Navigasjon (del 12): Været

Navigasjon (del 12):

Været

Ved all navigasjon må vi ta hensyn til været. Vind, strømretning, bølgehøyde, tordenvær og sikt er faktorer vi må ta i betraktning for å gjennomføre en trygg seilas.

Tekst og illustrasjoner: Hans Due

Fra gammelt av før Meteorologisk institutt kringkastet sine daglige værmeldinger, måtte båtfolket tyde værsignalene selv. Ingen kunne si sikkert hvordan været ville bli, men enkelte tegn ga ganske klare indikasjoner. "Vesta klare vil lenge vare" er et slikt ordtak som fortalte at hvis det var klarvær i vest, kunne man regne med gode værforhold en god stund fremover.
"Går solen ned i en sekk, er neste dag vekk" er et annet ordtak som fortalte at når solen går ned i skyer i øst, vil det bli regn og dårlig vær neste dag. Andre værordtak er bl.a. "Aften rød gir morgen sød", "Morgen rød gir aften blød" og "Når vinden med solen dreier, blir været bedre enn det pleier". De gamle værtegnene kan selvsagt fortsatt brukes, men de daglige værmeldingene fra Meteorologisk institutt er nok langt å foretrekke.

Skyer og tåke

Skyene kan fortelle oss mye om været som skal komme. Kompakte skyer som er mørke under og som blir trukket oppover, varsler om regnbyger, kanskje med tordenvær og kraftige vindrosser, mens flate, diffuse skyer varsler om godt vær, men under disse skyene kan vinden være variabel og uberegnelig.
Tåke kan være skyer som på grunn av lufttrykket legger seg på havet eller på land. Ofte skal man ikke så mange metrene til værs før himmelen er klar og solen skinner. Men hva hjelper vel det når vi ferdes på sjøen der klatring i høyden er helt uaktuelt?
Tåke kan også oppstå langs kysten når sjøtemperaturen er lav og det strømmer fuktig, varm luft over det kalde vannet. Om sommeren opptrer slik tåke helst i overgangen mellom natt og dag. For når solen får tak, varmes landet fortere opp enn vannet, og den varme luften stiger til værs slik at den kaldere luften over vannet "suges" inn mot land. Det blir en forskjell i lufttrykk som forsøkes utjevnet. Ut over dagen blir landet ytterligere varmet opp, og "suget" blir enda større. Da får vi pålandsvind (solgangsbris). Når solen synker igjen, avtar vinden, og uten store innslag av lavtrykk i nærheten, vil det etter solnedgang som regel bli ganske vindstille. Hvis det fortsatt blåser pålandsvind etter solnedgang, er det tegn på væromslag. Men skulle temperaturen på land falle mye slik at luften over vannet er varmere enn over land, skjer det motsatte av hva som er tilfellet om dagen. Da får vi fralandsvind.

Vindens veier

Det er altså forskjellen mellom et høyt lufttrykk (høytrykk) og et lavt lufttrykk (lavtrykk) som gir vind. Vinden blåser alltid fra et område med høytrykk mot et område med lavtrykk. Men på grunn av jordrotasjonen, vil dette skje i spiralformede bevegelser. På den nordlige halvkule kan vi bestemme hvor høytrykk og lavtrykk befinner seg ut fra vindretningen. Står du med ryggen mot vinden, er lavtrykket foran deg og til venstre, og høytrykket bak deg og til høyre.
Både i tåke og regn hvor sikten blir satt ned, skal vi senke hastigheten, tenne lanterner og være ekstra observante for annen trafikk. Vi har tidligere vært innom lydsignaler vi kan bruke.
Skulle det blåse kraftig opp uten forvarsel, skal du vite at det som regel er adskillig sikrere å befinne seg et stykke ut på havet enn inn under land. Dels fordi det er få eller ingen skumle grunner ut på havet og fordi bølgemønsteret er mer forutsigbart og bølgene er lengre og bryter mindre enn inne ved land. Der kan merkelige bølgemønstre oppstå ved at bølgene blir krappere og har lettere for å bryte ved grunnere vann. Kombinasjonen av bølger som slår inn mot land og de som reflekteres kan gi høye, spisse bølger som i verste fall kan vippe båten rundt, eventuelt fylle den med vann.
Ved stor og ubehagelig sjøgang, bør du manøvrer båten din slik at du får sjøen minst mulig fra siden. Sikk-sakk kjøring slik at bølgetoppene kommer rett forfra eller rett aktenfra er det beste. Så snart du har passert en bølgetopp, kan du styre på skrå ned i bølgendalen og halvveis opp igjen før du igjen får bølgetoppen rett forfra.

Tordenvær

Ute på sjøen er båtfarende nesten alltid høyeste punkt. Skulle det brygge opp til tordenvær, bør man snarest legge kursen mot land og i havn. Selv om sjansene for å bli truffet av lyn er ca. 1 : 1000, kan virkningene av et lynnedslag være fatale. Skulle du likevel ikke klare å komme deg i land før tordenværet setter inn, må du i alle fall ikke holde i metallgjenstander som leder elektrisiteten godt. Om mulig bør du la en kabel festet til masten gå ned i vannet på utsiden av båten for om mulig å lede vekk et eventuelt lynnedslag.

Vindhastigheter

Beauforts (uttales båfår) vindskala ble mye brukt av meteorologene tidligere, men nå oppgis vindstyrken i meter pr. sekund. Kulingvarslene fra Meteorologisk institutt forteller oss at vind fra kulings styrke og oppover er de mest skumle.
Dette er helt avhengig av hva slags båt du har. Noen båter klarer adskillig mer vind og bølger enn andre. Det er derfor viktig at du selv kjenner båtens begrensning. Og her skal du ha god sikkerhetsmargin! Er du det minste i tvil om sjøegenskapene ut i fra de rådende forhold, bli i havn!

Beauforts vindskala

1. De gamle reglene som folk brukte før de radiosendte værmeldingene, kan fortsatt brukes.
a: "Når vinden med solen dreier, blir været bedre enn det pleier".
b: "Når solen går ned i en sekk, er den neste dag vekk".
c: "Vesta klare vil lenge vare".
d: "Aften rød gjør morgen sød"

2. Skyformasjonene kan fortelle oss en del om det kommende været.
a: Flate haugskyer er et godværsfenomen. Under og nær slike skyer er vinden oftest variabel og uberegnelig.
b: Dette er en bygesky som kan gi tordenvær og regn med kraftige rosser.
c: Kysten er utsatt for tåke, særlig når sjøtemperaturen er lav og det strømmer fuktig, varm luft over det kalde vannet.

3.
Når vi skal manøvrere oss på skrå gjennom høye bølger, er sikk-sakk-kjøring det sikreste. Kjør rett mot bølgene, men så snart vi har passert en bølge, kan vi styre skrått igjen for så å møte neste bølge rett forfra. Samme teknikk benyttes når sjøen kommer aktenfra.