utgave nr 9 2006

Båten min: Kutteren Skarp

Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv

Båten min: Kutteren Skarp

Måken som ble Skarp

Motorkutteren Måken var et verdiløst, livstrett vrak da to kamerater fra Sotra kjøpte båten i 1997. 37 triste fot med dårlige fremtidsutsikter fikk et nytt liv. Tre år senere var hun blitt tettvokste og vakre Skarp, med bare fasongen igjen av Måken.

TEKST: ATLE KNUTSEN


Mang en smekker kutterhekk har satt våte drømmer i sving, og tallet på havarerte forsøk på den ene eller andre formen for selvbygging er nesten like mange. Også Geir Tennebekk og Ståle Sulen hadde sett mange håpløse prosjekter da de begynte å drømme om en kutter eller en seilskøyte i 1997. Etter et antall forsøk på å finne egnede objekter, gjennom avisannonser og jungeltelegraf, dukket kutteren Måken opp. Hun var en skygge av seg selv, kun egnet som en mal for det som skulle komme.- Båten fløt, men det var bare så vidt, forteller Sulen. Sammen med kameraten måtte han betale noen kroner for herligheten, selv om de bedyrer at den knapt var verdt et øre. Måken kom hjem til Haganes sør på Sotra og forsvant inn i garasjen. Hun dukket opp igjen tre år og 10.000 arbeidstimer senere, atskillig finere enn da hun var ny.

Hemmelighetsfull


Første gang vi så kutteren Skarp var i Florø, en solrik dag i juli. Det lange, slanke og dype skroget er perfekt i sine proporsjoner. Hardangerkutteren er antakelig bygget en gang på 1930-tallet, og må ha gått i kommersiell fart en periode. Men all historie fra før 1960 blir bare gjetninger. De første håndfaste data om kutteren Måken dukker opp på 60-tallet, den gang hun hørte til i Haugesund og var eid av John Hauge. – Vi vet at båten den gang var en ren motorkutter med en 14-18 hk Nogva semidiesel i maskinrommet. Men hva båten brukt til har vi aldri klart å finne ut. I 1976 ble hun solgt til Bergen, en 96 hk Perkins ble installert og det gamle styrhuset ble erstattet av et nytt i kryssfinér. Det var nok begynnelsen på slutten, for utover 1980- og 1990-tallet hadde båten et stort antall eiere, forteller Sulen.– Da vi så smått var ferdig med å drømme i 1997 og klare til å sette høvelen i friskt treverk, kom vi over den lille skøyta på drøye 11 meter. Vi syntes det var en håndterbar størrelse på alle måter, sier Geir Tennebekk.

Ikke juks


– Vi har sett så mange håpløse prosjekter, og vi er begge håndverkere, så vi var klar over at vi sto foran jækla mye arbeid, forteller Ståle. – Båten var totalt forfallen - alt måtte vekk. Mange gjør den feilen at de velger seg for store båter som de får billig. Resultatet er at de aldri kommer noen vei. Det er stor forskjell på dimensjonene bare du går fra 37 til 47 fot, mener Ståle.- Vi valgte en forholdsvis liten skøyte som vi har bygd opp fra innerst til ytterst. Det er ingen ting igjen av det gamle. Men selv om båten er relativt liten, regner vi med at vi har brukt rundt 10.000 timer - men da har vi drukket kaffe, røykt og kost oss også, humrer Ståle.- Spantene var vi veldig nøye med å tilpasse, men det gikk ganske fort likevel. Det tok oss rundt tre måneder få spantene på plass, og vi kunne sikkert spart en del tid med å være litt mindre pirkete der. Hele båten er bygget opp på tradisjonelt vis, stort sett i furu. Dekket er drevet med bomullsgarn, og linoljekitt i skroget. Vi var ganske giret på at vi skulle holde oss til det opprinnelige hele veien. Alt dette limet ville vi ikke ha noe av, sier Ståle Sulen.Vi sitter og småprater i det trivelig innredete lasterommet, mens en Perkins 72, 4236 maler i motorrommet et skott unna. Innredningen er bygget etter eget hode - og tilpasset det meste etter mål og prøvesitting på planker. Plassen er pinlig godt utnyttet. Toalettet har fått plass i det nette lille styrhuset.

En halv million


Høsten 2000 ble Skarp sjøsatt på Tellnes på Sotra, med 50 tonns mobilkran og 150 sambygdinger til stede. 9,2 tonn veide herligheten, uten rigg. - Hun var potte tett da hun kom på vannet, sier tømreren Ståle stolt. Men han drar litt på det når vi spør om prisen.- Vi har sikkert brukt over en halv million, i alle fall frem til i dag. Og det får man jo en stor storkjærgårdsjeep for, sier han med dårlig skjult ironi. - Men det var mye styr da vi skulle forsikre henne. Båten er forsikret for to millioner, så vi får ingen ny båt igjen om vi skulle miste henne. Men slik er det når båten pr definisjon er bygget av amatører, sukker Tennebekk. - Ja, for alt trearbeid har vi gjort selv - i grunnen alt stålarbeidet også. Beslag til riggen og slikt. Ja, og så har vi rigget henne selv også, sier Geir.Vi stapper ti feite tommeltotter dypt ned i bukselommene, og gleder oss over en fabelaktig båt.

allerbm bm bladarkiv båter utgave nr 9 2006