På talefot med havets kardinal

Jeg har vokst opp på en liten øy i havgapet. Her og langs kysten er hummeren vårt sorte gull. Septembers siste kalenderdag var alltid hektisk, og fedre fløy rundt med tau, blåser og stinkende dunker med halvråtten og saltet fisk. Alle ville vi ha hummer – store som små!

Etter at tre-teinene hadde trutnet i noen uker, og den siste boblen hadde forlatt treverket, var de klare. På nær sagt alle båtdekk og brygger stod teiner og blåser stablet og klare. Som de fleste gutter på øya kunne jeg knapt vente med å lage mine egne teiner og fange mine egne hummere!

Tradisjonsrikt fiske

Hummeren i sin røde drakt har ikke alltid vært like ettertraktet blant menigmann som den delikatessen den anses å være i dag. I flere hundre år og frem til tidlig på nittitallet, var det kun den ”dannede klasse” som fant det nødvendig å betale dyrt for hummerens hvite kjøtt og saftige smak.

Eksporten av hummer var en sikker inntekt for utallige husstander langs hele Sør- og Vest-Norge, og takket være den enkle fangstformen som er lik den vi bruker i dag – kunne alle fiske hummer og levere til de mange hummer-mottakene.

Hummerfiskeren lagde teinene selv. Sommeren gikk med til å fiske agn til saltdunken, og blåsene ble malt med gjenkjennende fargekombinasjoner for å skille dem fra de andre.

Selv om effektive og tilgjengelige skotteteiner i stor grad har tatt over for teinebygging, er fortsatt de som fisker hummer, blant de mest organiserte hobbyfiskerne vi har. De gjør mye forarbeid, og planlegger ofte fisket sitt i uker og måneder før startsignalet smeller – nøyaktig klokken 08:00 den 1. oktober. År etter år.

Slik forbereder du deg

Halve opplevelsen og gleden ved hummerfiske er alle forberedelsene, håpet om stor-hummeren og hummerfesten med imponerte venner og familie. Det å treffe likesinnede for å utveksle erfaringer, fiskeplasser og mimre om fjorårets sesong er med på å løfte forventningene og styrke hummerfisket som en familievennlig, sosial og sterk tradisjon.

Gjør jobben riktig og i takt med historisk sus, glede og god samvittighet. Ta alt etappevis, start med agnfisket. Om sommeren, mens fjorden bugner av makrell, sild, berggylte og annet, fyller du dunken eller fryseren for hele sesongen!

Kveldene kan du bruke på å knyte tau, klargjøre blåser og studere sjøkart. Noen kaffekopper og samlinger med likesinnede er hyggelige forberedelsessermonier. Har du brukt sommeren og høsten på å forberede deg, vil du trolig få langt flere hummere, og fisket vil gi deg en større helhetlig opplevelse og innsikt.

Høstens jag og mas

Fiske med ti teiner krever sin mann om alt skal gjøres riktig og lovlig. Det er ikke lov å trekke i mørket, og med jobb og korte dager må man ha god flyt og kanskje begynne å trekke annenhver dag, eller sette teinene i grupper nær hverandre for å rekke over alle.

Det som tar lengst tid, er å bytte agn. Om du har 20 utskiftbare agnposer, kan du fylle dem hjemme og bytte dem kjapt når du er ute. Slik trenger du ikke engang å ta med agnbøtta.

Finn kardinalens grotte

Hummer kan du fiske nesten overalt på om lag 5 til 40 meter. Hummeren står grunnest i starten av fisket, og trekker dypere i takt med at temperaturen synker utover høsten.

En grunne, en båe eller en steinrøys på riktig dyp, nær land, er nesten garantert å holde på hummer. Er det fjell og god vannkvalitet, kan du få hummer på de fleste bunnforhold, selv på gjørmebunn inne i fjordene.

Hummeren er først og fremst aktiv på natten og i skumringen. Den har gjerne en eller flere grotter og gjemmesteder hvor den trekker bort på dagtid. Her ligger den med klørne og følehornene i åpningen og venter på at nattemørket skal senke seg og dens nattlige vandringer på jakt etter virvelløse bunndyr og andre døde skapninger kan starte.

Råttent eller ferskt agn?

En av de meste omdiskuterte temaene blant hummerfiskere er agnet. Noen vil ha det nærmest råttent for å slippe unna krabbene, mens andre foretrekker ferskt agn som er fisket med stang eller garn dagen før trekket.

Her strides de lærde, og det finnes mange varianter og miksturer av død og fordervelse som brygges i boder og garasjer på sensommeren. Et annet tema er hvilken fiskeart som fisker best. Noen sverger til berggylte, andre til sild eller makrell. Noen bruker til og med tunfisk og kattemat på boks som de stikker hull i og slipper ned i agnposen.

For de fleste er dette en grei huskeregel: Bruk ferskt eller salt agn inne i fjordene, men hold deg til saltet ute på havet, hvor krabbene er dominerende med ferskt agn. Husk at regelen er at det meste fungerer! Prøv deg frem. Kanskje du finner din egen favoritt?

Trekk og gjenutsetting av teiner

Det viktigste når du setter en teine, er at du har tro på plassen, og at du er sikker på at du ikke kan miste den. Avhengig av hvor mange teiner du fisker med, så kan du variere litt på områder og fiskedyp. Du lærer deg fort hvor du skal satse, og hvilke områder hvor du har suksess.

Ikke flytt teinene hver dag. Det er ikke nødvendig, og er mye ekstra jobb. Det har heller ikke vist seg å gi mer hummer. Lytt til andre på sjøen og lær deg plassene lokalt der du bor. Fiske fra 15 til 25 meter er stort sett trygt fiskedyp sesongen igjennom.

Når teina har nådd bunnen, trekker du den mot fjellsiden eller mot grunnere vann. Du kjenner om den står på stein eller stopper i kanten av grunna. Da står den perfekt, og blåsene kan hives på sjøen.

Med dagens ekkolodd, håndholdt GPS eller kartapper på telefon og nettbrett er det lett å merke av waypoints og registrere eventuell fangst med navn og dato. Det lønner seg å få innøvd en rutine på å merke av i kartløsningen din alle teinene når de settes. Trykker du på ”Mark”, får du et nummer. De siste ti nummerne på skjermen er teinene fra forrige trekk, og så videre.

Teiner og blåser

Før var også teiner et stort tema. Skulle man bruke drivved eller fersk ved i teinene? Er trådteiner bedre enn tre? Med inntoget av skotteteiner på markedet er det ikke tvil. Disse fisker overlegent de andre, og med varmgalvanisert stål varer de i årevis om du ikke mister dem eller de blir stjålet. De to vanligste variantene har to innganger, og veier 9-11 kg for fritidsfiskere eller 15-18 kg for dem med teinehalere eller store muskler. Prisen fra 500 til 900 kroner er avhengig av vekt, polstring og tykkelsen på bindetråden.

For dem som fisker på hyller og på toppen av grunner omringet av store dyp, er det stor fare for at teinen flytter seg i strømmen og stuper ned. Da er en dobbel eller trippel blåse med synketau eller et søkke imellom nødvendig. Det bør være 3-10 meter mellom disse, avhengig av hvor du fisker.

5-10 meter over teina må du sette inn en flottør eller bruke flyteline nederst. Den holder tauet ned til teina flytende og stramt. Da surrer det seg ikke fast i teina eller i stein. Vi anbefaler alle å bruke «spøkelsestråd» på teinelokket. Det løsner noen måneder etter hummersesongen, og hindrer at teinene dreper om de mistes!

Håndtering av fangsten

Det er like viktig å vite hvordan du oppbevarer hummer i en samleteine som det å fiske den. Først og fremst er det enkleste å kjøpe en tilpasset samleteine med eller uten skillevegg for hummer/krabber. Disse kan du senke ned noen meter i vannet, og faren for stjeling eller forfrosne hummer i kaldt overflatevann, er minimal. I områder med mye overflate-ferskvann etter høstregn eller i nærheten av brakkvann eller elveutløp må samleteina ekstra dypt.

Om du slipper inn hummere uten samlede klør, eller ikke mater dem, dreper de hverandre og spiser opp de svakeste først. Skill alltid krabber og hummer. De er ikke bestevenner. Verken i sjøen eller i samleteina.

Kast derfor alltid oppi godt med mat og litt blæretang. Da går det fint og du har deilig hummer tilgjengelig til flere hummerfester! All oppbevaring av hummer etter 1. januar er også ulovlig. Så har du noen ekstra, er det kanskje en god idé med hummerfest på nyttårsaften?