Canal du Midi: Båttur i vinmarkene

- Salute! Slusevokter'n syd for Sete smiler. Han har tryllet frem en gyllen hvitvin fra slusebuas kjøleskap. Og han tilbyr herlige dråper til niste. Vi legger 10 Euro i ”redningsmannens” slitte hånd, vinker farvel og tøffer videre langs Canal du Midi med tre kjølige hvitvin ombord. Livet er herlig - Syd-Frankrike vårt!

TEKST: ULF WESLEY JOHNSEN

Min gamle danske venn Ceff, treskjærer, gammel sjømann med egen skute i Århus, banner under sin bredbremmede hatt. Sola brenner ved lunsjtid, og vi speider etter en skyggefull plass under trærne som omkranser kanalen. Men først skal vi stoppe i nærmeste landsby der fransk snadder hos den lokale slakter og baker frister ganen. 20 Euro fattigere entrer vi prammen påny og roper til våre kvinner, som slapper av i skyggen under nærmeste tre.
- Et herlig måltid blir servert om få minutter! I ventetiden nyter vi alle en av slusevokterens flasker, som lindrer i den franske sommer.

Rimelig velsmakende

I de franske småbyer er mat og drikke stadig rimelig sett med norske øyne. Råvarer til en bedre lunsj for to par koster en drøy hundrelapp, en to-tre retters middag for fire personer, koster tre-fire lapper. Ønsker man bare å nyte, ikke å yte, ligger det alltid små hyggelige spisesteder langs kanalen og byr på gode, franske menyer til et par hundre kroner per nese, inklusiv god vin. Vil en leve i vill luksus noen timer, ligger det mange vinslott langs kanalen, som utover husets gode viner også frister med det beste fra det franske kjøkken. Men da skal også tusenlappen opp av lomma for en middag for to.
At man som gammel sjøulk skulle bli hekta på trange kanaler, brunt vann og trange sluser, var nærmest utenkelig. Men etter å ha tøffet noen timer ”hen ad å’en”, som danskene sier, nøt vi den nye vannvei. Her gikk vi fri av grunner, salt på ventilene og brottsjøer. Ingen krysspeilinger, fanden og hans pumpestokk! Alt rormannen skulle foreta seg var å styre klar av motgående ferieprammer som også nøt syd-fransk sjarm på den smale vannvei. Med en halv meter fribord, dyptgående like null, 2,5 meters bredde og 40 fots lengde, satt man som kongen på haugen bak på hekken og styrte den lange tarmen av en feriebåt. Det er ferie det!
Vi skulle ikke nå noe eller noen. Vi la stress og jag bak oss så snart skolen var unnagjort, slik at junior kunne hygge seg hos bessa og bassen. Deretter kunne mor og far råkose seg med gode venner, finne seg selv og hverandre etter et tøft arbeidsår.

70 sluser

Vi nærmest daffet frem fra sluse til sluse. Åtte om dagen var maks av hva vi gadd. Våre kvinner, eller matroser (Gud forby matroner), ble snart armsterke etter å ha dratt i tamper og holdt prammen inn til slusesiden idet voldsomme vannmasser strømmet inn, eller ble pumpet ut, av slusekammeret.
Et utall båtutleiefirmaer frister med kanalferier i Frankrike. Standarden er helt OK på en pram som koster typisk 7.000 - 8.000 norske kroner per uke. Vil du ha en luksusutgave, er det bare å gange beløpet med to. Du sover neppe bedre enn oss av den grunn. Vår pram fant vi nær Sete ved den berømte østerssjøen Etang de Tau, hvor det dyrkes millioner av østers hvert år.
Crown Cruisers hadde base i Port Cassafieres, hvor farkosten ventet med alt utstyr, inkludert sengetøy. Med diesel og vann på tankene sto vi snart ut på kanalen med kurs for den første av i alt 70 sluser i løpet av dagene på Canal du Midi. Den dukket opp etter kort tid og vi var spente på hvordan vi fikset den. Det gikk fint. Matrosene tok hver sin tamp, jeg stakk på land og Ceff sto til rors. Etter ti minutter seilte vi frem mot neste sluse med mot i brøstet. Vi seilte noen få kanalkilometer første dagen. Våre havfruer fra Nordsjøen var nå kanaljer som styrte og stelte under dekk, slik at det skulle bli riktig hyggelig i den store salongen og lugarene på hver side av den. Køyene var i smaleste laget, og lengden på køya bare 1,90 meter. Det kniper for en nordmann på snaue to meter.
Idet solen sank i havet like ved, gled vi stille inn til bredden og la oss fornuftig nok under skyggefulle trær, slik at vi ikke skulle våkne småstekt av hissig morgensol neste dag. Vi låste prammen og spaserte opp til en liten landsby like ved. Fransk løksuppe og en diger omelett, samt godt, fransk øl kostet nesten ingenting på det lokale vertshus. I god tid før midnatt tuslet vi ombord, klar for en velfortjent hvil etter en lang og spennende dag. Vi skulle også ha to dagers reise fra Oslo til Sete ut av kroppen. Rundt 1.800 km på motorveien sitter godt i beina.

Carcasonne

Neste dag seilte vi frem mot den berømte middelalderbyen Carcasonne, kjent for en unik borg og små, trange gater. Her inntok vi nok en lunsj før turen gikk videre mot Narbonne og Port la Nouvelle. Etter som dagene gikk ble vi nærmest slusemestere. At slusevokterne i tillegg var både hjelpsomme og hyggelige gjorde turen til det rene eventyr. De fleste slusepasseringer er gratis, men det er god skikk å stikke en Euro eller to til slusevokteren, hvis han viser seg ved slusa.
Etter noen dager bestemte vi oss for at 240 kilometer kanal med like mange sluser var mer enn vi kunne klare. Med andre ord, prammen måtte vendes. Det klarte vi i et større havnebasseng, slik at kursen på ny ble satt mot hjemmehavna Port Cassafieres, bare et steinkast fra det blå Middelhavet og med mulighet for et friskt sjøbad. Helt landkrabbe blir man jo ikke med Nordsjøen som god venn hver sommer.
Mens vi tøffet rolig nordover mot Sete, ble vi liggende i slusekøer og slo av en godprat med mang en pramturist på kanalferie. Alt foregikk i sakte film, og det var nesten umulig å bli stresset eller opphisset under turen. Hvis man da ikke bruker kona som fender.
Nok en gang smyger man seg inn til bredden under skyggefulle trær, gjør prammen ship shape og rusler på land til et bedre måltid. Noen timer senere returnerer vi ombord for en drink på akterdekket før man lulles inn i den fløyelsmyke, syd-franske natten.

Bil eller fly?

Hvordan man vil reise til Syd-Frankrike er opp til den enkelte. Selv valgte vi bil fordi vi ville ha med oss sykler og annen bagasje som ikke er egnet hvis man flyr ned. Starter man fra Oslo i 07-tiden en lørdag morgen og benytter de nye broer over Øresund og Storebelt, slik at man ikke blir forsinket av ferger, kan man nøye seg med en overnatting underveis. Da ankommer man Nürnberg sent lørdag kveld, overnatter der og ankommer Cassafieres søndag kveld. Da har man fordelt 1.800 km på to dagers kjøring. Jo flere sjåfører, desto bedre.
Vårt budsjett for hele moroa lå på små 1.000 Euro per nese alt inkludert. Men da kjøpte vi inn og laget maten selv stort sett annenhver dag. Gidder man ikke det, må man nok regne ca. 8.000 kroner per nese for et slikt eventyr. Selv synes vi det var verdt hver eneste krone.
Flere norske reisebyråer og internasjonale båtutleiefirmaer hjelper deg med informasjon på Internet eller ved direkte telefonkontakt til byrået.