På kaikanten

Under båtmessa i Genova i oktober kunne man få kjøpt en Windy til under 100 000 kroner. Men det var dessverre ikke en Arendals-produsert Windy som var til salgs for denne prisen. Italienske Conero har nemlig laget en ny modell som heter nettopp Windy.

I serien morsomme skilt tar vi også med dette fra den svenske vestkysten.
Man skulle kanskje tro at et skilt som dette er satt opp som en spøk, men faktisk ikke. Det er ramme alvor. Faktisk begynner det å tære på steinmassene på den gamle steinbrygga i Smøgen. Stein fjernes fra brygga og kastes i vannet, og etter mange års aktivitet er steinbrygga i ferd med å endre karakter. Derfor, følg oppfordringen om heller å tilføre brygga stein, fremfor å fjerne dem. (Foto: Tore Halvorsen).

Det finnes båter med rare navn, pussige navn og interessante navn.
I sommer møtte vi på en storkar i den svenske skjærgården. Tydeligere kan det jo ikke sies, at han elsker sin motorbåt, og skal vi velvillig tyde den doble klangbunnen, så er den vel heller ikke til salgs.
Har du møtt båter med pussige navn? Og kanskje tatt et bilde? Send det til oss. Vi premierer brukte bidrag.

Ønsker du et rimeligere alternativ til Yamaha kan kanskje Yamabishi være noe for deg? Den kinesiske 9,9-hestern koster cirka 5300 kroner, mens 15-hesteren koster deg 5700 kroner. Til sammenligning koster Yamahas 9,9/15-hester rundt 20 000 kroner.
Designet, om ikke kvaliteten, på Yamaha og Yamabishi er i alle fall svært sammenlignbart. www.szallpass.com

Etter 30 år og
fem ordførere begynner endelig den nye små-båthavnen i Leang-bukta å ta form. Det vil si, store steinmasser preger fortsatt områd-et, men etter planen skal 600 nye båtplas-ser stå klare til bruk om et års tid. Det store området er tilført 80.000 kubikkmeter masse fra Statoils byggeplass på Forne-bu. Det nye området blir 250x50 meter og skal i tillegg til de sårt tiltrengte båtplassene også gi parkering til et stort antall biler. Det er Asker Marina AS og Leangbukten Båtforening som står bak den store utbyggingen.

Det står i avisa at vi går mot en ny kald vinter, sa jeg til rederinnen.
Havna lå høststille. Gult løv samlet seg i kveiler i hjørnet på brygga og måkene skuttet seg mot to-tre usle plussgrader.
- Hvordan kan de vite det? sa rederinnen.
- Godt spørsmål. Og akkurat det der har jeg tenkt en del på i det siste, sa jeg. – Du vet; folk snakker om global oppvarming. Det betyr jo at hele kula skal bli varmere – og likevel har vi i fjorden her de siste to årene opplevd det folk kaller for de kaldeste vintere i manns minne.
- Nå glemmer jo mannfolk det meste fort da, sa rederinnen. – Du husker jo ikke fra frokost til middag…
- Så, så, det kan det fort bli kaldt her, vet du?
Jeg så at hun ikke umiddelbart tok logikken her. Så jeg fortsatte.
- Jo, ser du. Jeg har tenkt en del på hvordan det kan være mulig at det er kaldt selv om det er varmt, og har kommet til at det egentlig godt kan gå an.
   Rederinnen dro ned glidelåsen i kalesjen og nikket oppmuntrende. Jeg tok det selvfølgelig som en invitt til å fortsette resonnementet.
- Tenk deg, sa jeg, at du fyrer hardt i peisen hjemme i stua. Gradestokken stiger, burfuglene kvitrer. Men hvis du ikke er glad i den du sitter der sammen med, er det likevel så kaldt at frostriene tar deg.
Rederinnen nikket. Ikke vanskelig å forstå, det der. – Men sammenligningen med global oppvarming kontra kalde vintre er kanskje ikke krystallklar, svarte hun.
- Ren matematikk, sa jeg.
- Matematikk?
- Og filosofi, plusset jeg på.
Hun ramlet av litt nå, så jeg ilte til med selve forklaringen.
- Matematikk fordi faktorenes orden er likegyldig, sa jeg. Kjent ordtak, og med det følger at varme og kulde like gjerne kan skrives omvendt, som kulde og varme. Og det er nettopp det som gjør at vi kommer til å få nok en fin vinter på sjøen, selv om vi kanskje fryser inne i år igjen.
- Og så var det filosofien? undret hun.
- OK, sa jeg. Den er omtrent slik: Når kuldegradene omringer skuta og legger snerk på sjøen i havna her, da skal du og jeg ha det godt. For av tidligere omtalte peisfyring og indre frostrier følger den matematisk omvendte proporsjonalen at det kan være godt og varmt på akterdekket her selv om frosten biter på utsiden.
- Fordi?
- Fordi vi sitter sammen med noen vi er glad i, sa jeg.
Det ble stille mens hun fordøyde både matematikk og filosofi en sen høstkveld i havna.  Så nikket hun og smilte.
- En skål for matematikken? Spurte jeg.
- Et lite glass rød takk, svarte hun.
MorMajor

Båtmagasinets matspaltist, Joran Tveterås, beviste sine kunnskaper under årets matfestival i Ålesund. I Norgesmesterskapet for hobbykokker havnet hun på en hederlig tredjeplass.
   I 2008 måtte Joran bare se seg slått av én, mens hun i 2007 gikk helt til topps i den spennende konkurransen. Det skal dermed ikke herske noen tvil om at de små råd og tips hun bidrar med i byssa holder mål. Hun har dessuten bevist at hun er en kreativ person, og noen enkle grep kan sikkert også smitte over på oss småsultne båtfolk. Joran vil ha flere byssesaker i Båtmagasinet i 2012.