Utslipp av urenset kloakk og avrenning fra jordbruket fører til veskt av slimalger som lurv i sjøen. Den kan kvele fjordene og er svært skadelig for kysttorsk og andre fisker fordi den kan dekke over og kvele ålegressenger og tareskoger som fiskene er avhengige av.
Utslipp av urenset kloakk og avrenning fra jordbruket fører til veskt av slimalger som lurv i sjøen. Den kan kvele fjordene og er svært skadelig for kysttorsk og andre fisker fordi den kan dekke over og kvele ålegressenger og tareskoger som fiskene er avhengige av.

Testdugnad mot nitrogenutslipp

Det slippes ut over dobbelt så mye nitrogen i Oslofjorden som for 100 år siden, og nesten ingen avløpsanlegg i fjordens nedbørsfelt har effektiv nitrogenfjerning. Nå mobiliserer Naturvernforbundet medlemmer i hele regionen til å spore opp lokale utslippskilder. 

En fersk rapport påpeker at rundt 80 000 små avløpsanlegg og avrenning fra tusenvis av kilder forurenser Oslofjorden med store mengder nitrogen. 

 – Vi greier ikke å redde Oslofjorden om vi ikke gjør noe med disse utslippene. Vi må avdekke kildene til nitrogenforurensning lokalt, og vi kommer til å være utålmodige pådrivere for tiltak som stopper forurensningen, sier Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

Nitrogen en av hovedårsakene

Utslipp av nitrogen er en av hovedårsakene til problemene Oslofjorden opplever med algeoppblomstring, oksygensvikt i bunnvannet, tap av tareskog og ålegressenger og store endringer i biologisk mangfold. Blant annet har torskebestanden nærmest kollapset i løpet av de siste 15 årene. Ifølge en NIVA-rapport fra 2024 kommer 43 prosent av nitrogenet fra jordbruk, 32 prosent kommer fra avløp og tre prosent fra industri.

I rapporten som Bergfald Miljørådgivere har laget på oppdrag fra Naturvernforbundet viser at én av utfordringene er at nitrogenutslipp kommer fra et så stort antall spredte kilder:

- gjødsling og avrenning fra jordbruk
- overvann og feilkoblinger i avløpsnett
- rundt 80 000 små avløpsanlegg uten nitrogenrensing
- aktivitet i skogbruk og utbygging i strandsonen

Fra Røros til Agder

Oslofjordens nedbørsfelt strekker seg dessuten helt fra Røros i nord, til svenskegrensen i øst og ned til Agder i sørvest. Rundt halvparten av Norges befolkning bor i området. Her er det store vassdrag som Glomma, Drammenselva, Skiensvassdraget og Haldenvassdraget som sammen med en rekke andre elver frakter med seg avrenning. 

Det betyr at gjødsel fra et jorde i Alvdal i Innlandet eller avrenning etter hogst langs en elv i Dalen i Telemark til slutt havner i den hardt pressede fjorden.

Starter jakten på nitrogenet

Naturvernforbundet mobiliserer nå medlemmer i hele nedbørsfeltet til å spore opp lokale kilder til utslippene. Sammen med Bergfald Miljørådgivere har organisasjonen fått laget et prøvetakingssett og alle lokallag i nedbørsfeltet tilbys opplæring og utstyr til å påvise kilder som må tas tak i. 

 – Tiltakene mot de mange små lokale kildene kan samlet gi stor effekt, og de er ofte kostnadseffektive og raske å gjennomføre. Vi tar nå fatt på oppgaven å finne alle kildene til nitrogenforurensning. Mye må gjøres av det offentlige, men vi kan hjelpe til med å finne kildene og løfte dette opp på agendaen, slutter fagrådgiver Tuva Løkse.