utgave nr 4 2002
Et annerledes oljeeventyr
Publisert
Sist oppdatert
Et annerledes oljeeventyr
Den 8. august fyller Olsen & Wang, populært kalt Owatrolsen & Wang 100 år. Produsent og importør av alt det rare man kan kjøpe på flasker og bokser for å rense, grunne, vedlikeholde, lime, pusse og smøre alt fra båter og blomster til menneskekroppen. Hovedproduktet er i dag Owatrol som det produseres og selges ca en millioner liter av i året.
AV ANNE MARIT KLOKK
Olsen & Wang på Bryn i Oslo har en fargerik og "stinkende" historie. Eller hva synes du om produkter som Formica Dansepulver og Haardyrker, Silverin Sølvpuss, Kattepus Skokrem, Furunol Badesalt, slankhetsbadet Mink, Silkolin Ovnssverte, Orchidee Blomstergjødning? Dette er bare noen få av de spesialprodukter bedriften har klekket ut og laget de siste hundre år. Det viktigste produktet for oss båtfolk er alle variantene av Owatrol, et varemerke som ble registrert i 1950 over hele Europa. Vi snakker om D1 og D2 og få tenker over hva D'en opprinnelig sto for, nemlig dekksolje. Forgjengeren til Owatrol er den amerikanske oljen Penetrol som så dagens lys allerede i 1849. Owatrol-oljen danner basis for alle de andre produktene i serien.
-Dekksoljen oppsto på 50-tallet da fiskeskippere etterlyste noe å smøre på båtdekket. De hadde allerede teakoljen vår som ble brukt på styrhus og overbygg, men den var litt myk. Dermed oppsto dekksoljen D1 og senere D2 for at båteierne skulle bruke det på mer enn bare dekkene, forteller Finn Wang, som er daglig leder og eier av Olsen & Wang og tredje generasjon i bedriften.
Den 8. august, på annen generasjon Cato Wangs fødselsdag, fyller bedriften 100 år. Det hele startet hos Amundsens Farvehandel i Grensen i Oslo på tampen av forrige århundre. Der begynte Hjalmar Olsen og Finn Wang som diskenspringere. De ble gode venner og skjønte at butikken ikke var noe blivende sted. De satte seg ned og begynte å legge planer. Finn Wang reiste til Tyskland og ble først selger, senere salgssjef og til slutt prokurist for Gunther Wagner. Han skaffet seg en rekke kontakter i Tyskland og fikk mange produktideer. Firmaet hadde alt innen fargehandel. Han var der så lenge at han tok eksamen som transalatør i tysk. Så reiste han til England og begynte som korrespondent for Pinchin Johnson som var opprinnelsen til International Paint. Her traff han en rar mann som het Charlie Chop fra USA som skulle bli viktig senere. Chop var ansvarlig for å skaffe kinesisk treolje til den amerikanske malingsindustrien.
Da Finn Wang kom tilbake til Oslo, hadde Hjalmar Olsen sluttet hos Amundsen og skapt sin egen fargehandel i Teatergaten, og Wang ble opptatt i butikken 8. august i 1902. De ble fort ekspansive, brukte hele Finn Wangs nettverk og begynte å importere spesialprodukter fra Tyskland og England. Egenproduksjonen startet, og det var få i Tyskland som visste at deres produkter ble plagiert i Norge. En rekke produktideer så dagens lys under Olsen & Wangs nennsomme hender i full uvitenhet fra den opprinnelige hovedmannen. Målet var å bli størst i Norge på farge engros. De kjøpte en butikk til i Grensen 8. Amundsen begynte å dra på årene, og de kjøpte hans fargehandel i Grensen, nedla Teatergaten, bygget om Grensen 8 og kalte det Grand Parfymeri som fortsatt drives av Hjalmar Olsens etterkommere.
De hadde dermed en butikk med stor gård, stort lager og kontorer i annen etasje og virksomheten vokste fort. Sjøbodene deres langs Akerselven ga direkte aksess fra havet, slik at de fikk alt det som kom inn med båt direkte fra lektere. Det ble storimport av pigmenter og råvarer til malingsindustrien, linoljer, pensler og sparkler, spesialmalinger og lakker som de var spesielt interessert i. Prislistene fra den gangen er helt unike med et lite visdomsord på hver side om hvor man skal kjøpe sine varer. Lekre vareprøver viste det man i dag ser på Internett. Som et hus malt i 6-7 forskjellige fargetoner og hvordan det forandret karakter. Det vi nå gjør elektronisk i dag, har folk gjort før.
Olsen & Wang begynte å kjøpe opp og grunnlegge fargehandlere på Hegdehaugen, Birkelunden, Frogner, Nordstrand i Oslo og de grunnla butikker i Tønsberg, Holmestrand, Horten og Gjøvik. Firmaet finansierte hele åpningsordren og ga butikkene kreditt, slik at de kunne begynne å selge og så betale ned etter hvert. De ble enten tilsluttet Olsen & Wang som heleide datterselskaper eller solgt over tid til dyktige eiere som ble bunnsolide kjøpere. Dette var egentlig den første kjeden i Norge.
Det var stor fokus på shipping. Finn Wang var styreformann i Nordens Kjemiske Fabrikk som lagde bunnstoff, og det var slik de begynte å orientere seg mot sjøen.
Firmaet ble Norges største grossist i fargebransjen og dannet andre selskaper, som Kosmetika Toiletartikler Engros, som lagde mye morsomt. Det ble importert kuriøse ting, og den kjemisktekniske fabrikken Formica lagde alt fra Tulla Hoppsmøring (oppkalt etter Tulla Thams som var den første hopperen som la armene bakover langs kroppen), Lyn klister, Formica munnvann og metallpuss, det eksellente produktet Formica Dansepulver, som var finfordelt keieserboraks som man strødde på gulvet slik at det ble glatt, etter beste amerikanske metode. De lagde et festlig stoff som hette Rottedøden, og ikke minst slankhetsbadet Mink som reklamertes med en meget fetladen person som går ned i et badekar hvori der helles slankhetsbadet Mink. Vedkommende blir etter en tysk professors teori til slutt så tynn som en fyrstikkperson. Helt klart i serien "lurium for folket"! De lagde også Kattepus skokrem, Furunol Badesalt, og den geniale Silkolin Ovnssverte som ble det største produktet Olsen & Wang har hatt gjennom tidene med salg av over en million bokser i året.
Som Norges største limimportør hadde de patentlimet Seccotine, et så godt kjent varemerke at det forekommer i en detektivroman fra 20-årene. Seccotine ble brukt til å lime sammen en bjerkekubbe hvori mordvåpenet, en revolver, var gjemt. De lagde også Orchidee Blomstergjødning, blomsterpinner som man stakk ned i potten.
Firmaet hadde to fabrikker i Oslo, en på østre og en på vestre elvebakke. De hadde dessuten et merkelig agentur på batterisyre som de lagde på lisens fra tyskerne. De drev med hulromsinspeksjon og importerte massevis av sett for det fra USA. Finn Wang var så arrogant eller blendet av sin egen suksess, at han ikke så at da Odd Gleditch begynte å lage maling i Sandefjord, skulle det bli noe helt annet enn Vera Fabrikker som leverte linolje. Wang var en flink og fremsynt kremmer, men noen malingprodusent ble han aldri. Tre fabrikker lagde etter hvert både toalettartikler, kjemisktekniske artikler og batterisyre, og fram til 1930 var sjøbodene viktige. Under en brann i Kristiania brant de ned og ble aldri bygget opp igjen. Bedriften måtte finne et annet lager og var på jakt etter en ny adresse.
Valget falt på Brynsløkken hvor det var et velegnet fabrikklokale til lakkproduksjon. Å importere lakkene fra Tyskland var tungvint, og tyskerne var interessert i å lisensiere ut produksjon. På Bryn ble det skapt en meget avansert lakkfabrikk hvor man både rev harpikser og kokte bindemidler og nye lakker ble komponert. Tyskerne kom på inspeksjon flere ganger i året. I lokalet sto det en kjempemessig elektrisk motor, og det gjør det fortsatt, som drev hovedremmen til et gearsystem med en svær aksling som gikk over hele huset fra vegg til vegg. Den var 12 - 15 meter lang og på den akslingen satt alle de forskjellige drivskivene og remmene som gikk ned til de forskjellige møllene, kvernene osv hvor de ble gearet om ved at man vippet dette innpå den aktuelle maskinen. Norsk Jernrørstøperi hadde vært her før, men opprinnelig var huset Akershus Bryggeri fra 1850. Da var Alnaelven så ren at de brukte vannet til ølproduksjon fram til 1890.
Fra 1940 fikk ikke Olsen & Wang råvarer, men de klarte å holde hjulene i gang. De hadde råvarer på lager en stund, men etter hvert gikk det tomt. Firmaet hadde en anseelig kapital å tære på. Finn Wangs sønn Cato kom inn i bedriften i 1942 fra Handelshøyskolen, men han slapp aldri helt til før senior døde i 1956. Da var Owatrol-eventyret i gang.
Etterkrigsårene var tunge. Enten var leverandørene fra den kjemiske industrien i Tyskland bombet eller så var nøkkelpersonene drept. Den største delen av denne industrien var nemlig ledet av jøder. Hovedleveransene etter krigen kom stort sett fra England. Olsen & Wang ble leverandører av lim og begynte å spesialisere seg på korrosjonsbehandling. De ble agenter for British Paint som også het Corossion Ltd. Alle spesialproduktene ble styrt til detaljavdelingen i Grensen, og de fleste av butikkene ble solgt til sine bestyrere for en krone stykke. Mange av dem eksisterer den dag i dag.
De begynte å se seg om etter andre råvarer å produsere lakk fra. Ferbo i Sverige produserte celluloselakker og det ble avtalt lisensproduksjon fra dem til norsk møbelindustri. Det gikk bra en stund, men dumping av prisene ødela det markedet.
Da bedriften lagde celluloselakker, var fyrrommet i kjelleren. Når det var kaldt om morgenen, åpnet man kjellerlemmen. Med tanke på at det i celluloselakk inngår nitrocellulose og løsemidler, er det et under at huset står. Fraværet var minimalt, for de som kom på jobb om morgenen og var litt urgne i halsen, var friske klokken ti på grunn av løsemiddelavdampningene. Ingen basiller kunne overleve i det miljøet.
- Owa Kvartlakk har sin egen historie. Lakken som tørket på et kvarter. Du lakkerte gulvet og
Etter krigen skulle Charlie Chop dukke opp igjen i historien med et godt tip. Det var lite råvarer å få tak i og man så seg om etter nye produkter. Cato Wang hadde lest om Earl Flood og The Flood Company i USA, et lite firma med oljer som spesialitet. Dette var basert på Penetrol, en malerolje som hadde eksistert siden 1849. All Owatrol som ble importert fra USA, gikk først og fremst til shipping de første årene. I perioden 1948 - 63 var importen enorm. Flood i USA sendte 2000 liter ad gangen og Olsen & Wang solgte unna. De videreutviklet dessuten produkter til grunning av alle typer materialer, undervannsprimer, teakolje og spesialmalinger. Så da fiskerne begynte å interessere seg for oljer til utette dekk, var Olsen & Wang på banen med sin dekksolje.
Cato Wang satte Owatrol på verdenskartet. Firmaet har agenturet for resten av verden utenfor USA og Owatrol produseres også på lisens i Australia. Fritidsbåteiere og langturseilere på alle hav har et forhold til merkenavnet.
-Nautomani er et pussig fenomen, sier Finn Wang, som overtok bedriftsledelsen i 1986. - Vi forteller trebåteiere at de må bruke 30 strøk for å få topp resultat og det gjør de. Med et smil! Å bruke 2000 liter Owatrol på en 57 foter, er ikke uvanlig.
De siste årene har Olsen & Wang klatret oppover fra år til år, men ikke uten en dramatisk kursendring da Finn Wang overtok roret. Produktutvalget er strammet inn, staben redusert, butikken i Grensen nedlagt og etter at de smalt i shipping i 1996 og de mistet store kunder, kom firmaet lykkeligvis inn i salgsapparatet Scanox. I dag får du kjøpt Owatrol overalt. Systemtankegangen med å kombinere flere produkter, er et viktig satsningområde. Folk skal kunne kjøpe en hel prosess i ett for å rense og behandle materialer til båt, hage, hus og hytte. Menneskekroppens vedlikehold er det nok av andre spesialindustrier som tar seg av.
