utgave nr 4 2001

VÅRPUSS!!

Publisert Sist oppdatert

Tips til vårpussen

Blank båt og problemfri båtsesong

Er du nøye med vinterklargjøring og vårpuss, vil båtsesongen bli desto bedre. Her er tipsene som kan gjøre jobben enklere og sommeren problemfri.

Tekst og foto: Jon S. Fredriksen

Mange kvier seg for å ta fatt på vårpussen. Båter er i dag blitt svært så avanserte, og jobben kan virke nesten uoverkommelig. Flere og flere båteiere velger å sette bort all vårklargjøring til fagfolk. Årsaken ligger ikke bare i dårlig tid, men også i manglende kunnskap om hvordan man skal gå til verks. Hvis man har en plan for oppgaven, vil det hele fortone seg mer overkommelig, og resultatet kan bli vel så bra ved egeninnsats som hos de profesjonelle. En mulighet er også å gjøre deler av arbeidet selv, for så å sette bort det man føler seg usikker på.
Det er ved vårpussen man merker om man gjorde en ordentlig jobb med vinterklargjøringen, og det kan være lurt å notere seg hva man glemte sist høst slik at man ikke gjør den samme feilen også til høsten. (For tips om motorkonservering og teknisk gjennomgang se Båtmagasinet nummer 11/2000.)

Vårpuss trinn for trinn

Utvendig

PRESENNING:
Det første man må gjøre er å få av presenning og ta ned stativ. Det er viktig å foreta en visuell kontroll av presenningen, og se etter eventuelle skader. Er den skadet, er det like greit å reparere den med en gang, slik at den er klar til neste vinter. Børst av presenningen med en kost og rull den skikkelig sammen. Bruker du kanner til å holde presenningen på plass, ikke kast dem. Spar dem til neste høst, så slipper du å lete etter nye.

KALESJE:
Hvis man ikke har en gammel kalesje under presenningen bør man kanskje starte med å få på kalesjen. Dette forutsetter at man har klargjort den. Hva som bør gjøres med en kalesje avhenger mye av tilstanden den er i. Hvis den er ren, klarer den seg med en dusj i badekaret med påfølgende tørk og impregnering. Men kalesjer er en utsatt detalj, og ofte står det verre til med den enn som så. Hvis den er blitt mørk og skjoldete av jordslag og måkeskitt, er det utrolig hvor ren den blir hvis man behandler den med jordslagfjerner. Heng den opp på et egnet sted med god ventilering og vaskemuligheter, og påfør jordslagrens i henhold til brukerveiledningen. La det virke og spyl av. Er den hardt angrepet, kan man gni med en svamp på de verste områdene. Kontroller fargeekthet på et lite synlig sted før du begynner. Når kalesjen er helt tørr, er det viktig å gi den en god omgang med kalesjeimpregnering.

UTVENDIG VASK:
Selv om man vasket og til og med polerte båten i fjor høst, trenger den en skikkelig vask med såpe og vann. Bruk gjerne høytrykksspyler, men vær forsiktig mot vinduer, ventiler og kalesjen. En vanlig vannslange og en svaber holder lenge. Hvis båten ikke blir helt ren, kan det skyldes at det sitter igjen møkk i gamle vokslag. Dette fjernes enkelt med en spesiell såpe man kan kjøpe hos båtfaghandleren. På teakdekk er det viktig å ikke bruke høytrykksspyleren på det, og heller ikke skrubbe for hardt. Dette kan skade treverket. Bruk spesialmidler til vask. Til slutt, skyll hele båten godt med mye rent vann.

UTVENDIG KONTROLL:
Før man gyver løs på nye oppgaver, kan det være lurt å skaffe seg et overblikk over hva som må gjøres og hva som må kjøpes inn. Lag en liste. Start under vannlinjen med de bevegelige delene. Kontroller akselbraketter, aksling(er), propell(er), akslinger(r), ror, bolter, flyndra, trimplan, baugpropell og bakplata til drevet. For å kontrollere at rorkonstruksjonen er rett, kan du sikte aktenfra og bruke kjølen som referanse. Når det gjelder skroget, start ved kjølen og jobb deg oppover. Se etter skader i skroget, hvilken tilstand bunnstoffet er i, kontroller gjennomføringer, loggivere, beslag, ventiler med mer.

PROPELLER:
Propellene skal ha sin opprinnelige form og stigning, og være uten skader. Hvis propellen er skadet, bør den repareres av en fagmann. Aluminiumspropeller bør sprayes med bunnstoff spesielt beregnet for aluminium og drev. Skrap av løs lakk eller bunnstoff, puss med slipepapir til overflaten er jevn, rengjør med tynner og lakk. Propellene blir som nye. Denne prosessen bør man også gjøre med baugpropellen(e). Propeller i stål eller messing kan man polere med egnet poleringsmiddel.

DREVET:
Før man begynner på selve drevet, bør man rengjøre bakplata grundig. Skrap rent med for eksempel et gammelt hoggjern, og puss over med slipepapir der du kommer til. Vær forsiktig med hydraulikkslangene. Påfør fett i alle opphengshull, og masker de områdene det ikke skal komme bunnstoff på. Det er lettest å benytte seg av bunnstoff på sprayboks. Vær nøye med å få på bunnstoff alle steder. Husk å kun bruke bunnstoff spesielt beregnet til aluminium og drev, og bytte zinkanodene etter du har stoffet. Hvis du ikke vil bytte dem, er det en tommelfingerregel at de skal byttes hvis det er mindre igjen enn 50 prosent. Vær nøye med å maskere, og puss over anodene med en stålbørste etterpå. Det er meget viktig at du pusser over med slipepapir etter en slik behandling for å fjerne rester etter stålbørsten Gjør du ikke det, virker ikke anodene.
Selve drevet bør man pusse over med slipepapir for å matte ned og få vekk eventuelle ujevnheter etter gammelt bunnstoff. Rengjør med tynner, og masker alle deler som ikke skal lakkeres. Bruk de nevnte sprayboksene. Det er lettest å lakkere hvis man henger opp drevet, men mange anbefaler å ikke lakkere det før etter montering. Årsaken er at det er mange monteringsdetaljer det ikke skal komme lakk på.
Når drevet skal monteres, er det viktig at trimsegmentet på styrehjelmen kommer i riktig inngrep med tannhjulet (gjelder Volvo Penta). Settes det feil på, vil trimindikatoren vise feil.
Merknad: Hvis man føler seg usikker på behandling og kontroll av drev propeller, bør man overlate dette til en fagmann.

SMÅSKADER:
Før man setter i gang med å stoffe, må man reparere eventuelle småskader i skroget. Små skader kan føre til vanninntrenging og mulig delaminering på sikt. Dette er synonymt med store kostnader. Like greit å ta det først som sist. Skrap bort løs gelcoat og matt ned tilstøtende områder. Rengjør forsiktig med tynner eller glassfiberavfetter. Skaden repareres med gelcoatsparkel, epoxysparkel eller stålplast. Spør i faghandleren hva som egner seg best til ditt bruk, og følg brukerveiledningen på det aktuelle produktet. Når reparasjonen er gjennomherdet, pusses området ned slik at skaden ikke synes. Husk å prime, fortrinnsvis med to-komponent primer, før du stoffer. Også skader over vannlinjen bør repareres.

LOGGIVERE:
Husk at man skal være forsiktig med å stoffe loggivere (giveren til ekkoloddet skal ikke stoffes). Disse rengjør du ved å skrape dem forsiktig rene. De fleste givere kan du lett ta ut fra innsiden for rengjøring og kontroll. På fartsloggen kontrollerer du at hjulet løper lett, og sett gjerne inn o-ringene med litt silikonfett før montering. Giverne har ofte en pil som indikerer hvilken vei de skal stå. Husk å sette i låsesplinten når du setter dem på plass igjen.

GJENNOMFØRINGER:
Kontroller og rens ut av alle skroggjennomføringer.

BUNNSTOFF:
Hvis det gamle bunnstoffet er helt og sitter godt, trenger man bare vaske godt, gjerne med høyttrykkspyler. Hvis det derimot har begynt å flasse av, må man gå løs med en skrape for å få vekk det som er løst. Etter skraping kan det være lurt å pusse de områdene der bunnstoffet er borte med en pussemaskin for å jevne ut overflaten. Er det lag på lag gammelt bunnstoff, kan det være aktuelt å fjerne alt sammen. Dette får man mer eller mindre effektive midler til i faghandelen. Alternativt kan man bruke en elektrisk skrape (se artikkel i Båtmagasinet nummer 11/2000). Det er en ganske omfattende jobb å gå løs på fjerning av alt bunnstoff. Områder hvor man kommer helt inn til skroget må primes før man kan begynne stoffingen.
For å få et godt resultat, er det viktig å være nøye med maskeringen. Husk at vanlig maskeringstape kan være vanskelig å få bort hvis den sitter på for lenge. Hvis man polerer før man stoffer, kan det være vanskelig å få tapen til å sitte skikkelig. Dessuten kan det lett sprute litt når man stoffer, og det kan man da få bort ved polering etterpå. Den letteste måten å stoffe båten på er med en korthåret rulle eller en skumgummirulle. Tradisjonelt gir hvitt bunnstoff dårligere beskyttelse mot groe enn stoff med mye fargepigmenter. Hvis du er plaget av slim og groe i vannlinjen, kan det være lurt å gi et ekstra strøk her, slik at du ikke skrubber bort alt i løpet av sommeren. Hvis du har trimplan, sørg for at de står i øverste posisjon, slik at det ikke kommer bunnstoff på stemplene. Har du fast aksling, er det viktig å ikke få bunnstoff i vanninntaket til stemlageret.
Tips: Hvis du har drev, la det stå nede hele sommeren. Jo, mindre lys det får, desto mindre vil det gro.

RUBBING:
Skrog som er matte og oksiderte kan bli som nye med en omgang rubbing. Å gå løs på en stor båt og rubbe for hånd anbefales ikke. Det er utrolig tungt, og det kan lett bli skjolder. Vi anbefaler heller å leie en maskin beregnet på slik bruk. Å bruke en vinkelsliper eller eksentersliper til dette gjør mer skade enn nytte. En poleringsmaskin bør ikke gå fortere enn 2000 omdr./min.
Når man skal rubbe, anbefales det å påføre litt vann med en spruteflaske på det området man skal jobbe med. La maskinen gjøre jobben, og ikke jobb med for hardt press. Påfør på små flater av gangen, og stå i skyggen. Ta bort påført rubbing for hånd før du begynner på et nytt område. Her kan det være lurt å jobbe to sammen. Vi vil fraråde på det sterkeste å rubbe og polere anti-sklibelegg.

POLERING:
En blank båt er en motstandsdyktig båt. Istedenfor polerpapir kan gamle T-skjorter eller myke frottèhåndklær fint brukes. Polergarn anbefaler vi ikke. Trådene henger igjen i beslag, og dessuten er det vanskelig å arbeide med. Ikke poler i direkte sollys. Påfør på små flater av gangen med sirkulære bevegelser. Det er under påføringen, og ikke når man tar av at oksidering og flekker skal bort. Det er ikke nødvendig å bruke så mye polish. De fleste bruker for mye. Dette gjør at jobben blir vanskeligere og tar lenger tid. Går man over med hardvoks etter poleringen, får man et ekstra blankt og ekstra beskyttende resultat.

RUSTFRITT:
Alle rustfrie detaljer kan man få skinnende blanke igjen med chromepolish.

FENDERLIST:
Først kan det lønne seg å rengjøre fenderlista med tynner. Dette fjerner oksidering, flekker og inngrodd skitt. Deretter gnir man den godt inn med fendershine som gjør den blank og tilfører fuktighet.

TEAK:
Det finnes mange oppfatninger om hva man skal gjøre med teakdekk. Teak trenger ikke overflatebehandling for ikke å råtne, og man kan derfor la dekket være slik det er. Fordelen er at det ikke blir glatt. Hva man mener er best å gjøre er opp til den enkelte. ”Pynteteak” bør man enten olje eller lakke. Hvis man lakker teaken for første gang, er det viktig med godt grunnarbeid og mange lag (7-8 lag). Deretter bør man ha på to lag per sesong.
Hvis man vil olje teak, finnes mange effektive overflatebehandlingsprodukter på markedet, og det er lett å få et godt resultat. Først fuktes teaken, og deretter påfører man teakrens (cirka 1 m2 av gangen). Deretter gnir man inn teaklysner mot veden. Dette skylles med mye vann og en myk børste. Når det er tørket, påfører man teaksealer uten overflateeffekt. Fjern søl på plast umiddelbart.
Tips: Bruk små svampbiter til å påføre teaksealer. Det er enkelt, gir lite søl og tar med mye opp av boksen.

BRUK VERNEUTSTYR:
Mange av midlene man kommer i kontakt med i forbindelse med vårpussen kan være skadelige. Les brukerveiledningen nøye, og bruk verneutstyr som friskluftsmaske, vernebriller, hansker og dress ved behov. Husk god ventilering hvis du står inne.

Innvendig

LUFT UT:
Åpne alle vinduer og luker og luft ut. Det lukter gjerne innestengt etter en lang vinter. Er båten veldig fuktig, finnes det elektriske fuktfjernere å få leid.

SKROGGJENNOMFØRINGER:
Sjekk alle skrogjennomføringer fra innsiden. Beveg alle kraner og koplinger, og foreta en visuell kontroll. Hvis de sitter fast, er korroderte eller ser slitte ut, så skift dem ut! Gå også over og ettertrekk alle slangeklemmer. Erstatt de som ruster med syrefaste, og bruk to stykker på skroggjennomføringer. Kontroller slanger for lekkasjer. Tørre og sprukne byttes ut!

FERSKVANNSANLEGG:
Steng tappekrana på varmtvannstanken, gå over anlegget fra tank til kraner. Det er normalt at det ikke kommer varmtvann med en gang. Først må varmtvannstanken fylles opp. Dette gjøres ved å åpne en varmtvannskran, og la pumpa gå til det kommer vann ut av springen. Hvis du forrige sommer var plaget av at pumpen slo inn nå og da og du har et anlegg med pumpe som har trykkbryter, er det bare å begynne å lete etter lekkasjer. Legg en avis under mulige lekkasjesteder, og start jakten.

MOTORROM:
Motorrommet er ofte et sted som blir glemt i vårvasken. Et rent motorrom gjør det lettere å oppdage lekkasjer, og dessuten er det litt mer trivelig å åpne motorromsluka hvis det er skinnende rent. Bruk en sterk såpe, eventuelt avfetting hvis det er mye olje og veldig møkkete, og vask med en svaber eller kost. Skyll rent med vann, og lens ut vannet. Det letteste er hvis man kan tappe vannet ut via bunnpluggen eller hvis man har en vannstøvsuger. Tørk opp vannrester med en svamp. Unngå store vannmengder på motoren. Vask den gjerne, men bruk for eksempel en dusjflaske med trykk av den typen man bruker i hagen. Hvis du er sikker på at ingenting skal demonteres på motoren i forbindelse med motorklargjøring, puss over og lakker/mal der det er rust eller malingen er skallet av. Husk å sette inn motoren med ”verktøy på boks” (WD-40/CRC 6-66) etter motorvask.

SIKRINGER:
Gå over sikringene på sikringstavla, og eventuelt hovedsikringer ved batteriene. Har du gamle porselenssikringer, kan det ofte være nødvendig å bevege dem litt. Spray gjerne over med litt ”verktøy på boks”.

VASK:
Vask ut av alle skuffer og skap. Vær ekstra nøye med kjøleskap/isboks. Kontroller eventuell drenering. Hvis vegger og tak er trukket med skai, vaskes det også - gjerne med Jif.

TREVERK:
Gå over alt innvendig treverk med rens og møbelpolish. Det finnes produkter som gjør dette i en og samme operasjon.

Utstyr

FENDERE:
Fenderne blir som nye hvis man skrubber dem med for eksempel Jif. Skyll godt, la dem tørke og sett dem inn med fendershine.

TAUVERK:
Tauverk blir mykt og fint hvis man vasker dem i vaskemaskinen. Bruk litt vanlig vaskemiddel og tøymykner og vask på 40 på et program uten sentrifugering. Heng opp til tørk. Husk å ta av eventuelle sjakler og lignende før du putter det i vaskemaskinen.

PUTER:
Gi putene ombord en skikkelig omgang med for eksempel Jif og vann. Skyll godt, la dem tørke og sett dem inn med vinylshine. Bruk en type som ikke gir en blank glatt overflate. Putene blir som nye, og holder lenger. Er putene angrepet av jordslag, kan jordslagfjerner gjøre susen. Test fargeektheten på et lite synlig sted før behandling.

VINDUSVISKERE:
De fleste skifter vindusvisker på bilen lenge før gummien henger og flagrer, men mange glemmer helt viskerne på båten. Sjekk dem nå, og bytt dem ut hvis de er slitte.
Tips: Ofte passer vanlige bilviskere. Disse kan man få kjøpt billig i bilrekvisitabutikker.

BATTERI:
Hvis batteriene ble ladet i høst, er det første man skal gjøre nå å måle spenningen og kjøre motstand på dem (har man ikke en slik måler, går det greit å måle med et multimeter – 12,72 volt=fullt og 11,72 volt=flatt). Holder de seg innenfor det grønne feltet kan de settes til lading. Hvis batteriene er selvutladet etter vintermånedene, så kjøp nye! Kontroller syrenivået, og etterfyll om nødvendig med batterivann.

På vannet

FØR SJØSETTING:
Foreta en funksjonstest av powertrim, trimflaps, lanterner og annet teknisk utstyr ombord før sjøsetting. Det er kjedelig å måtte ta båten på land igjen.
Kontroller at bunnpluggen er satt i, og at bolter i eventuelle tappesteder på sjøvannsiden av motorens kjøleanlegg er skrudd i. Vi anbefaler at du sjøsetter med alle kraner under vannlinjen lukket, og åpner en og en for å se etter eventuelle lekkasjer.

PÅ VANNET:
Når båten er sjøsatt, bør du funksjonsteste alle pumper. Kontroller at alle belger og pakninger er tette. Testkjør ankervinsjen. Har du VHF, gjør et prøveoppkall til nærmeste kystradiostasjon på arbeidskanal.
Kontroller olje på motor og eventuelt servostyring, samt vannivå. Foreta en visuell kontroll, og se at alt ser normalt ut. Start motoren og eventuelt aggregat hver for seg. Kontroller lading (måles på batteripolene med multimeter – optimalt er 14,4 volt målt ved 2000 omdr./min. med mye strømforbruk på) , temperatur og oljetrykk. Når motoren er varm, tar du en testtur for å se at alt fungerer som det skal.
Tips: Noter i løpet av sommeren ting som skal utbedres til vinteren. Det er lett å glemme!

Nå skulle båten være klar for nye sommereventyr. Lykke til og god tur!

Tipsene er utarbeidet i samarbeid med Oslo Båtsenter Service ved Morten Nordstrøm og HB Båt og Motor ved Harald Berg.

Powered by Labrador CMS