STEINBRYGGA BÅTFORENING: Nærmeste nabo er Borre Kirke (i bakgrunnen), og medlemmene i Steinbrygga Båtforening ved Horten er lite fornøyd med prisøkningen de siste årene.

Båtforeningen fikk himmelsk prisøkning

Steinbrygga båtforening i Horten har hatt en prisøkning på nesten 1576 prosent i festeavgift for båtplassene siden 1993. Regningen kommer fra grunneieren som er Opplysningsvesenets fond, knyttet til presteembetet.

Publisert Sist oppdatert

Sola ligger idyllisk lavt bak oss. Vi svinger av fra fylkesveien og forbi Borre Kirke. Området er en kulturarv med Borrehaugene som nærmeste nabo. Bare noen steinkast ned mot sjøen ligger Steinbrygga båtforening. Havneområdet har vært der i flere hundre år. Stedet var landingsplass for kirkegjengere fra Bastøy. Brygga er laget av store steiner som stammer fra tyskernes hindre mot stridsvogner fra andre verdenskrig.

Ved det som er klubbhuset til båtforeningen står en gruppe av menn. Summing av engasjerte stemmer blander seg med lyden av høytrykkspyler i aktivitet ved båtkrana. Båtmagasinet er ventet. Til og med ordføreren skal være på vei. Han skal snakke båtforeningens sak. For tomten vi nå står på eies ikke av båtforeningen, men av noe som kalles Opplysningsvesenets fond, som er knyttet til presteembetet i Norge.

KAFFEPRATEN: Teamet er økte utgifter for festeavgift for Steinbrygga båtforening når båtmagasinet kommer på besøk.

Fra 700 til 243 000 kroner

Stridens kjerne er at medlemmene av båtforeningen synes de har fått en drøy prisøkning i festeavgift fra Opplysningsvesenets fond. Med siste varsel om prisøkning tok Steinbrygga båtforening straks kontakt med Opplysningsvesenets fond.

– Vi syntes summen var altfor høy og tok kontakt. De argumenterte med at vi hadde 250 plasser. Og at tusen kroner per plass var innenfor, sier medlem Ulf Egedius i båtforeningen. Han forteller at det har vært en lang disputt mellom Steinbrygga båtforening og Opplysningsvesenets fond.

Ulf Egedius i Steinbrygga Båtforening

Dokumenter som Båtmagasinet har fått tilsendt viser at kontrakten er fra 1951. Den gang begynte det med 700 kroner de fem første årene (tilsvarer 12 667 i dag). Fra 1956 steg den til 1400 kroner, i 1993 til 14 500 kroner og i 2012 til 125 000 kroner. I år går prisen opp til 243 000 kroner.

I kontrakten står det også at festeavgiften kan reguleres for hvert 20.år. Dette har seinere blitt endret til hvert 10. år. Festekontrakten utløper i 2050.

– Innen den tid har de mulighet til å øke festeavgiften ytterligere. Det ligger i kortene at Opplysningsvesenets fond ikke har tenkt å stoppe her, frykter Egedius.

– Ut fra markedsvurdering

Avdelingsdirektør Judy Velle Hafredal i Opplysningsvesenets fond sier til Båtmagasinet at økningen i festeavgiften betyr 40 kroner mer i måneden per medlem, sett opp mot prisen de betaler i dag.

– Reguleringen er gjort ut fra markedsvurdering og sammenlikning med tilsvarende båthavner. Vi har forståelse for at båtforeningen ikke ønsker økt avgift, men vi anser prisøkningen som akseptabel og innenfor god forretningsmoral og gjeldende regelverk. Opplysningsvesenets fond er pålagt å forvalte eiendommene til markedsmessige betingelser. Det fremkommer av loven om fondet og øvrig instruksverk, og regulering av festeavgift følger naturlig av dette, sier Hafredal.

FORFALL: Båtforeningen forteller om vedlikeholdskostnader som går på bekostning av økte kostnader for tomtefeste.

Får ikke fremleie plasser

Med en kvart million i festeavgift er det også blitt dyrere å være medlem og ha båt ved Steinbrygga. Styreleder Frank Borgersen forteller at de må øke medlemsavgiften ytterligere.

– Med det kommer vi skeivt ut i forhold til de andre båthavnene i kommunen som ikke har festeavgift, sier Borgersen. Han frykter at prisøkningen fra Opplysningsvesenets fond blir en ond sirkel.

Frank Borgersen i Steinbrygga Båtforening

– Vi taper konkurranse om medlemmer i havnen. Færre medlemmer betyr mindre inntekter til vedlikehold. Til syvende og sist kan vi forsvinne som båthavn, sier Borgersen. Båtforeningen har derfor koblet inn kommunen, for å få hjelp til å komme tilbake til hva de mener er en normal pris.

Ordfører Are Karlsen (Arbeiderpartiet) forteller at her har det vært båtforening så lenge han kan huske.

– Det er ikke noen annen aktivitet som passer eller er ønsket i dette området. Her er det båtforening, og her skal det være båtforening, sier ordføreren, og fortsetter:

Ordfører Are Karlsen i Horten

– Fra kommunens side er det viktig at denne båtforeningen får rammevilkår så de kan drive videre. Det er en båtforening som betyr mye for mange av innbyggerne. Og den er drevet av frivillige ildsjeler som bruker masse av fritiden på vedlikehold. Kommunen ønsker derfor å være en støttespiller for båtforeningen, også i dialogen med Opplysningsvesenets fond. Vi tenker også at det er viktig å få en god dialog med opplysningsvesenet sånn at vi sammen kan finne en løsning.

– Personlig tenker jeg at det bør være ulike avtaler med de som driver profesjonell næring, sammenlignet med dem som driver frivillig virksomhet, avslutter ordføreren.

Ønsker å kjøpe tomta

Medlem Hans Christian Gunning i båtforeningen forteller at da avtalen ble inngått på 50-tallet var det omtrent samtidig som de andre båthavnene etablerte seg.

– Det var i kommunens interesse den gang å sørge for at innbyggerne hadde plass til båtene sine. Vi ønsker å hevde likeprinsippet, vi er en ideell forening. Alt som kreves inn av ekstern leie går på bekostning av vedlikehold, sier Gunning.

Hans Christian Gunning i Steinbrygga båtforening.

Ulf Egedius forteller at styret til båtforeningen tidligere har gått med på å prøve å kjøpe tomta.

– Vi fikk som standardsvar at de skulle se på det når det nærmet seg regulering. Da den tiden kom, sa de at vi var næring, og derfor ikke gikk under muligheten til å løse tomten, sier Egedius.

Judy Velle Hafredal bekrefter at er at båtforeningen har sendt en henvendelse til Opplysningsvesenets fond om å kjøp.

– Men til en lavere pris enn det som gjelder for båthavn, sier avdelingsdirektøren.

Undrende

Nestleder Andreas Øverland i Steinbrygga båtforening har stilt seg spørsmål rundt det etiske med at Opplysningsvesenets fond tar seg godt betalt fra en frivillig båtforening.

– Hva er egentlig Opplysningsvesenets fond? Det er jo en utrolig kamuflert og merkelig tittel. Det viser seg at dette egentlig er kirken. De har ganske så pompøse hjemmesider med etikk og moral, og der begynte det å skurre da jeg leste nedover siden, sier Øverland. Han spør seg også om hvorfor det heter Opplysningsvesenets fond.

– Det kunne like gjerne hete kirkens kapitaljegere. Jeg har inntrykk av at de prøver å gjøre seg anonyme, sier Øverland, og kommer med et nytt spørsmål han ønsker svar på:

Andreas Øverland i Steinbrygga båtforening.

– Hvordan har kirken ervervet sine eiendommer? Det har ikke vært normalt kjøp og salg. Det er rett og slett at de har sittet på monopol, om hvem som kommer til himmelen og hvem som havner i helvete. Mange har vært redd for denne trusselen, betalt avlat og alt mulig annet rart. Dette er ikke inntekter og eiendommer som kirken har ervervet seg på normale, tradisjonelle måter, eller arverettigheter. Da synes jeg at det er rart at de i dag skor seg så veldig, sier Øverland. Han har også sett i regnskapene og formålsparagrafene.

– Jeg leser at de inntektene fondet får i festeavgifter skal gå til å vedlikeholde presteboligene, utover det prestene selv betaler i leie. Så hva betaler egentlig prestene i leie for de store flotte presteboligene sine. Er den leien også markedsrettet spør Øverland.

Til dette svarer avdelingsdirektør Judy Velle Hafredal i Opplysningsvesenets fond at det ikke er boplikt for prester etter 2015.

– Vi tar markedsleie av prester som leier av oss nå. Prester som har bodd i en prestebolig siden det var boplikt har fått beholde subsidiert husleie så lenge de bor i den samme boligen, men de blir fordelsbeskattet av dette. Vi kan vanskelig kommentere Øverlands uttalelser om utilbørlige erverv, avlat og helvete, utover at påstandene ikke medfører riktighet, sier Velle Hafredal.

Fakta: Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond (OVF) ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer. I 2019 ble disse verdiene beregnet til 6,8 milliarder. OVF skal drives markedsmessige betingelser og komme Den norske kirke til gode. Blant landets største grunneiere arealmessig ligger fondet på en 8.plass ( 2018). Fondet og datterselskapene forvalter i dag presteboliger, prestegårder, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer. Disse verdiene gir inntekter som brukes til å gi pengestøtte til ulike kirkelige formål.

For de fleste festeforhold reguleres festeavgiften hver 10., 20. eller 25. år, eller ved overføring av festeretten. OVF har i alt rundt 6340 festekontrakter.

Opprinnelsen til OVF finnes i norsk katolsk middelalder. Den katolske kirke hadde enten gjennom sine bispedømmer, menigheter, eller klostersamfunn eiendomsretten til store jordeiendommer. Disse var enten kjøpt inn, gitt som gave, eller testamentert til den katolske kirke.