Slik får du glede av radaren

Slik får du glede av radaren

Radaren burde være det viktigste av de elektroniske hjelpemidlene for oss i små båter. Når du lærer deg å bruke den, oppnår du en helt ny grad av sikkerhet på sjøen. Radaren er dessuten ypperlig til å navigere med langs kysten og i skjærgården.

Av Jon Winge

“Radarspråket” er engelsk, derfor vil du stort sett finne de samme betegnelsene på alle instrumenter. Litt eldre radarer har mange knapper, mens moderne versjoner kan være menystyrt. De har få knapper på fronten, mens de forskjellige funksjoner dukker opp på menyene i stedet. Her kan du ofte også velge hvilket språk du ønsker å arbeide med – i noen tilfeller også norsk eller et annet skandinavisk språk.
I prinsippet betjenes alle radarer likt.
Her er noen av de viktigste begrepene, med de vanligste betegnelsene, ordnet alfabetisk:

BRILLIANCE, BRIGHTNESS eller INTENSITY justerer lysstyrken på radarbildet.

EBL (Electronic Bearing Line) eller CURSOR er en eller flere linjer som kan legges fra sentrum (radarens posisjon) og rett over ett eller flere ekko. Da får du den relative peilingen til hvert av dem (i forhold til båtens kurs).

GAIN er forsterkningen av signalene. Dette er den innstillingen som er mest i bruk – eller burde være det. Gain’en bør nemlig justeres etter forholdene. Gain’en må opp med økende rekkevidde og omvendt, men det finnes også radarer som justerer gain’en automatisk når grunninnstillingen er gjort.

INTERFERENCE eller IR brukes for å dempe eller fjerne forstyrrende signaler fra andre radarer.

OFF CENTER. Radarbildet flyttes utover i en bestemt retning; forover, akterover eller i retningen til en EBL. I prinsippet er det sentrum (der fartøyet befinner seg) som forskyves i motsatt retning. Radarens innstilte rekkevidde endres ikke, men den “ser” lenger i én bestemt retning og tilsvarende kortere motsatt vei.

RAIN CLUTTER reduserer ekkoet fra all slags nedbør. Denne filtreringen kan være nødvendig for å kunne se i de verste bygene.

RANGE bestemmer radarens rekkevidde. Den stilles inn i trinn, typisk 0,25 - 0,5 - 1 - 2 - 4 - 8 - 16 - 24 nautiske mil. Hver innstilling gjelder bildets radius, så bildet er 8 nautiske mil bredt når innstillingen står på 4.

RINGS er konsentriske ringer som ligger på radarbildet med lik avstand fra hverandre. De er til hjelp for en kjapp vurdering av avstanden. Er rekkevidden for eksempel innstilt på 4 nautiske mil, og det er fire ringer på skjermen, er det én nautisk mil mellom dem.

SEA CLUTTER reduserer ekkoet fra bølgene, men samtidig reduseres også følsomheten på hele bildet. Erfarne radaroperatører anbefaler å ha sea clutter-kontollen stående på null og heller variere gain så lenge forholdene er noenlunde normale.

TUNE stiller inn mottakeren for optimal signalmottaking.

VRM (Variable Range Marker) eller RANGE MARKER er en eller flere konsentriske ringer som kan trekkes utover eller innover og legges over ett eller flere ekko. Distansen til ringene vises på skjermen i nautiske mil med desimaler. Avstanden mellom to punkter, som markeres med flere EBL og VRM i kombinasjon, kan gjerne avleses på skjermen, og på enkelte apparater får du også relativ peiling mellom dem.

Du blir ikke fullbefaren radaroperatør med det samme, men det er enkelt å komme i gang. Slik starter du, skritt for skritt.
Mens du venter på at oppvarmingstiden skal løpe ut, stiller du tuning og gain i midtstilling. Rain clutter og sea clutter skal stå på null.
Når radaren er klar, slår du på bildet, dersom det ikke kommer opp av seg selv. Deretter velger du rekkevidde og justerer lysstyrken på skjermen til den passer i forhold til lysforholdene.
Still inn gain til bildet blir mest mulig tydelig, uten at det gror igjen. En riktig innstilt gain vil gi svake støyekko (knapt synlige prikker) over hele skjermen på lang avstand.
Juster mottakeren (tuning). Normalt vil du ha riktig innstilling når bildet blir sterkest/fyldigst, men du har ofte et stolpediagram eller andre midler som viser når tuningen er optimal også. Når tuningen er perfekt, kan det være nødvendig å stille gain’en litt ned.
Juster eventuelt sea- og rain clutter. Normalt skal disse stå i nullstilling, men prøv deg fram. Vokt deg vel for å fjerne alle ekko fra sjø og regn, for da reduserer du mottakerens følsomhet. Det kan godt ligge viktige ekko bak dem som du demper.
Når du endrer rekkevidden, må du gjerne justere gain igjen. Lang rekkevidde krever sterkere gain og omvendt. Det samme gjelder demping av forstyrrende ekko fra sjø og nedbør.
Følg bruksanvisningen for å lære bruken av spesielle funksjoner som EBL, VRM, alarmer etc.

Skal du ha glede av en radar, må du kunne tolke bildet på skjermen.
Radaren er dine øyne i mørke og usiktbart vær. Slik sett er den et svært nyttig hjelpemiddel, men den er langt fra ufeilbarlig – eller rettere sagt: den “ser” ikke alt, den heller. Bildet du får på skjermen er dessuten bestandig annerledes enn virkeligheten.
Den beste måten å bli en god radarnavigatør på er å gå med radaren på i siktbart vær og stadig sammenligne radarbildet med virkeligheten. Gjør du det ofte, vil du få trening i å tolke et radarbilde med akseptabel nøyaktighet.
I forrige artikkel snakket vi om pulsenergi, pulslengde og strålebrede. Vi repeterer bare kort at radaren sender ut en puls på 1,5 kW eller mer, og at pulsene er bare ett milliondels sekund eller mindre. Pulsene stråler ut som ekene i et hjul, og bredden på disse pulsene kan være mellom 3,5 og 7 grader for en småbåtradar. Jo smalere puls, desto bedre skilleevne.

Det er viktig å kjenne til de forholdene som setter begrensningene. Når vi snakker om skilleevne, må vi selv skille mellom to begreper:
Skilleevne i peiling.
Evnen til å skille mellom to objekter som ligger nær hverandre avhenger av båndbredden. Dersom vinkelen mellom objektene ligger innenfor vinkelen på radarstrålen, vil pulsen treffe begge samtidig. Da får du ett sammenfallende ekko.
Skilling i avstand.
Evnen til å skille mellom to objekter som ligger på linje bak hverandre er avhengig av pulslengden, altså “varigheten”. Ligger gjenstandene så nær hverandre som halvparten av den distansene som radarstrålen tilbakelegger i løpet av én pulslengde, vil de to objektene treffes av pulsen samtidig. Radaren tolker dem da som ett ekko.
Minste lesbare avstand
Mottakeren blokkeres hver gang en puls sendes ut. Dersom ekko fra pulsen rekker tilbake før den er ferdig utsendt, vil altså mottakeren ikke registrere den. I praksis vil minste lesbare avstand være noe større enn radarens evne til å skille i avstand (se ovenfor). Du kan kanskje få ekko så nær som 20-30 meter fra båten.

Jo kraftigere pulser og smalere stråle, desto større rekkevidde har radaren fordi energien konsentreres.
Teoretisk ”ser” radaren så langt som til horisonten, og denne flytter seg utover med økende antennehøyde.
Radarbølger er rettlinjet, nesten som lysstråler, men de avbøyes noe og følger jordens krumning til en viss grad. Radaren kan derfor oppdage objekter som ligger et stykke bak horisonten.
En storskipsradar kan ha en effektiv rekkevidde på 50 nautiske mil eller mer, mens en småbåtradar sjelden er ordentlig effektiv ut over 8 nautiske mil, selv om den er spesifisert til 16 mil eller mer.
Materialer som leder elektrisk strøm er vanligvis gode reflektorer, mens tre og is reflekterer dårligere. En plastbåt har et middels godt ekko, selv om materialet ikke er ledende. Det som gir det beste ekkoet på en seilbåt er faktisk riggen og seilene, særlig hvis de er våte. En stål- eller aluminiumsbåt reflekterer godt, mene en trebåt gir dårligere ekko.
Det kan være en skremmende opplevelse å stå på broen til et skip og se hvor lett småbåtene forsvinner på radarskjermen. De som har livet kjært, opptrer som om de ikke blir sett av store båter. (Ellers er det et kjent fenomen at ”nyttetrafiken” går rett fram, uansett sjøveisreglene.)
I praksis viser det seg at de enkleste radarreflektorene har lite å gi. Det sikreste for en småbåt er å investere i en mer avansert radarreflektor eller til og med en transponder som aktivt sender radarsignalene tilbake.
Sjømerker, både faste og flytende, kommer forholdsvis godt opp på radarskjermen når de kommer nær nok. Mange av dem er dessuten forsynt med radarreflektor, og enkelte med transponder.
På ellers rolig vann vil selv en liten radar kunne registrere brått fra frittliggende grunner hvis du bruker gain-kontrollen riktig.

Radaren trenger et lesbart ekko tilbake til antennen. Mange objekter er så absorberende, eller de har så dårlig refleksjon, at ekkoet blir for svakt til å vises på skjermen.
Objekter vil lett kunne skygge for hverandre. Dette gjelder særlig kystformasjoner.
Objekter som ligger nær hverandre, både i bredden og i dybden, kan smelte sammen til ett ekko.
Høye objekter vises lettere enn lave. Du ser for eksempel ofte høyt land bakom før du ser kysten.
Atmosfæriske forhold som fuktig luft absorberer noe av energien slik at radaren får nedsatt rekkevidde.
Objekter som befinner seg i blindsoner fra overbygg, master o.l. gir ikke ekko.
Det kan oppstå falske ekko ved at stråler som treffer gjenstander om bord kastes videre derfra. Når disse strålene reflekteres fra et objekt, kan de gå samme vei tilbake. Resultatet blir et falsk ekko på skjermen. I slike tilfeller opptrer to ekko, i samme distanse, men på forskjellig sted – ett sant og ett falsk.
Radaren kan forstyrres av andre radarer (interferens).
Ekko fra sjø og nedbør kan være så sterke at de skjuler andre ekko.

Energien fra en kraftig radarantenne er så stor at det er farlig å oppholde seg helt nær den. Øynene kan bli “kokt” som i en mikrobølgeovn. Også hjernen kan skades. Selv en småbåtradar i bruk er farlig når avstanden til antennen blir mindre enn en halv til én meter. Instrumentene arbeider dessuten med høyspenning, og berøring av indre deler kan være forbundet med livsfare når det står strøm på apparatet.

A og B
Innstilling av mottakeren – Tune – skjer til du får sterkest mulig signal (bilde på skjermen)

C og D
Når mottakeren er innstilt, kan bildet være grodd igjen. Da stiller du Gain til bildet blir klart og du ser alle ekko. Et ørlite ”støydryss” på skjermen markerer optimalt innstilt gain.

E
Du kan se regnbyger på radarskjermen (så kan du også vite når regnet slutter!) Stiller du Rain Clutter eller tilsvarende, kan du få regnekkoet til å forsvinne, men vær oppmerksom på at du også kan eliminere andre ekko som ligger i regnbygen dersom du er for hard på kontrollen. Det samme gjelder sjøekko – Sea Clutter. Begge disse innstillingene bør altså brukes med forsiktighet.

F
Her ser du bruken av elektronisk peilelinjal – EBL – til to objekter akterut, og du ser den relative peilingen til dem nederst på skjermen.

G
Her ser du bruk av elektroniske avstandsringer – VRM – og EBL sammen. Her er VRM1 og EBL1 lagt over ekko A. Når VRM2 og EBL2 legges over ekko B, kan du lese avstanden mellom A og B.

H
Du kan stille bildet ut av senter, enten rett forover, eller som her, langs en peilelinjal – EBL.

I og J
Du kan definere et alarmområde ved å bruke to EBL og to VRM. Skulle det dukke opp et ekko i dette området, vil du høre en alarm.