Etter 110 år kan FM-motoren snart være død

Frem til nå har ryktene om FM-motorens død vært sterkt overdrevet. Det har vært en mer eller mindre sammenhengende reise siden den første motorfabrikken ble etablert i Fredrikstad i 1910. Fortsatt lever motoren så godt som det lar seg gjøre, med eget verksted, museum og ikke minst delelager midt i det maritime miljøet langs Glomma i Fredrikstad.

Bekymret for fremtiden

Motorens fortsatte eksistens skal tilskrives ene og alene «fabrikkeier» Petter Fagerlis brennende engasjement og hans hundrevis av kunder som fortsatt setter sin ære i å holde liv i det siste hundreårets kanskje mest kjente merkevaren fra Fredrikstad.

– Men vi får se hvor lenge det varer, sier Petter Fagerli, i et litt alvorlig tonefall til Båtmagasinet. Han har passert de seksti, ønsker etter hvert å trappe ned, men har vanskelig å se for seg hvordan dette FM-verkstedet skal drives videre.

– Jeg har innpå 100 motorer, mer eller mindre intakte, som burde bevares for ettertiden, men etter utallige forsøk gir jeg snart opp å finne noen som kan ta vare på motorene. Ikke engang museer viser nevneverdig interesse for denne, etter min mening, viktige delen av Fredrikstads historie, sier han. Og det i en tid hvor det fortsatt er stor etterspørsel etter kurante reservedeler, svært mye av det kan han levere, gamle motorer som er restaurert til en standard som «godt som nye».

Unikt FM-museum

Petter overtok FM-motordelen fra Fredriksstad Motorfabrikk i 2005 med et stort og komplett delelager. Han drev de første årene fra et verksted i Moss, før han i 2010 kjøpte et gammelt industribygg i Bruksveien på Gressvik. I tillegg til salg av deler, reparasjon av gamle motorer og restaurering, har han, på grunn av sin lidenskap for disse motorene, også etablert sitt eget unike museum hvor han samler på spesielle og sjeldne motorer fra 1910 til langt opp i 70-årene. Blant klenodiene på museet er en motor, trolig fra 1910, ikke en FM, men en Slepiner bygget i Sarpsborg før Sleipner flyttet til Fredrikstad i 1912.

– Morsomt å tenke på at Sleipner er på gang med å bygge nytt moderne hovedanlegg rett over veien her, sier han.

Mange kapitler

Petter sa opp jobben sin i Luftforsvaret på begynnelsen av 2000-tallet for å rendyrke sin glødende interesse for FM-motorene. Han har alltid vært fascinert av den lange og innholdsrike historien som startet da en av de første fabrikkene ble etablert på Kråkerøy av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted.

I 1922 ble fabrikken solgt på tvangsauksjon og Fredrikstad Privatbank overtok som eiere. Året etter ble fabrikken overtatt av et nyetablert aksjeselskap ledet av Peder Sigvart Karstensen, og det nye navnet ble Fredriksstad Motorfabrikk AS. Frem til 1981, da brødrene Reinholt Andreassen overtok FM og flyttet delelageret til Sarpsborg var bedriften i familien Karstensens eie. Da motorproduksjonen opphørte i 1985 hadde bedriften produsert 22 300 båtmotorer, i all hovedsak bensindrevne, og enkelte modeller ble faktisk bygget frem til 1998.

FM-Petter samler på alt det han kan få brukt for av både defekte og hele FM-motorer. De to-sylindrede S og L-motorene er fortsatt de mest kurante og dermed lettest å skaffe deler til og kan repareres, mens derimot de gamle med en sylinder, som det er stor interesse for, er nesten mulig å oppdrive og enda vanskeligere å reprodusere fordi de var bygget som edelt håndverk med en støpeprosess som ikke lenger er mulig.

Han må utenfor landets grenser for å finne riktige reservedeler. I Sveits er det en produsent som leverer både sylinderfóringer og stempelfjærer. Støpegods han kjøpes fra Sverige, men altså til de kurante S og L-motorene. Hver høst og vår legger Petter av gårde med servicebilen sin for å bistå FM-eiere med reservedeler, klargjøring og vedlikehold.

Bygger også «nye motorer»

– Jeg er glad det fortsatt er stor interesse for motorene, og vi leverer fra én til fire «nye» motorer i året, men jeg ser ingen fremtid i dette; markedet er snevert og det skal bli stadig vanskeligere å holde liv i oss. Dette er ikke noe jeg lever av direkte, så det må spes på med annen lønn, men jeg kan ikke se for meg at det blir enklere i årene fremover. Finnes det noen ildsjeler, så skal det vurderes, sier Petter, men mest skuffet er han dog over at en så viktig del av Fredrikstads historie kan gå i glemmeboken, når ikke engang museene viser interesse for å overta hans unike motorsamling.