utgave nr 4 1998

Selvbygd kajakk til sommeren

Publisert Sist oppdatert

Selvbygd kajakk til sommeren


Endelig sjøsatt


Del 2


Tekst: Hans Eidstuen

Første del i Båtmagasinet 3/98 ble avsluttet med et ferdig skrog med påsatte dekksbjelker, klar for montering av dekk. Til dekket brukes de tynneste platene p 3 mm. De grovskjæres til tre deler. Den bakre først og den går fram til omtrent midt på cockpiten, helst i nærheten av det stedet der cockpiten er bredest, slik at det blir minst mulig dekksflate med skjøt. Den fremre delen går fram til ca. 30 cm fra tuppen. Altså blir det en ganske liten bit til slutt for å fullføre dekket. I skjøten her, som ikke er lengre enn ca 10 cm, kan man enten sette inn en liten bit (mini dekksbjelke) eller en finerbit (lask) for å lime sammen dekksbitene. En lask kan man også bruke i skjøtene på siden av cockpiten dersom den blir litt bred. Jeg valgte ingen av delene og lot være å bruke noe, fordi det ubeskyttete området ble bare et par centimeter og skjøten ble fort tettet igjen av epoxy.
Dekksplatene kan enten stiftes langs kantene med medfølgende bronsestifter eller som vist på bildet, midlertidig stiftet fast med vanlige stifter og finerbiter. Etter at limingen er skikkelig herdet, drar man alt ut igjen. Man slipper unødig metallinnfesting, men får en liten jobb senere med å tette igjen hull etter stiftene. Man kan gjerne lage en sparkelmasse av pussestøv og epoksy til dette.
Les byggebeskrivelsen nøye om påsetting av dekksplatene. Foran er det ganske buet i tillegg til noe spring i fasongen. Altså blir det dobbelt buing.
Til slutt finskjæres, høvles og pusses dekkskantene, slik at de flukter helt med skrogsidene. OBS! Det er lett å komme borti sidepanelene med verktøy når dette gjøres.

Cockpiten

Ringer skjæres til av en 6 mm finerplate. Tre ringer skal være like store pluss en øverst, som skal være noe større. Det er til den spruttrekket skal festes. Egentlig er det bare den øverste ringen som behøver å være hel. De andre kan settes sammen av halvdeler, slik at du får utnyttet fineren bedre. Ja, til og med tynnere plater kan brukes. Men da sier det seg selv at man må ha flere for å oppnå en viss tykkelse.
Da jeg studerte tegningen helt til å begynne med, så dette helt umulig ut. Men det gikk bra, og sluttresultatet ble riktig vakkert, synes jeg. Lim på en og en ring med mange småtvinger og puss ytterkanten før den siste, større ringen limes på. Til slutt er det mye puss og avrunding, særlig av innerkanten. Først med rasp, så med sandpapir.
Innredningen i cockpiten kan gjøres nå eller senere. Støtter i sidene lages av 6 mm finer. Det ser ut til at tegningen viser 4 mm. Jeg mener det er litt for snaut. Det peneste er å tegne dem i en fasong som vist på bildet. Rett opp og ned-fasong harmonerer ikke med båten forøvrig. Finpussing og tilpasning må til før de sitter der de skal. De bør stå parallelt, slik at setet kan skyves frem og tilbake.
Setet er også blitt til etter en smule grubling. I utgangspunktet formet eller laminert av to 4 mm plater, ca 30 x 30 cm, tilskåret/avrundet og bygget opp som vist på tegningen. Litt prøvesitting er det blitt underveis. Mye enklere vil det være å innstallere noe flatt og så kjøpe et ferdig formet og polstret sete i en kajakk/kano-forretning. Men det bør bygges litt opp fra bunnen, slik at man ikke sitter helt nede på dørken.
Inni båten, aktenfor cocpiten innstallerte jeg et skot med tanke på å lage en lukeanordning på akterdekket senere. Men foreløpig er det uttagbart. Et skott vil styrke kajakken noe og i tillegg hindre vanninntrengning, særlig hvis det limes fast.

Pyntelist og tupper

Mellom dekk og skrog blir det en sammenføyning som bør dekkes med en pyntelist. Begrepet “pynte” fordi listen markere linjen i kajakken på en fin måte. Og for ytterligere markering bør listen ha en skikkelig kontrast til fargen i skrog og dekk som tilslutt får en lys mahognitone. Jeg valgte å bruke en 18 mm teaklist som etter montering og pussing ble mørknet med flere strøk teakbeis. Man kan også gå den andre veien og bruke en helt lys tresort. Ja, til og med hvitmale listen. Listen ble limt og stiftet på med små messingstifter.
Tuppen forut og akter ble til etter endel grubling før jeg fant en løsning.
Ikke lag tuppene for spisse. Man må regne med å komme borti ting her og der. Pussing og beising gjøres selvfølgelig etter et tuppene er ferdige. Med dette er selve byggingen ferdig og overflatebehandling, sluttfinish og detaljer står igjen.

Epoxy- og lakkbehandling

Den som tror at man nesten er ferdig når byggingen en unnagjort, tar feil. Overflatebehandlingen er viktig og tar tid. ˜rsaken er først og fremst at man ikke kan få til lengre arbeidsøkter enn en times tid. Når et strøk gjort, må det rett og slett tørke eller herde før man kommer videre. Men det er morsomt å begynne med denne fasen. Man aner den fine gløden kajakken til slutt skal oppnå
Noe alvorlig puss av teverket på forhånd er ikke nødvendig. Epoxyen må trekke godt inn. Litt puss med mellomfint sandpapir imellom er bra. Det ble tre lag med epoxy rund baut og fire i bånn. Det siste etter at jeg la glassfiberbånd på kantene for forsterkning. Til all påføring brukes rulle.
Nå kan man tillate seg litt mer puss før lakkeringen. Helst skulle man stå et helt støvfritt sted, for er det noe som synes, er det støvkorn i lakken. Her tok jeg fire strøk på dekket og tre strøk under. Puss forsiktigere på kantene, så ikke mer enn nødvendig blir borte.
Det er viktig å dra lakken godt ut, gjerne med en skumgummifordriver for å eliminere luftbobler. Dette gjelder særlig epoxyen til å begynne med. Den siste pussen kan godt gjøres med 360-papir, vannfast. Litt vann på papiret under pussingen, er ikke så dumt. Støvet er ikke av det sunneste slaget. Uansett, sørg for god ventilasjon under epoxy- og lakkbehandlingen og gjør oppholdet så kort som mulig hver gang.
Med dette er i hovedsak kajakken ferdig. Videre utrustning vil alltid bli opp til den enkelte. Fotstøtter og ryggstø fant jeg i en kajakkforretning. Jeg ville ha strikker foran på dekket (for kart) så jeg boret hull til det og fant noen fine messingbeslag i en jernvarehandel til å forsterke her. Til slutt kan det være praktisk med litt polstring her og der i cockpiten for å gjøre den mer komfortabel.
Det hele er fullf¯rt, og det er med en underlig følelse man rydder båtbyggeriet for siste gang. Tankene ledes mot sol, sommer og langtur, men også til alle kveldene og helgene vinteren igjennom. Sikkert er det at om jeg hadde sett det ferdige byggverk før start, ville jeg nesten vurdere det som umulig å få til.

Powered by Labrador CMS