Båtjuss

Erstatningsansvar for manglende merking av grunne

I september 1999 besøkte jeg den nye Kruge gjestehavn på Hvasser. Ved innseilingen fra nord står en stake uten ledpil som angir en grunne. Gjestebryggen ligger da mot babord. Da jeg har en langkjølet 35 fots havseiler, trenger jeg litt stor sving. Da smalt det og jeg ble liggende på en stor stein ca 1,5 meter under vann. Steinen ligger midt i bassenget, ca 40 meter sydvest av staken, med lik avstand til stranden på styrbord og brygga på babord. Reparasjonen av min båt kom på kr 20.080. Jeg tillot meg påpeke den umerkede grunnen overfor Tjøme kommune og anmodet om at kommunen dekket min egenandel på kr 5.000. Til tross for at kommunen har skrevet at de skulle merke grunnen, er den fortsatt umerket i slutten av oktober 2000. Å ha en umerket grunne inne i en betalbar gjestehavn bør da medføre ansvar?
Jean B. Linnaae, Sandefjord

Svar:
Hovedregel i norsk erstatningsrett er at den som har voldt en skade ved uaktsomhet blir erstatningsansvarlig. Dette gjelder i prinsippet også for det offentlige – som en kommune i dette tilfellet. I denne saken er det rettslige spørsmål om Tjøme kommune kan sies å ha opptrådt uaktsomt ved ikke å merke steinen. Når dette skal vurderes må det tas hensyn til om de krav man ”med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt”, se skadeerstatningsloven § 2-1 nr 1. Fyrvesen og sjømerking regnes som en form for offentlig servicevirksomhet, og det generelle utgangspunktet er at ansvaret for slik virksomhet ikke er strengt. Dette kan man like eller ikke, men rettstilstanden er i prinsippet avklart. Av særlig interesse i denne forbindelsen er den såkalte ”Tirrannadommen” fra 1970. Høyesterett behandlet her fyrvesenets (statens) ansvar etter at M/S ”Tirranna” grunnstøtte i Finnsnesrenna i Troms. Rederiet krevet sitt tap erstattet av staten da skipet hadde stolt på at en lysbøye var i orden. Bøyen var imidlertid slukket og dette kunne bebreides Fyrvesenets tilsynsmann. Likevel ble Fyrvesenet frifunnet. Høyesterett uttalte at når det gjaldt en slik offentlig servicevirksomhet måtte erstatningsbetingende feil og forsømmelighet ”fremtre som et betydningsfullt avvik fra den grad av trygghet for de sjøfarende som virksomheten tar sikte på å tilveiebringe” (min understreking her). Videre heter det i dommen at: ”Skipsfartens folk må når som helst være forberedt på at slike lysbøyer kan være ute av funksjon, de kan ikke gjøre dem til avgjørende forutsetninger for en sikker navigasjon. Tar de en slik risiko, må de bære den selv.”

Høyesteretts resonnement må nok også kunne overføres til manglende merking av grunner: De sjøfarende må være forberedt på at grunner ikke er merket og at merker er ute av funksjon. Slike merker – eller fraværet av dem – kan således ikke gjøres til forutsetninger for navigasjonen, og om man gjør det må man selv bære risikoen; det offentlige vil være uten erstatningsansvar. Således er det naturligvis helt klart at det offentlige ikke har plikt til å merke enhver grunne som frembyr en risiko for sjøfarende.

Når dette generelle utgangspunktet er tatt, skal det sies at denne saken noe spesiell. Jeg tenker da særlig på at grunna – etter det opplyste – ligger midt inne i Krugehavna som er sterkt trafikkert. Innenfor havnedistriktet har også kommunen ansvaret for nødvendige fyrlys og sjømerker, se havne- og farvannsloven § 16 andre ledd. Formålet med merkeplikt er klart nok å trygge ferdselen og på ca 1,5 meters dyp frembyr grunna en særlig fare for større båter. Spesielt uheldig er den manglende merkingen også når andre grunner like ved er merket. At det står en stake signaliserer jo nettopp at farvannet er oppmerket og mer enn ellers forventer man ikke å finne en umerket grunne rett i nærheten; ca 40 meter unna. Ideelt sett er det vel heller ingen tvil om at en slik stein midt inne i havna burde vært merket. Dette er visstnok også kommunens oppfatning. En viss vekt bør det vel også legges på at kommunen, slik du opplyser, innkrever havneavgift.

Oppsummeringsvis tror jeg man må si at de krav en med rimelighet kan stille til kommunens havnevirksomhet ikke vil være strenge. Kommunen vil bare være erstatningsansvarlig om den manglende merkingen av steinen kan karakteriseres som et ”betydningsfullt avvik fra den grad av trygghet” havnebrukerne med rimelighet kan kreve. Konklusjonen vil bero på en konkret helhetsvurdering som jeg ikke har tilstrekkelig grunnlag for å mene noe bestemt om. Slik du fremstiller saken for Båtmagasinet, synes det likevel som om mye kan tale for et bekreftende svar; nemlig at kommunen her vil være erstatningsansvarlig.

Kjøpe båt i utlandet?

Jeg vurderer å kjøpe en brukt båt i utlandet (EU-land)i prisklassen 1.4 - 1.6 mill. ( etter avgifter til Norge)
Mange av de båtene jeg har sett på nettet er oppgitt med pris inkl. moms.

Spørsmål 1 er: Blir denne momsen trukket fra kjøpesummen i vedkommende land, eller må jeg betale moms både til landet der jeg kjøper og til Norge? (da blir det jo moms på momsen)

Spørsmål 2 er : Skal en betale moms på hk-avgiften også eller kun av kontraktssummen?

Svar:
1. Hvilke avgifter du må betale ved båtkjøp i utlandet, beror i prinsippet på vedkommende lands lov. Når det gjelder bruktbåt, er det allerede beregnet en form for ”moms” i vedkommende land. På en bruktbåt tviler jeg da på at du vil få denne avgiften refundert ved eksport. Dette er i hvert fall regelen etter norsk rett. Annerledes stiller det seg derimot ved kjøp av ny båt. Her vil det vanlige være, i hvert fall i Europa, at vedkommende lands ”moms” refunderes ved eksport.

Når det gjelder momsen – eller merverdiavgiften som den egentlig heter – til den norske stat, må du betale denne ved innførselen av båten til Norge. Dette gjelder selv om det er snakk om en bruktbåt og det allerede er betalt moms på båten i salgslandet. Fra 1. januar 2001 er merverdiavgiften på 24 %. Ved kjøp av ny båt slipper du altså å betale moms på momsen, men ikke ved kjøp av brukt båt.

2. Ja, momsen beregnes både av kjøpesummen, fraktkostnader (herunder forsikring) og hk-avgiften. Moms beregnes også av eventuell toll, men båter produsert innenfor EØS-området er tollfrie. På båter som derimot er produsert i for eksempel USA, påløper det også 5 % toll – og deretter 24 % merverdiavgift. Sure penger, men sånn er det dessverre.

Avskrivning?

Kan man avskrive en båt på samme måten som en bil i selvangivelsen?

Svar:
Ja, det ikke noe i veien for å avskrive en båt. Forutsetningen er imidlertid at båten er et driftsmiddel, det vil si at den gir skattepliktig inntekt (for eksempel ved utleie). Båter saldoavskrives i så fall med 20 % pr. år. Avskrivning vil imidlertid ikke bli godtatt om båten hovedsakelig nyttes til privat, og ikke inntektsbringende, bruk. Et unntak herfra må nok likevel oppstilles om man kjøper inn båten for å drive virksomhet. Også i et slikt tilfelle vil båten måtte anses som en ”kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre en skattepliktig inntekt”, se skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-1 første ledd. I et slikt tilfelle vil båten være en kostnad pådratt for å erverve skattepliktig inntekt, og den må kunne aktiveres og avskrives. Et eventuelt underskudd vil også kunne trekkes fra annen skattepliktig inntekt. Dette gjelder selv om båten hovedsakelig er brukt privat i en oppstartsfase. Avgjørende vil være om man står overfor en virksomhet som på sikt er egnet til å gi overskudd.