Bygde plattgatter-yacht inspirert av Furuholmen

– Ikke spør hva det har kostet eller hvor mange timer som ligger bak. Det er ikke viktig. Resultatet ble bra det, om jeg skal si det selv. Det må være poenget, sier båtbyggeren fra Husvik i Tønsberg.

Jan Christophersen (75) har hatt båtdilla helt siden guttedagene, og når interessen for båt utviklet seg til trangen om å bygge noe selv, tok det litt av, kan vi si forsiktig. Yachten med det kryptiske navnet T1 duver ved den flotte brygga hjemme på eiendommen på Husvik. Hun er imidlertid ikke den eneste han har bygget. På tunet ligger også en fire fot bred 30-foter som i konstruksjon er en krysning mellom motor- og seilbåt. Ideen var å ta det beste ut av to verdener, sier han, men riggen er aldri satt på og prosjektet som sådan ser ut til å ligge i dvale.

Inspirert av Furuholmen

T1, derimot, er ship shape, en yacht han må innrømme får folk til å snu seg, både fra møtende båter og langs bryggene, når den stolt siger forbi. Kanskje ikke så rart, den er både stor og forseggjort, men samtidig bærer den et herlig preg av nostalgi. Dette er en plattgatter etter med linjer og skrogform inspirert av mesterkonstruktøren Rich. G. Furuholmens vellykkede båter fra 50-tallet - i et atskillig større format.

Jan må innrømme at det ikke er tilfeldig. Så lenge han har seilt på Vestfolds vakre fjorder har han hatt et ekstra bankende hjerte for nettopp plattgatteren.

– Det er noe med hekken og skroget som fascinerer. Ikke bare er den pen, den sklir lett i vannet og tar sjøen utmerket, sier han.

Båtbygger Berg-Olsens eiendom

For de fleste av oss er det en uoppnåelig avstand mellom det å ville og det å kunne. Jan har utnyttet sin mulighet til å realisere drømmen. For en generasjon siden kjøpte han en prakteiendom i vannkanten på Nes ved Husvik i Tønsbergfjorden, ikke et bolighus, men et sted som i fordums dager huset et av landets mest respekterte båtbyggerier, Berg-Olsens båtbyggeri.

I en tekst utgitt av Vallø og omegn Historielags leser vi at Hans Berg-Olsen etablerte sitt båtbyggeri i Nordbyen i Tønsberg 1917, men det ble flyttet hit til Søndre Nes i 1938, hvor han også bygde sin privatbolig. Mange av båtene ble bygd etter tegninger fra legenden Richard Gustav Furuholmen, og de to hadde i mange år et tett samarbeid. Båtene fra Berg-Olsen var landskjent for særdeles god finish og kvalitet. Furuholmen var derfor opptatt av å få sine konstruksjoner bygd nettopp på dette båtbyggeriet.

Sammen leverte de mange flotte båter i varierende størrelser og til flere formål. Blant annet ble det bygget flere «runabouts» til båtrace. Skipsredere var også hyppige kunder hos Berg-Olsen. Han bygde til og med båt for Sonja Hennie. Berg-Olsen var selv aktiv i båtsportmiljøet, så han hadde til fingerspissene kunnskap om hvordan et effektivt skrog skulle utformes. På det meste var det 14 mann ansatt i båtbyggeriet som var i virksomhet fram til 1980-tallet. Alt i alt ble det levert 482 trebåter fra dette berømte båtbyggeriet.

20 år siden byggestart

Det var noen år etter nedleggelsen at siviløkonom Jan Christophersen nærmest ved en tilfeldighet fikk kjøpe stedet. Det gamle industribygget ble erstattet med en moderne bolig, men likevel med den samme grunntanken som fra Berg-Olsens tid; et båtverksted med slipp i tilknytning til boligen.

– Jeg har tilbrakt mange timer der inne, smiler Jan og peker mot den store rødmalte porten på verkstedet som vender mot slippen og sjøen.

Det er nok 20 år siden ideen om å bygge en egenkonstruert plattgatter første gang dukket opp. Ikke det at en siviløkonom nødvendigvis er en god båtbygger, men med sin entusiasme og evne til å ta til seg relevant kunnskap, og ikke minst trykke på de rette knappene for å sette spisskompetansen i arbeid, gikk han uredd til verket. Sine detaljtegninger fikk han målsatt i samarbeid med Amble & Stokke. Under byggingen innledet han også et tett samarbeid med Yanmar Marine, Vestfold Elektro-Diesel og Huseklepp modellverksted.

– Byggeprosjektet ble jo et eviglangt hobbyprosjekt, men jeg satte ikke noen dato på ferdigstillelsen, sier han. Båten ble sjøsatt i 2015, men prosjektet ble i perioder satt på vent, ikke minst i forbindelse med konas sykdom og bortgang.

Sandwichkonstruksjon i epoxy

– Båten har et ekstremt solid skrog, sier han fornøyd. Dette er en sandwich-konstruksjon, bygget i epoxy, et atskillig sterkere og langt mer kostbart materiale enn polyester.

– Det er 100 prosent vanntett, forklarer han.

– Jeg har brukt det som på fagspråket kalles strikkede glassfibermatter for å gi det ekstra styrke. Skroget er meget stivt i forhold til andre konstruksjoner, sier han med innlevelse og forklarer at designet er lettdrevet og økonomisk med tanke på drivstofforbruk.

Overbygget, som er bygget i polyester, har ekstra isolering i tak som bidrar til et tørt og varmt inneklima i vintersesongen. I styrhuset er det en stor motorisert takluke med solskjerming. Dette er ingen flybrigdebåt, men den tåler mange mennesker på «soltaket».

Yanmar og drev

I et veldig romslig motorrom under det store akterdekket er det installert to 370-hesters Yanmar dieselmotorer.

– Jeg ville ha maskinene så langt akter og «utendørs» for å få en så stille gange som mulig. Dette supplert med mange isolerte skott har gitt det ønskede resultatet, sier han. Hele båten innvendig er delt opp i seksjoner med vanntette skott. Hver seksjon har egen pumpe i et raffinert pumpesystem slik at hver seksjon separat kan lenses om det skulle bli lekkasje. I motorrommet ser vi også en spesialkonstruert løftejigg for motorene.

– Du vet aldri hva som kan skje i en båt, så det gjelder å forberede seg på alle eventualiteter, sier han.

- Hvorfor hekkaggregater på en så stor og tung båt?

– Tung og tung, med sine 14 000 kilo veier hun atskillig mindre enn sammenlignbare cruisere fra anerkjente verft. Jeg vil si at hun er lett. Med drev kan jeg dra størst mulig nytte ut av plattgatteres konstruksjon. Jeg innrømmer at Yanmarfolkene utviste en smule skepsis da vi startet på det, men de var over seg av begeistring når de opplevde resultatet, smiler han. Skuta skal ha en toppfart på 30 knop.

Kvalitet fremfor garnityr

God takhøyde, store og luftige rom og fine mahognidetaljer preger den solide yachten. Det er lagt mer vekt på soliditet og kvalitet enn raffinert styling og garnityr. Den har tre gode lugarer, to elektriske toaletter i to baderom, dusj på bad og på akterdekk.

Jan må innrømme at yachten ikke blir brukt så mye som ønsket. Hun har kun 170 timer på telleren. Det har nok en sammenheng med konas bortgang.

– Så har det vel også en sammenheng med at det viktigste for meg har vært å skape noe, og lykkes i prosessen. Sånn sett er jeg ved målet. Hun er lagt ut for salg, medgir han. Sønnen har overtatt eiendommen. Jan har flyttet til leilighet og erkjenner at den mest produktive tiden av livet er et tilbakelagt stadium.

– Alt har sin tid, sier han vemodig.

– Men navnet, Jan, «T1 av Neshavn», det er noen iskalde greier. Kan du forklare?

– Sønnen min er i reklamebransjen. Jeg ba han finne et navn og få det på hekken. Jeg også måtte spørre ham om hva den T-en betyr, smiler han, og forklarer:

- «T» står for tull. Med tull mente han vel at jeg var litt gal som setter i gang med sånne «one off»-prosjekter. Men jeg er stolt av denne båten, jeg. Det er absolutt ikke tull, smiler Jan Christophersen.