Kysten Rundt - mars 2004

Tauer vekk feilfortøyde båter

Det kan bli dyrt å fortøye feil i Krisiansand. Feilfortøyde båter vil bli tauet vekk, og det koster opptil 9000 kroner å få igjen en 40-foter.
- Prisen vil variere, men det blir ikke billig. Det sier regnskapsfører Frank S. Olsen i Kristiansand Havnevesen til Fædrelandsvennen.
Fra kommende sesong blir det innført et oblatsystem ("parkeringsbilletter"), og alle plasser i kommunale havner blir merket med hvert sitt nummer. Skilt i alle kommunale havner informerer om det nye, strengere regimet.

På hugget

Et leserbrev til "På kryss", den svenske Kryssarklubbens medlemsblad, sier noe om behovet for riktig utstyr: "(..)Min fru og jag låg på svaj med vår båt längst inn i viken, och eftersom båten låg avskilt badade jag naken. Jag hängde stilla med en hand i båtens badstege och övervägde om jag skulle kliva upp, när det plötsligt högg til i min mest privata kroppsdel. Kvickt upp med ett gallskrik och med et tiotal blödande småsår på nämda ställe. Jag hann aldrig se angriparen, men mina sår visade i alla fall att den hade sylvassa tänder. Min fru hjälpte mig, med opassande munterhet, att plåstra om blessyrerna.
Et gott råd til alla manliga kryssarklubbare: Ta på badbyxorna om ni tar en dopp i Norrviken". Det allmenngyldige rådet er signert "(In)biten seglare".

Ikke nødrett

En mann (45) påberopte seg nødrett da han fyllekjørte med båt på kysten av Nordmøre. Broren hadde brukket beinet, og mannen skulle frakte ham til sykehus i Kristiansund. Ved Tustna kom han ut av kurs, og han fikk hjelp fra andre til å finne riktig kurs.
- Faren ved fyllekjøringen var større enn faren som skulle avverges (beinbruddet), sa retten. Mannen ble dømt til 21 dagers fengsel og en bot på 8000 kroner.

Båtplass utenfor stuevinduet

Skal du bo i Drammen? I så fall kan du fortøye båten i stueveggen - nesten. Ved Drammenselven skal boligområdet Union Brygge bygges ut. Med 10 minutters gangavstand til sentrum, tog og buss, er dette et av de mest attraktive leilighetsprosjektene i Drammen på lang tid. Toppen på kransekaken er at det blir det båtplasser rett utenfor.
Med flere hundre leiligheter vil utbyggingen ta flere år, og skal gjennomføres i mange trinn. Mer info finner du på www.unionbrygge.no

Gamle "Klakken"

Dag Rasmussen ved rorkulten i "Klakken", et 19 fots familieklenodium. Bygget på Lista i 1914. Den opprinnelige 4 hk "American" totakteren ble etter krigen skiftet ut med en FM som en gang ble funnet i en brannruin (!) og satt i stand.
- I alle år etter krigen - så nær som ett år da spantene ble skiftet - har "Klakken" vært på fjorden ved st. Hans. En båt med sjel, smiler reder Dag rasmussen.

Krigsskip blir bobåt

Tone og Heidi Bergsvåg skal bo i et landgangsfartøy fra 2. verdenskrig.
I løpet av sitt 60 år lange liv har fartøyet gjennomgått flere omfattende ombygginger. Det ble bygget i Tyskland som landgangfartøy i 1943, men endte som krigsbytte i Norge. Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane bygde landgangsfartøyet om til motorfergen MF Gular. Tidlig på 80-tallet ble hun solgt til et privat rederi i Hordaland. Bildekket ble bygget inn, og under navnet Sagvåg gikk hun i persontransport til oljeplattformer under bygging i Jåttavågen ved Stavanger og Digernessundet ved Stord.
I mai i fjor bestemte søstrene Bergsvåg seg for å gjøre fergen om til bolig. Da hadde Sagvåg ligget i opplag i ti år.
- Vi har gode minne etter lengre sommeropphold om bord. Far var mannskap og onkel reder, sier søstrene.
De fikk overta fartøyet for en rimelig penge, og søstrene regner med å investere halvannen million i oppussing og innredning. Da får de hver sin leilighet på bildekket, og fem utleiehybler med egen bysse i den tidligere mannskapsavdelingen på nedre salongdekk. Den maritime boligen går for egen maskin. Hun skal fortøyes i Bergen, der søstrene Bergsvåg arbeider og studerer.

Viet på offshore-racer

- Så spør jeg deg: tar du Gro Karin Gregersen, som står sammen med deg her på dekket av Jotun 90, til din ekte hustru? Vil du akte og ære henne…
Det var nok ikke akkurat sånn han fikk spørsmålet. Men Torbjørn Haraldsen fra Hundvåg fikk i alle fall sin Gro Karin. Det skjedde - av alle steder - på dekket av Andreas Ove Uglands Offshore 1-racer ved kai i Dubai i forbindelse med det siste Offshore 1-racet i 2003.
- Jeg har vært i båtracemiljøet i over 15 år, og elsker full fart og action. Derfor var det helt på sin plass å gifte seg på en av verdens raskeste båter. Både Team Jotun og sjømannsprest Bjørn Inge Holberg fra Arendal syntes det var en spennende ide, sier den nybakte ektemann til Båtmagasinet.

Båt over Haukeli

Drifttige sjeler i Telemark vil etablere en "båtrute" over Haukelifjell. Fra sommeren 2005 kan du få kjørt båten din mellom Tokke innerst i Telemarkskanalen og Rosendal i Hardanger.
Ideen er å frakte inntil 30 fot lange båter på henger over fjellet. Turen vil ta omkring fire timer og koste drøyt 5000 kroner.
- Galskap? Kanskje, men ingen tenkte på fly som transportmiddel før det ble funnet opp heller. Det sier næringssjef Nils Gjerde i Tokke til Telemarksavisa.
Ideen er en del av det internasjonale prosjektet "Canal link, ledet av British Waterways. Alle kommunene langs Telemarkskanalen er invitert, og tiltak langs kanalen kan blant annet få økonomisk støtte fra EU.

Service for en hundrings

Flekkefjord: Knut Sand Bakken og Roy Løseth har bedt Flekkefjord kommune om å få kreve inn havneavgift. Småbåter skal i så fall betale 100 kroner døgnet for å ligge ved de kommunale bryggene i sentrum.
Pengene skal dekke dusj, toalett, vask, tilkobling til Internett og tilgang til sykler. Bakken og Løseth vil etablere et servicesenter for småbåter i den gamle Tollboden.

Elektrisk er også motor

I vann og vassdrag med forbud mot motorferdsel, er det også forbudt å bruke elektrisk motor.
- Vi må stadig oftere gripe inn mot folk med elektrisk påhengsmotor. Det virker som mange tror motorforbud kun gjelder forbrenningsmotor. Men motor er motor, om den drives av bensin eller batteri, sier oppsynsmann Arvid Snellingen i Lunner og Jevnaker til avisen Hadeland. I fjor anmeldte han ett forhold med gjentatt brudd på motorforbudet.

Villsauens siste reis

Villsausankingen er et av årets høydepunkter i Austevoll. Førti mennesker går klappende og skrikende manngard gjennom terrenget. Sauene drives ut på en odde. Krøllete horn og skremte øyne stikker opp av det fargerike ullteppet.
For noen av sauene blir det båttur og siste reis. På fastlandet venter en lastebil som skal ta dem til slakteriet.
Villsauen er en eldgammel norsk sauerase som bare i Austevoll har overlevd til våre dager. Den lever ute og går fritt på øyene hele året. Hver høst sankes sauene sammen til klipping og - for noen - slakting. Ulla blir gode sjøvotter.