LETTVINT: Lettere å overlate vraket til det offentlige enn å håndtere det selv, sier en oppgitt Kjetil Svelland i Kambo Marine som i 2020 samlet inn 260 tonn båtvrak fra Oslofjorden. FOTO: BJØRN HEIDENSTRØM
LETTVINT: Lettere å overlate vraket til det offentlige enn å håndtere det selv, sier en oppgitt Kjetil Svelland i Kambo Marine som i 2020 samlet inn 260 tonn båtvrak fra Oslofjorden. FOTO: BJØRN HEIDENSTRØM

260 tonn «bare toppen av isfjellet»

I fjor hentet Kambo Marina ut 260 tonn vrakgods fra Indre Oslofjord. Det er bare toppen av isfjellet av hva som finnes av havarerte, henlagte fritidsbåter i Norge. «Dette viser at systemet svikter», sier Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond.

Publisert Sist oppdatert

-Disse båtene ble samlet inn kun i indre Oslofjord. Det sier oss at det må finnes veldig mange tonn utrangerte plastbåter under overflaten langs hele den norske kystlinja. Vi har bare sett en liten flik av dette plastproblemet, sier prosjektforvalter Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond til Båtmagasinet.

Én million i støtte

Handelens Miljøfond støttet i fjor sommer og høst Kambo-prosjektet med i overkant av én million kroner. Fondets midler kommer fra en kontingent på 50 øre per plastbærepose som kjøpes eller selges i Norge.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt abonnement - 49 kroner per måned, første måned gratis

Bestill her

Digitalt abonnement - 495 kroner per år

Bestill her

Total abonnement - 949 kroner per år

Bestill her

Powered by Labrador CMS