Designer morgendagens båter basert på tradisjon

Det skulle være et intervju om båtdesign, om utviklingstrekk og fremtidens båtliv. Istedet ble det en dyptloddende, høytflyvende, vidvinklet og tidvis nærsynt samtale med utallige avsporinger om alt fra økologisk ansvar og etikk til elektriske utenbordsmotorer. Vi pratet om ADHD som et gunstig genetisk trekk i stammesamfunn, om fordelen ved å være A-menneske når man skulle passe bålet om natten i en fjern fortid, og om et liv etter døden. Vi pratet også om verdien av å forlenge produkters levetid, og at bærekraftig båtdesign ikke bare handler om å skape Sjøens Tesla.

Hvordan navigerer Karl Marius designkontoret Meyer Norshau Design AS med tre ansatte inn i fremtiden? Hvordan ser verden ut fra kontoret som jobber med oppdrag for blant andre Windy, Kongsberg-Gruppen, Norsafe, Ibiza Boats og Nimbus-gruppen?

Føler meg fordummet

- Jeg gidder ikke å være med på sånne hype-greier som de holder på med i alle tech-miljøene i California hvor det også popper opp elbåter. Candela har fått stempel som sjøens Tesla, men det kommer nok noen andre sjøens Tesla der borte snart, sier Karl Marius over den første kaffekoppen. Vi sitter på kontoret i første etasje i huset, et steinkast fra sjøen i Arendal. Designeren har en bred tilnærming til de utfordringer fritidsbåtbransjen står overfor i årene som kommer, men også en markant nøkternhet.

– Hvis man tenker på hvor mange timer en lystbåt blir brukt, og hvor mye av den tiden båten ligger stille, og setter det opp mot å skrote dette produktet for å bytte det i et annet produkt, så er det i seg selv en lite bærekraftig tanke.

– Hvis det attpåtil skal bli forbundet med en skam å kjøre rundt i en båt som ikke har en elmotor, basert på at usannheter har blitt sagt så mange ganger at de har blitt en ny sannhet - da føler jeg at blir fordummet. Som en person i båtbransjen så føler jeg at det er noen som truer den bransjen jeg jobber i. Og hvis det er slik at man skal leve av å selge produkter på falske premisser, da begynner jeg med noe annet. There you lost me, sier Norschau.

Breddeprodukter

– Virkemiddelordningen i Norge er en fascinerende ordning som vi som et overskuddssamfunn kunne dratt nytte av på en god måte, men jeg føler at den delen av beslutningsapparatet som utløser støtten må kiles på de rette stedene. Og hvis man skal ha håp om å få støtte til båtprosjekter i dag, men ikke lokker med hydrogen, foil, elektrisk fremdrift og bærekraft, så får du ikke en krone. Det er ikke nok at du jobber med et lettplanende skrog med lavt forbruk til et produkt som 80 prosent av tiden skal ligge stille ute i naturen. Det utløser ingen midler, selv om det kunne resultert i en ny folkebåt for familier på seks personer – som kunne bidra til å skape et opplevelesested for barna og stimulere interessen for å ta vare på sjøen, gi dem friluftsopplevelser, mestringsfølelse og så videre.

Sier Norschau, som mener at insentivordningene overser noe åpenbart: At man må nå ut med bærekraftige produkter i volummarkedene, og ikke ensidig fokusere på høyteknologiske elbåter laget for en elite.

– Putter du inn hydrogen, elmotorer og foiler så vil du lage en båt til noen få personer – en elite. Det utløser pengestøtte fra staten vår. Men hvis du vil lage en sjekte anno 2022, med enklere soveløsninger og provisoriske benker for storfamilien, så får du ikke en krone. Det er fascinerende. Da spør jeg: Hva er hensikten med virkemidlene? Hvorfor skal ikke produsenter som allerede er etablert og som har lange tradisjoner og kompetanse på å bygge båter få støtte til utviklingsprosjekter? Er det fordi de faktisk går bra og har et kommersielt fundament de kan bygge videre på, eller er det fordi de ikke prater dette riktige øko-, tech-, bærekraftspråket? Jeg skjønner det ikke.

– Det vil alltid være plass til sånne som Candela, men det må forstås og ses på som et nisjeprodukt. Vi snakker ikke Tesla her. Det snakkes mye om at Norge skal bli verdens største elbåtmarked bare vi får god nok tilgjengelighet av ladepunkter for elbåter, men elbåter er ikke for Hvermansen. Den nye Candela C8 blir helt ok priset for de som alternativt ville ha kjøpt for eksempel en Windy, men den er likevel for de få.

Lang levetid

– Du mener altså at det virkemiddelordningen legger opp til er et paradigmeskifte basert på helt ny teknologi fremfor å stimulere en rask evolusjon?

- Absolutt. Jeg mener man må ha en bredere og mer realistisk tilnærming og stimulere utvikling av produkter som er bærekraftige ved at de har lang levetid, gjennom å nyttiggjøre materialene som gjør at du ikke sløser med ting, utnytter overskuddsmaterialer til å produsere deler og så videre. Innovasjon er så mye mer enn bare å stimulere utvikling av ny fremdriftsteknologi. Brenselcelle, alternative drivstoff som ammoniakk på dieselmotorer, mer effektive forbrenningsmotorer og så videre. Elbåter er bare en liten del av det store bildet, mener Norschau.

– Hvis det ensidig fokuseres på å introdusere og tilrettelegge for ladestasjoner og elbåter, men man glemmer helheten og ikke ser at alt henger sammen, så er man på ville veier. Vi jobber i en bransje hvor lidenskap er en veldig viktig drivkraft – også med henblikk på innovasjon. Og da tenker jeg at vi må være rause med hverandre og stimulere utvikling av nisjeprodukter som foilende båter og elektriske båter, men samtidig gi anerkjennelse til dem som lager de båtene som de fleste vil ha.

Klimautfordringene

– Hva tenker du om varig design som et virkemiddel mot et mer bærekraftig båtliv?

– Når vi jobber med båtdesign hos oss, så er servicevennlighet en kjerneverdi. Vi legger opp til god tilgjengelighet slik at du skal kunne reparere og oppgradere båten og gi den en lang livssyklus. Det er gøy å kunne jobbe lenge med prosjekter og tenke lange tanker. Det gir en egen verdi til prosjektet at han som bygger båten også skal føle en mestring og en mening ved at vi rendyrker disse løsningene. Da vil levetiden øke. Tilfredsstillelsen ved å eie produktet modnes over tid etter hvert som du oppdager hvor samvittighetsfullt og ordentlig ting er laget. Hallberg-Rassy, Marex og Targa er eksempler på produsenter som er gode på det, i motsetning til den kyniske «Tupperware-tilnærmingen» med å klaske båtene sammen. Det følger så mye mer med å ta vare på en båt enn å slenge på de rette putestoffene og plassere en sexy dame på fordekket for å ta masse kule bilder og tilby båten til halve prisen i forhold til konkurrentene. Der tenker jeg også at dere i båtpressen har en stor oppgave, nettopp å bevisstgjøre folk rundt dette med verdien av en lang livssyklus for produktene.

– Industridesign var et fag som kom etter markedsføring. Det var et fag som hadde som mål å lage produkter som hadde ergonomi, som var brukervennlige, som appellerte, som gjorde produktene uimotståelige og de skulle effektivt kunne masseproduseres. Så spør jeg meg; hvordan kan jeg forsvare mitt virke sett opp mot de klimautfordringene vi står overfor?, spør Karl Marius retorisk.

– Det er helt utrolig hvor underkommunisert klimakrisen er. Nå er vi inne i en fase av de menneskeskapte klimaendringene hvor forskerne ser værfenomener som ukontrollerbare kjedereaksjoner. Skal vi ha håp om å endre den utviklingen, så må verdens ledere tørre å innføre regler som svir skikkelig. I motsatt fall går vi en dyster fremtid i møte, sier den filosofiske designeren, som mener at miljøfokuset i fritidsbåtlivet har blitt for ensidig orientert mot elektrifisering.

Karbonfotavtrykk

– En av de store nordiske båtprodusentene som vi jobber sammen med nå, har foretatt en karbonfotavtrykklyse på sine båter. Og de delene av båtene som er forbundet med størst karbonfotavtrykk, er alle de elektriske komponentene. Og da er det et paradoks at bransjen skal stimuleres til å stappe enda flere elektriske komponenter i båtene våre slik at de blir grønnvasket.

– På kort sikt tror jeg at det er mye å hente bare ved å lage skrog som går litt lettere i vannet, som har mindre motstand når de ligger i plan. Den tilnærmingen gjør oss i stand til gjøre store grep raskt. Og så må vi lage båter med lang levetid, som er laget for å bli glad i og for at de skal kunne gis videre til andre.

– Hvis man ser på for eksempel Candela, som har et avansert styringssystem med aktive foiler. Tenker du det er veien å gå for fritidsbåter generelt?

– For det nisjemarkedet, ja, men for lystbåt generelt: Absolutt ikke. Og det er på grunn av antall komponenter og kostnaden, levetiden og muligheten til å gjøre service og vedlikehold. Jeg er ganske sikker på at det vil komme beskatning på produkter som ikke kan bruke lett tilgjengelige reparasjonsmuligheter for å forlenge et produkts levetid. Og det er bra. Vi ser fremvekst av skreddere igjen. Vi ser fremvekst av skomakere. Det å gjøre det kommersielt interessant å ta vare på ting, tror jeg blir viktigere fremover.

– I dag er det slik at hvis noen bruker et par hundre tusen kroner på å pusse opp en gammel sjekte, så er de idealister. Hvis man ser det i sammenheng med det overordnete økologiske bildet, så tenker jeg at jo mer man kan lage av ting som har en lang levetid, desto bedre er det.