Inn i naturen uten lov

Hva skjer når menneskeskapte objekter plasseres i naturen? Og er det mulig å få til et samspill mellom disse objektene og naturen – slik at det ikke blir noe skille mellom dem?

Skal vi tolke fotografen Ole Brodersen, bildene hans og hva han selv sier, så er dette noe av poenget ved fotoutstillingen han for tiden har i Galleri Qvale i Oslo. Bildene er tatt i Lyngør, og knyttes navnet Brodersen til Lyngør, vil mange båtmennesker vite at dette har noe med seilmaker Fredrik Brodersen å gjøre. Familien til seilmakerens kone, Betty-Ann, har hatt tilhold på Lyngør i 12 generasjoner.

Mennesket og naturen

Og Ole Brodersen er en av dem; han er seilmakerens sønn som har viet seg til kunstfotografering. Helt siden han var liten har han vandret med fotoapparatet i strandkanten i sine hjemtrakter, og dette foto-prosjektet startet han i 2011. Ole ville utforske møtet mellom mennesket og naturen.

Med seg har han hatt objekter fra farens seilmakerloft; det være seg isopor, seilduk eller tauverk. Dette har han igjen satt sammen med flåter, flagg og drager, og så har han latt naturkreftene rå mens han har tatt bildene – gjerne på lange eksponeringstider slik at han har kunnet fange bevegelsene. I tillegg kan han ha tilsatt effekter som led-lys, stjerneskudd eller andre lyskilder, markører som han kaller dem.

Naturen tar kontroll

«Han lar naturen ta kontroll over markørene, og bølger, vind og tidevann er med på å forme resultatet. Resten av prosessen har Brodersen full kontroll på. Han jobber kun analogt og med storformatkamera. For å skape bildene sine benytter han seg av en lukkertid som kan være opptil 45 minutter. På denne måten får man et slags bilde av tiden og av det som har skjedd foran kameraet. Magien skjer i skjæringspunktet mellom fotografiapparatet, den uberørte naturen og de menneskeskapte objektene», skriver galleriet i sin omtale av utstillingen.

[Videoen under forteller litt om hvordan Ole Brodersen arbeider]

Behind the scenes III - "Trespassing" from Ole Brodersen on Vimeo.

«Trespassing» heter utstillingen, som ble åpnet 18. februar og som henger oppe til 17. april. «Trespassing» betyr noe sånt som eiendomskrenkelse eller adgang forbudt, og utstillingen viser at det faktisk kan bli noe fint ut av denne krenkelsen – om det gjøres på en ydmyk og nennsom måte.