Solceller redder komforten

Mange av problemene vi har i moderne båter er knyttet til båtens elanlegg og lading. Solcelleanlegg holder batteriene ved like og gir deg tilgang til strøm, også når båten befinner seg langt fra ledningsnettet og batteriene er flate.

Et solcelleanlegg er relativt enkelt å montere, og i de siste årene har også prisen blitt hyggelig. I denne artikkelen ser vi på valg av anlegg, montering og erfaring fra en sommers bruk. Panelet på 100 watt koster 2500 kroner. I tillegg kommer en laderegulator. Jeg kjøpte en avansert slik til 1600 kroner. I tillegg kommer det kabler og kontakter for noen hundrelapper.

Jo større, jo bedre

Solcellepanel dekker ikke ubegrenset strømforbruk, men holder batteriene toppladet når båten ikke brukes, og kan gi verdifull strøm når det er begrenset tilgang til landstrøm. Jo større areal, jo bedre, men det er ofte en praktisk begrensning av hva det er plass til. Mange er også opptatt av det estetiske.

Jeg har båten liggende til brygge på hytte uten strøm deler av sommeren, og da blir båten et sted å lade mobiler og kamera. Med et nytt solcellepanel på 100 watt kan jeg også holde liv i kjøleboksen, men bare så vidt.

Det er alltid en utfordring å plassere solcellepaneler. Det ideelle er et sted hvor det aldri er skygge. Langturseilere setter dem gjerne på targabøylen bak på hekken om båten har en slik. Nå, med lettere og mer fleksible paneler, er det også mer vanlig å henge dem på utsiden av rekka.

Jeg endte opp med å plassere panelet på hyttedekket, og var heldig å få plass til et 100 watts panel, fordi jeg har en lang nedgangsluke. Her er panelet ute av veien, men det får som regel skygge fra bommen når solen gir mest energi, midt på dagen. For å redusere tapet når båten ligger ved hytta kan jeg flytte bommen to ganger i løpet av døgnet for å få maksimalt med energi, men det har jeg ikke gjort under testperioden hvor jeg har målt hva jeg i praksis får av strøm med et slikt panel.

Ikke som reklamen

Et 100 watts anlegg kan i teorien hente 100 watt i over 12 timer en norsk sommerdag. 100 watt er det samme som 7,7 Ah i et 12 volts anlegg. En slik strømmengde ville gitt 1,2 kWh med energi på batteriet, eller 100 Ah med strøm i et 12 volts anlegg. Slik er det dessverre ikke i praksis. Jeg har målt at panelet har gitt 93 watt, men det er under helt spesielle forhold. Panelet må være helt rent og vinklet rett mot sola. I praksis får jeg 40–60 watt på en god soldag, men dette er kun når solen står høyt på himmelen og når det ikke er antydning av skygge på panelet.

Mens jeg målte panelet i august oppnådde jeg 300 Wh, eller 25 Ah i løpet av en god dag, som er 1/3 av hva panelet i teorien kan gi. Skyggen fra bommen midt på dagen bidrar til at resultatet er lavere enn forventet.

Om jeg hadde justert bommen slik at det ikke ble skygge, ville jeg nok oppnådd å tilføre batteriene 400–500 Wh i løpet av døgnet.

Ut av 20 dager i august fikk vi samlet nesten 4 kWh med strøm, som gir en snittfangst på 200 Wh timer per døgn. Rent økonomisk er det bare fire kroner med norsk strømpris, men for å lade denne energimengden med dieselmotor måtte jeg kjørt i over ti timer. Motoren min har et lavt forbruk, under to liter per time, men allikevel ville det kostet et par hundrelapper.

Men om jeg hadde elmotor i båten ville jeg ikke kommet langt. Med en fart på tre knop, ville 4 kWh gitt meg energi til 10–12 nautiske mil.

Holder kjøleskapet kaldt

Mitt Waeco CU55/VD-07 kjølesystem, kjøpt nytt i 2016, har et forbruk på 1,46 A, eller 18 watt ifølge produsenten. Min erfaring er at dette stemmer bra, men er helt avhengig av bruk. Vår test i 2016 viste at strømforbruket for å kjøle ned varm mat i kjøleboksen er meget høyt, og at det krever mer energi for å få maten kald, enn å holde den kald i løpet av et døgn. Når kjøleboksen står og går trekker den 4 A, eller 50 watt.

Under testen i august, hvor båten ble brukt lite, stod kjøleboksen konstant på, mens solcellepanelet klarte jobben med å holde batteriene fulle. Dette gjaldt også i dager med overskyet vær og regn. Et 100 Watts solcellepanel gir akkurat nok strøm til å holde liv i kjøleboksen, men ikke noe særlig mer. Det kreves også gode rutiner for å holde maten kald slik at kjøleskapet ikke står og jobber unødvendig mye.

Jeg ligger maks to dager i naturhavn. Det er volumet i septiktanken som gjør at jeg ikke kan ligge lenger. Solcellepanelet gjør at jeg slipper å engste meg for flate batterier, men energimengden er minimal i forhold til hva jeg får av lading fra motoren. Det jeg får inn av strøm på en god dag via solen, tilsvarer en halvtimes motorlading, eller en time med landstrømkablen.

Ekstrapanel

Det er ikke nødvendig å fastmontere solcellepanelet. Jeg har i flere år hatt glede av et 50 watts sammenleggbart panel. Det har vært en effektiv måte å få litt ekstra strøm på, hvor jeg har flyttet panelet rundt i båten etter solens posisjon.

Det sammenleggbare panelet har jeg fortsatt, og nå har jeg satt opp en kontakt, slik at jeg kan bruke begge panelene på en gang. Disse panelene blir da koblet parallelt opp mot solcelleregulatoren som passer på at batteriet blir ladet med optimal spenning.

Slike sammenleggbare solcellepaneler kan leveres i over 100 watts størrelse, men er dyrere. En annen løsning er å ha et 100 watts panel liggende under en madrass når det ikke brukes, og legge det oppå sprayhooden eller bommen når det er behov for mer strøm.

Jeg brukte en standard sigarettenner som kontakt.

I og med at jeg kan vinkle det sammenleggbare panelet mer direkte mot sol gir det mer strøm. Med begge paneler kan jeg fint klare 100 watt, eller over 8 A.

Med denne løsningen kan jeg både holde kjøleskapet i gang og uhemmet lade elektroniske duppedingser. Det er heller ikke noe problem å bruke LED-be­lysningen under dekk.

Men ekstrapanelet blir ikke brukt mens jeg seiler slik det fastmonterte blir.

Valg av panel

Det har vært et generasjonsskifte når det gjelder solcellepanel. Vi testet fire ulike 50 watts paneler i 2016 hvorav tre var med monokrystallinske celler, og disse ga langt bedre effekt enn panelet med polykrystallinske celler. De var bedre på alt, men særlig ved skrå solvinkler og delvis overskygget panel.

Panelet jeg monterte er fra Makspower og tilhører den nye generasjonen. Erfaringene jeg har med dette panelet stemmer overens med testen jeg gjorde i 2016 hvor Sunel 50 watt-panelet fra Alternativ Energi ga mest for pengene, panelet fra Sunbeam System ga best resultat, mens panelet fra Sunwind ga høyest effekt.

Panelet fra Makspower passet tilgjengelig areal på båten perfekt. Det har også en hyggelig pris, 2500 kroner. Det er lett og nett og har to stive strømkabler, men heldigvis ikke alt for stor koblingsboks. Sunbeam Systems har en mer elegant løsning med kvadratisk kabel med pluss og minus i samme ledning, som gir en mer elegant tilkobling.

All informasjonen på mobilen

For at strømmen fra solcellene skal lade batteriet optimalt er det nødvendig med en laderegulator. Slike finnes i mange ulike prisklasser. Den enkleste lade­regulatoren får du på Biltema til under 200 kroner, men den tar maks 100 watt. Om det kobles sammen flere paneler anbefales en MPPT-laderegulator. Disse starter på 1000 kroner, og er mer avanserte. Et solcellepanel gir fra seg høyere spenning, typisk 18–20 volt. Om du da lader med 60 watt, blir det 3 A med 20 volt. En enkel laderegulator vil redusere spenningen til 13–14 volt, men du vil ikke få mer enn 3 A levert til batteriet. Med en MPPT-laderegulator blir det tatt vare på energimengden når spenningen faller, og du får levert 4,5 A.

Jeg monterte en MPPT-laderegulator fra Victron. Den håndterer en spenning opp mot 75 volt og en strømstyrke på 15 A. Den høye spenningen er attraktiv for opplegg hvor paneler kobles i serie. Det skal gi høyere effekt, men krever at alle panelene i serien står uten skygge mot solen og at de har samme effekt. Jeg koblet mine paneler parallelt som gjør at om et av panelene havner i skygge, vil ikke det ødelegge effekten av det andre panelet.

I tillegg til å ta vare på strømmen, har laderegulatoren også bluetooth. Enheten til 1600 kroner gir deg både historiske verdier og tall på hva du får av strøm på batteriet i øyeblikket, direkte på mobilen. Det er slikt moderne båtutstyr skal være. Ideelt sett burde det ha vært en felles standard for informasjon fra de ulike enhetene om bord, som hadde gjort at alt av informasjon kunne vært samlet i en elektronisk loggbok.

Laderen kan også stilles slik at litiumbatteriet ikke toppes helt, en funksjon som forlenger levetiden.

Enkel montering

Utgangspunktet for å montere solcellepanel er enkel. Det er pluss og minuskabel fra panelet til laderegulatoren, og en pluss og minusledning fra regulatoren til batteriet.

Utfordringen er å få installasjonen elegant og solid. Ledningen skal også føres fra dekk og inn i båten uten at vann følger med.

Panelet ble festet med borrelås, slik at det om ønskelit lett kan demonteres. Fordi det var antisklibelegg på lukegarasjen, måtte jeg lime fast borrelåsdelen til lukegarasjen med Tec7.

Ledningen går ned i lukegarasjen i forkant av luka, og bakover i båten, under skyveluken. Helt i bakkant boret jeg hull gjennom dekket og førte ledningene videre under takplaten.

Ved å bruke en trekkesnor fra andre enden fikk jeg ført kabelen til laderegulatoren i akterlugaren via badet. Ved nedgangsluken monterte jeg også et sigarettenner­uttak med to kabler ført tilbake til laderegulatoren, montert i samme hull.

Jeg ble anbefalt 6 mm2 kabel, som er samme tykkelse som kabelen ut av panelet. Å få to kabler av denne tykkelsen i samme hull i regulatoren var umulig, så de måtte tynnes i enden. Samme dimensjon ble brukt fra regulatoren til batteriene.