FM-BEKYMRET: Petter Fagerli i Fredrikstad Motorverksted er svært bekymret for FM-motorens fremtid. Ingen er interessert i å overta hans unike motorsamling. Det brenner også et blått lys for videre drift av verkstedet på Gressvik.(FOTO: AMUND RICH. LØKEN).
Etter 110 år kan FM-motoren snart være død
FM-motoren er merkevaren gjennom de siste 110-årene som har nektet å dø. Etter nesten full stopp på 80-tallet er det entusiasten Petter Fagerli (60) og hans FM-verksted på Gressvik som holder liv i klenodiet. Han vurderer å trappe ned, men frykter det verste for motorens fremtid.
Frem til nå har ryktene om FM-motorens død vært sterkt overdrevet. Det har vært en mer eller mindre sammenhengende reise siden den første motorfabrikken ble etablert i Fredrikstad i 1910. Fortsatt lever motoren så godt som det lar seg gjøre, med eget verksted, museum og ikke minst delelager midt i det maritime miljøet langs Glomma i Fredrikstad.
DELELAGER: Petter sender deler til FM-motorer verden rundt. De gamle én-sylindrede er det vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe deler til, mens S og L-modellene er langt mer kurante.(FOTO: AMUND RICH. LØKEN).
Bekymret for fremtiden
Motorens fortsatte eksistens skal tilskrives ene og alene «fabrikkeier» Petter Fagerlis brennende engasjement og hans hundrevis av kunder som fortsatt setter sin ære i å holde liv i det siste hundreårets kanskje mest kjente merkevaren fra Fredrikstad.
– Men vi får se hvor lenge det varer, sier Petter Fagerli, i et litt alvorlig tonefall til Båtmagasinet. Han har passert de seksti, ønsker etter hvert å trappe ned, men har vanskelig å se for seg hvordan dette FM-verkstedet skal drives videre.
Annonse
– Jeg har innpå 100 motorer, mer eller mindre intakte, som burde bevares for ettertiden, men etter utallige forsøk gir jeg snart opp å finne noen som kan ta vare på motorene. Ikke engang museer viser nevneverdig interesse for denne, etter min mening, viktige delen av Fredrikstads historie, sier han. Og det i en tid hvor det fortsatt er stor etterspørsel etter kurante reservedeler, svært mye av det kan han levere, gamle motorer som er restaurert til en standard som «godt som nye».
Unikt FM-museum
Petter overtok FM-motordelen fra Fredriksstad Motorfabrikk i 2005 med et stort og komplett delelager. Han drev de første årene fra et verksted i Moss, før han i 2010 kjøpte et gammelt industribygg i Bruksveien på Gressvik. I tillegg til salg av deler, reparasjon av gamle motorer og restaurering, har han, på grunn av sin lidenskap for disse motorene, også etablert sitt eget unike museum hvor han samler på spesielle og sjeldne motorer fra 1910 til langt opp i 70-årene. Blant klenodiene på museet er en motor, trolig fra 1910, ikke en FM, men en Slepiner bygget i Sarpsborg før Sleipner flyttet til Fredrikstad i 1912.
– Morsomt å tenke på at Sleipner er på gang med å bygge nytt moderne hovedanlegg rett over veien her, sier han.
Annonse
SOM NYE: Hvert år selger Petter på Fredrikstad Motorverksted fra én til fire "nye" motorer. Her er fire s-modeller klargjort for levering.(FOTO: AMUND RICH. LØKEN)
Mange kapitler
Petter sa opp jobben sin i Luftforsvaret på begynnelsen av 2000-tallet for å rendyrke sin glødende interesse for FM-motorene. Han har alltid vært fascinert av den lange og innholdsrike historien som startet da en av de første fabrikkene ble etablert på Kråkerøy av Chr. Halvorsen i 1910 under navnetFredriksstad Motorverksted.
I 1922 ble fabrikken solgt på tvangsauksjon og Fredrikstad Privatbankovertok som eiere. Året etter ble fabrikken overtatt av et nyetablert aksjeselskap ledet av Peder Sigvart Karstensen, og det nye navnet bleFredriksstad Motorfabrikk AS. Frem til 1981, da brødrene Reinholt Andreassen overtok FM og flyttet delelageret til Sarpsborg var bedriften i familien Karstensens eie.Da motorproduksjonen opphørte i 1985 hadde bedriften produsert 22 300 båtmotorer, i all hovedsak bensindrevne, og enkelte modeller ble faktisk bygget frem til 1998.
DOKUMENTASJON: Petter overtok et solid "bibliotek" med tegninger av tidlige modeller og brosjyremateriell for FM-motorene. Alle som har hatt med FM-produksjonen å gjøre har lagt stor vekt på informasjon og dokumentasjon.(FOTO: AMUND RICH. LØKEN)
FM-motoren gjennom tidene
FM hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen. Type A ble produsert fra 1910 til 1959.
I 1912 lanserte FM type B, en motor. Type B ble produsert som én-sylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Mellom 1912 og 1924 ble det laget to-sylindrede motorer med T-topp, basert på den én-sylindrede B-modellen.
I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen, en stor motor for tiden, på 5 hestekrefter. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien
C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde. C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene.
Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode D og E-modellen på 1920-tallet.
På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder.
I 1930 kom den første motoren i H-serien som ble produsert i 22 år. H-serien på 7-9 hk har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side.
L-serien, lansert i 1952, var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart, magnettenning og trykksmøring.
S-serien var en modernisert utgave av L-serien og kom i 1970. Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag.
FM-Petter samler på alt det han kan få brukt for av både defekte og hele FM-motorer. De to-sylindrede S og L-motorene er fortsatt de mest kurante og dermed lettest å skaffe deler til og kan repareres, mens derimot de gamle med en sylinder, som det er stor interesse for, er nesten mulig å oppdrive og enda vanskeligere å reprodusere fordi de var bygget som edelt håndverk med en støpeprosess som ikke lenger er mulig.
SLEIPNER: En Sleipner-motor fra 1910 er en av de eldste i motorsamlingen til Petter Fagerli.(FOTO: AMUND RICH. LØKEN)
Han må utenfor landets grenser for å finne riktige reservedeler. I Sveits er det en produsent som leverer både sylinderfóringer og stempelfjærer. Støpegods han kjøpes fra Sverige, men altså til de kurante S og L-motorene. Hver høst og vår legger Petter av gårde med servicebilen sin for å bistå FM-eiere med reservedeler, klargjøring og vedlikehold.
Bygger også «nye motorer»
I BENKEN: Hjulene går rundt på Fredrikstad Motorverksted. Det står alltid en FM-motor til overhaling i benken til Petter Fagerli.(FOTO: AMUND RICH. LØKEN)
– Jeg er glad det fortsatt er stor interesse for motorene, og vi leverer fra én til fire «nye» motorer i året, men jeg ser ingen fremtid i dette; markedet er snevert og det skal bli stadig vanskeligere å holde liv i oss. Dette er ikke noe jeg lever av direkte, så det må spes på med annen lønn, men jeg kan ikke se for meg at det blir enklere i årene fremover. Finnes det noen ildsjeler, så skal det vurderes, sier Petter, men mest skuffet er han dog over at en så viktig del av Fredrikstads historie kan gå i glemmeboken, når ikke engang museene viser interesse for å overta hans unike motorsamling.
Fredrikstads imponerende motorhistorie
Fredrikstad var et av de viktigste områdene for produksjon av mindre båtmotorer i det forrige århundre, med minst 17 forskjellige fabrikker. Motorvernlaget Tøffe, med Petter E. Fagerli i spissen, laget denne oppsummeringen, basert på informasjon fra tidligere ansatte, familiemedlemmer og Norsk Teknisk Museums årbok fra 1972.
SLEIPNER motorfabrikk staret i Sarpsborg i 1908, men flyttet til Fredrikstad i 1912. Frem til 1967 var det produsert totalt 18 421 motorer. Sleipner gikk konkurs i 1976, men gjenoppsto noen måneder senere og har etter det lykkes i verdensmarkedet med en lang rekke båtprodukter. Motorer er ikke produsert etter konkursen.
STANDARD var forløperen til FM, Fredrikstad Motorverksted fra 1910, etablert av Chr. Halvorsen. Motorproduksjonen kom i gang i 1914. Bedriften ble solgt etter Halvorsens konkurs i 1922.
FM Fredriksstad Motorfabrikk fikk sitt navn i 1923. Motorproduksjonen ble avsluttet i 1985, men noen motorer ble fortsatt bygget, den siste i 1998. FM er den eneste motorfabrikken som fortsatt kan levere deler. I årenes løp er det produsert over 23 000 motorer.
FÆRD startet sin første motor i 1905, antagelig som den første i Østfold. Ordinær produksjon startet i 1917. Etter bygging av innpå 1000 motorer opphørte produksjonen på 70-tallet.
Petter Fagerli overtok FM fra Fredrikstad Motorfabrikk i 2005. Han drev i Moss i noen år, før han kjøpte bygget i Bruksveien på Gressvik i 2010.
NABBETORPER fra Nabbetorp mek. Verksted startet i 1910. Ukjent om Nabbetorp var noe eget motornavn, men Trim og Sterk er to navn som går igjen.
SMART er en to-takter laget av Østfold Motorverksted. Verkstedets bankforbindelse gikk konkurs i 30-årene og tok med seg motorfabrikken i dragsuget.
FREM ble bygget ved Ideal mek. Verksted, en glødehodemotor som ble bygget i størrelser fra 5 til 14 hestekrefter. Produksjonen startet i 1941 og opphørte rundt 1950.
VIKING To 25-hesters glødehodemotorer ble laget ved Engelsviken Slipp under siste halvdel av krigen. Motorene var kopi av Rapp.
VIKING Græsvig En tilflyttet predikant fra Fyresdal produserte bensinmotorer på 20-tallet for venner og familie.
BK-DIESEL BK er forkortelsen for brødrene Klemsdal. De startet i 1947 med lisensproduksjon av en engelsk dieselmotor, men gikk konkurs i 1960.
KLAVEDALEN er tilnavnet til Oscar Andersen fra Torp. Klavedal-motoren var trolig en kopi av Nabbetorps to-takter. 30 motorer ble bygget på 40-tallet.
TITTERUD på Onsøy produserte mindre bensinmotorer på 1940-tallet.
FREGEA eller Fredrikstad Gearfabrikk bygget et lite antall motorer i en smie på Kråkerøy.
POLSEMOTOR ble laget i Paulsen-smia på Engelsviken rundt 1915.
RECORD ble laget i 1911. Lite informasjon om virksomheten.
JAN er en skipsmotor produsert på Øra. I 1919 ble det levert en 350 hester til skipsreder Hannevig.
FMV lagde også skipsmotorer. Fredrikstad damp var en unik og viden kjent dampmotor. FMV lagde senere Burmeister & Wain skipsdieselmotorer på lisens.
FMM er forkortelsen på Fredriksstad Montering og Metallstøperi. FMM leverte forgassere til mange motorprodusenter.
SKIKKELIG VETERAN: "FM-motoren og folkene som skapte den" skrevet av Per Øistein Andreassen beskriver denne motoren som typebetegnelsen E-12 ca 1917, 8-10 HK eller 10-12 HK. To-sylindret bygget på samme prinsipp som 1-sylindret E.