RS innrømmer feil og stanser med redningsdykk etter dødsulykke
En intern granskningsrapport etter dødsulykken i Nappstraumen i fjor avslører store mangler i Redningsselskapets sikkerhetsrutiner og opplæring. Det fører til kraftige grep.
Annonse
Fredag den 26. september 2025 gikk en båt med sju fisketurister ombord rundt i Nappstraumen i Lofoten. To personer omkom: Adrian Willyson Brask, som tjenestegjorde på RS 125 «Det Norske Veritas», og 11 år gamle Ebba Thorstenson fra Sverige. Som eneste dykkerressurs på stedet mistet Brask livet i et forsøk på å redde den 11 år gammel jenta, som var innesperret under vann.
Mens den offisielle rapporten fra Statens havarikommisjon lar vente på seg, har Redningsselskapet (RS) nå lagt frem konklusjonene fra sin egen undersøkelsesgruppe (RUG). Rapporten feller en uvanlig hard dom over organisasjonens eget sikkerhets- og styringssystem.
Rapporten slår fast at mannskapet ble satt i en situasjon de verken hadde trening, rammer eller utstyr for å håndtere på en trygg måte.
– Vi har ikke gitt nødvendige forutsetninger for å løse oppdragene trygt. Det ansvaret ligger hos ledelsen, ikke hos dem som var på jobb den skjebnesvangre dagen, sier generalsekretær Janne Oddaker i en pressemelding.
Annonse
Hun understreker at mannskapet befant seg i en ekstrem og livstruende situasjon, under et enormt tidspress.
– De rykket ut til en ekstraordinær, akutt og livstruende situasjon, og gjorde sitt beste for å redde liv. Vi har full tillit til dem, sier Oddaker.
Mangler på flere nivåer
Den interne gjennomgangen peker på en rekke kritiske punkter der sikkerheten og systemene sviktet i forkant av og under ulykken:
Annonse
Uklare rammer: Prosedyreverket for dykking åpnet i praksis for redningsdykk, selv om dykkerne ikke hadde opplæring i dette.
Manglende trening: Lovpålagte dykkerøvelser og utsjekk på utstyr var mangelfullt. Stikkprøver viser at dette også gjelder resten av flåten.
Sikkerhetsbarrierer brutt: Under den aktuelle utrykningen var ikke dykkerkommunikasjonen ladet, sjekklister ble ikke brukt, og beredskapsdykkeren var ikke påkledd og klar.
Svak beredskap på land: Varslingsplikten var uklar, og beredskapsvakten på land fikk først vite om hendelsen etter at dykkeren var i nød.
Slutt på redningsdykking – slik påvirkes båtfolket
For fritidsbåteiere og fiskeflåten vil funnene få en svært konkret konsekvens i fremtiden. Som følge av ulykken setter Redningsselskapet nå en endelig stopper for alle redningsdykk. Frem til nå har all dykkeaktivitet i RS vært stanset midlertidig, men når dykkerne gradvis kommer tilbake i tjeneste skøyte for skøyte, blir det under et helt nytt og langt strengere regime.
Nødrett skal ikke lenger brukes som grunnlag for organisering og planlegging av dykkervirksomhet. Fremover vil Redningsselskapet kun tilby lette arbeidsdykk i kontrollerte omgivelser – eksempelvis for å fjerne tau i propellen eller for å utføre skroginspeksjoner.
Ledelsen opplyser at de nå har gjennomført et omfattende forbedringsarbeid. Dette inkluderer skjerpede formelle krav til kompetanse for hele dykkerlaget, nytt system for loggføring og ekstern kontroll av alt dykkerutstyr.
– For Redningsselskapet representerer ulykken et før og et etter. Når dykkingen gjenopptas, skal det skje i tråd med alle gjeldende regler og på et høyere sikkerhetsnivå enn noen gang, fastslår Oddaker meldingen.
