På seilas i himmelen

Hvordan kom skipet inn i kirken? Hvordan har all symbolikken omkring kirkeskipet oppstått? For å si det med Fredrik Stabels omskrevne bibelsted: Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Tekst og foto: SVERRE KOXVOLD

'Og titt som smågutt jeg drømte
meg med i skipets seilas
fra salme og andakt jeg rømte
og balet med reving og bras.'
Conrad Ruud
Barn drømte seg langt vekk når de i gamle dager satt på harde benker under lange prekener. Hva var bedre enn å følge fantasien på de åpne hav? Havet kunne jo også by på ”gull og grønne skoger”!
-Det var likevel ikke derfor kirkeskipene ble hengt opp, sier Øivind Johansen, som er prosjektleder i Norsk Forlishistorisk Forening, NFF. -Kystbefolkningen visste mye om skip og seiling. Alle hadde noen i familien som var på havet. Mange bønner ble sendt oppover for å styrke de som var der ute, slik at de kunne komme trygt hjem til sine kjære. Det var livsviktig at forsørgeren kom tilbake og helst med god fangst og handel.

Symbolikk

Øivind Johansen forteller at prestene brukte mye symbolikk fra kirkeskipet. Som f.eks at menigheten var mannskapet om bord og alle måtte trå til med lange økter. Seilet ble den kristne tro og vinden Den Hellige Ånd som fylte seilet og bar skipet fremover. Guds Ord, kompasset, ville lede oss over det opprørte hav. Og bar det mot land i usikker vind, var det betryggende å ha ankeret som representerte håpet. Ankerkjettingen, bønnen, leder til Guds trofasthet.
Øivind Johansen har gjort mye for å sette seg inn i temaet. NFF retter sin virksomhet mot maritim historieforskning og studiene av kirkeskip viser foreningens bredde. Det er blitt mange kirkebesøk de siste årene, og enda mer tid på bibliotek og arkiver for å finne historiene bak de forskjellige skipene. Alt stoffet har han samlet til en bok som er på beddingen. Den omhandler generelt hele Norge og detaljer for de 22 kirkeskip i Aust-Agder fylke.
-Halvparten av fylkets kirker har et skip i taket, og det reflekterer våre sterke maritime røtter. Dette er likevel ikke noe helnorsk fenomen. De fleste land i Europa har samme tradisjon. Både katolske og protestantiske. I Danmark er det hele 11 skip i en kirke. Her i Aust-Agder har vi både Dypvåg og Fævik kirker med to skip hver, sier han.
Noen av skipene er flere hundre år gamle og trenger sårt til renhold og renovasjon. De henger der i mørket og er kanskje ikke så lette å se. Han forteller at da han ringte en prest for å høre om de hadde et skip i kirken, ba presten ham om å vente mens han sjekket det!

Prakteksemplarer i Grimstad

Det er heldigvis mange flotte eksemplarer bevart. Som Grimstads ”Guldregn”, en 2 1/2 meter lang herlighet. Eide kirkes ”Haabet” ble innkjøpt i 1967 med en pengegave fra et anonymt eldre ektepar som takk til foreldre og andre de mente hadde hjulpet dem på rett vei over livets hav og trygt inn i himmelens havn. Skuta er en modell av ”Herkules” som ble blåst på land ved Ship Island i Mexicogulfen under en forrykende orkan i 1906. 18 andre norske skip forliste i samme orkanen. ”Herkulus” ble omdøpt til ”Haabet” som igjen viser kirkens behov for å symbolisere det religiøse der hun henger under himlingen med baugspydet pekende mot alteret.
På slutten av 1800-tallet mente mange at kirkene ikke skulle pyntes, fordi det tok bort konsentrasjonen fra selve budskapet. Kirkevegger ble malt grå og ribbet for kunstverk. Kirkeskip ble satt på loft eller gitt til unger som leker. Bare en kirke i Aust-Agder fikk sitt opprinnelige kirkeskip tilbake. Mange av skipene er derfor fra vårt århundrede.
Øivind Johansens arbeide med å katalogisere, forklare og vekke interese for Aust-Agders kirkeskip er derfor av stor kulturhistorisk betydning. Uten slike ildsjeler ville vi lett miste denne lenken til vår fortid.
'Slik seiler min barndsoms skute
og tanken har visdoms gavn
som den skal vi seile der ute
om vi vil nå frelst i havn'
Conrad Ruud