Innfør vrakpant

Publisert Sist oppdatert

Utrangerte fritidsbåter er et voksende problem. De siste årene har vi sett mange eksempler på båter som er forlatt ved brygger og i båthavner. Utenfor vårt eget kontor i Asker sank en båt sist vinter. Vi la ut bilder av båten på internett, men ingen eier meldte seg. Til slutt måtte Asker Marina berge båten for egen regning.

De neste ti årene vil problemer med gamle båter vokse betraktelig. Store deler av dagens fritidsbåtflåte på ca en million båter er bygget etter 1970. Særlig på 80-tallet og i tiåret frem til 2008 ble det solgt mange båter her i landet. Miljødirektoratet anslår at 44 år er den statistiske levealderen til en båt.

Mens det i dag kun er fire prosent av fritidsbåtflåten som er mer enn 44 år gammel, vil tallet om ti år være 19 prosent. I dag skrotes 3000-4000 fritidsbåter hvert år. Med en raskt aldrende fritidsbåtflåte vil antallet båter som må skrotes vokse til 15 000 i løpet av kun tre år, mener man i direktoratet. Derfor haster det med å få på plass ordninger som gjør det mulig å håndtere problemet på en ordentlig måte. For båteierne. For bransjen. Og for miljøet.

I dag finnes det ingen mottaksordning for utrangerte båter over 6,5 meter (ca 21 fot). Mindre båter kan dumpens på ordinære avfallsmottak mot en avgift, men så langt Båtliv har klart å ta rede på er det i praksis ikke så mange båter som i dag havner på søppeldynga.

Det kan være et problem at folk kvier seg for å måtte betale for å skrote en gammel båt. Men det virkelige problemet er jo at det ikke finnes noen mottak for større båter. Her begynner det nå å haste. Ellers vil folk løse problemet på egne måter, som kan innebære å brenne eller å senke gamle båter. Når man vet at gamle båter kan inneholde bly, kadmium, asbest, PCB og olje, skjønner man jo at dette ikke er noen gunstig løsning.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra Miljøvendepartementet å lage en utredning, som skal være ferdig til februar neste år. Finansiering av skrotingen er en hovedutfordring, ifølge rådgiver Bent Ringvold i direktoratet. Han antyder en løsning hvor myndighetene bidrar med finansiering av mottaksanlegg i en oppstartsfase, men hvor ansvaret for å drifte mottakene vil ligge hos bransjen.

Det vil være kostbart å bygge ut mottaksanlegg for større båter i et omfang som gjør det praktisk egnet for båtfolk å levere inn båter til skroting. Men dette må gjøres. Og man må ha insentiver som gjør at folk ønsker å vrake de gamle båtene. Vrakpant på biler er en løsning som har fungert godt i mange år.

Nå må bransje og myndigheter gå sammen om en god løsning for båter. Vår anbefaling er klar: Innfør vrakpant på båter.