier monterte slingrekjøler og la grunnlaget for Gays liv med Fjordbåten som terapi, fest, bolig, fortvilelse og dårlige samvittighet, humrer han.

Kaiproblemer i Oslo

I to år var Dolphin også skolehybel i forbindelse med studier i Tønsberg og Langesund. Ved sånne sprell er bolig på kjøl et “must”, fastslår rederen. Parets leilighet i hovedstaden har de senere år fungert som garderobeskap - vaskemaskin og fryser er forlengst på plass i båten, som litt etter litt blir fornyet. I 1992 ble fordekket skiftet, denne gang med glassfibermembran. Ingen vanndråper finner lenger veien til skipssjefens spesialbygde godkøye! I 1993 ble det installert sentralfyr. Årets investering er ny generator av profesjonell type på vel 5 kW som summer lavt i maskinrommet og frir skipper og mannskap fra den stadige søken etter en stikkontakt og den vanlige klasen med støpsler.
-I hovedstaden er det vanskelig å finne kaiplass for bobåter. De fleste er henvist til private kaier og stive priser. En tid var jeg formann i foreningen Maritim Boform som arbeidet for å få kommunal grunn til en bobåthavn. Det ble en Davids kamp mot Goliat. Foreningen oppløste dessverre seg selv i fjor. Et økt antall båtboende kunne blitt en fargeklatt i byen siden denne boformen er mer sosialt akseptert nå enn på 50-60-tallet da fanteskøytene var mange. Vi har funnet en livsstil med mange positive sider. Som når svanene stikker hodet inn gjennom byssevinduet - eller når man vekkes av andeskvatring - da er det lite som kan konkurrere, mener de to, som har båten liggende på Lysaker.