Grunnstøtte i 27 knop - en leksjon for livet

Grunnstøtte i 27 knop

En leksjon for livet

Hva skjer når en Targa 31 treffer et meterhøyt berg i 27 knop? Det blir et fryktelig smell, og store skader på både båt og mennesker. Les historien om Størk Huses grunnstøting sist høst.

TEKST: JØRN SØDERHOLM

Onsdag 14. september 2005, kl 0155: Mobiltelefonen ringer. Størk Huse våkner brått. Han har ligget på køya drøyt tre timer. Han fortøyde den 31 fot lange og fire år gamle Targaen Størkå II ved Midsund Bruk på Otrøy ved 2230-tiden. Der la han seg til for å vente på to arbeidskarer fra I.P. Huse AS som holdt på med nattarbeid på Midsund Bruk. Etter endt jobb skal de hjem til Myklebust på Harøy.
- Vi er ferdige, klare til å dra, sier en av karene i telefonen.
Størk Huse gjesper, gnir seg i øynene og strekker seg før han klatrer opp den korte leideren til styrhuset. Han gløtter ut gjennom vinduene, og konstaterer at været er som da han tørnet inn: Sørvestlig lett vind. Det er opphold i øyeblikket, men det ligger an til noen temmelig heftige regnbyger. Han starter motorene. De to 220 hk D4ene fra Volvo Penta tenner og brummer prikkfritt. Han slår på lanterner og radar, heller litt kaffe i koppen fra termosen. Han er klar til avgang.

Som normalt

Samme natt, kl 0210: Skyssbåten Størkå II går ut Midsundet i 27 knop, motorene ligger støtt på 3.000 o/min. Skipper Huse stevner Midsundet lykt på Kvaløya i hvit sektor, som så mange ganger før. Radaren er på, men han trenger ikke se på skjermen. Han vet nøyaktig hvor han er. 3.600 ganger har han gått her de siste 15 årene, og han venter ingen overraskelser i dag. Samtidig er en regnbyge i ferd med å samle krefter over Midøya.
Ute til babord ser Huse rødblinken på nordenden av Bjørnøya, og gjør seg klar til å dreie fra rett nordlig kurs til en vest-nordvestlig kurs over Harøyfjorden mot lysene fra bebyggelsen på Myklebust. Denne rødblink-staken ble montert for bare et drøyt år siden. Den har gjort det trygt å passere nordspissen av Bjørnøya, nord for Midøya, uten å gå helt oppunder Kvaløy før man svinger vestover.
Båten er på ny kurs, med Myklebust rett forut. Brått er regnbygen der. Sikten blir raskt dårligere, og lysene fra Myklebust er ikke lenger synlig. Størk Huse er fortsatt rolig. Han vet hvor han er. Han løfter blikket og strekker ut en hånd for å utvide rekkevidden på radarbildet. Men han skrur først feil vei, og bruker noen ekstra sekunder på å sette riktig rekkevidde.
Mens han justerer radarinnstillingen holder han venstre hånd på rattet. Uten at han vet det, dreier han rattet en liten tanke mot babord. Han er ferdig med range-knappen på radaren, og flytter blikket ut av båten igjen. I et glimt ser han berg utenfor vinduene på styrhusets babord side, og han rekker å tenke at berget ikke skulle vært så nært. Han kaster seg etter gass-spaken, men det er for sent. Båten treffer et meterhøyt berg med baugen først i 27 knop, og det blir svart for skipper Størk Huse.
Kaoset er totalt. To fjærende stoler sto oppå hvert sitt treskap. Disse skapene nærmest eksploderer i sammenstøtet, og går i oppløsning. Størk Huse knuste rattet med brystkassa, og brakk flere ribben. En av passasjerene knakk kjeven, den andre blødde kraftig fra et stort kutt i hodet.

Etter smellet

Romsdals Budstikke, 15. september 2005: "Tre personer til sykehus - Passasjerbåt på grunn i Midsund. Tre personer kom lettere til skade da passasjerbåten Størkå II gikk på grunn ved Midsund natt til i går. Båtføreren Størk Huse fikk selv mindre skader i brystet, en av passasjerene brakk kjevebeinet og den andre passasjeren fikk mindre skader i det kraftige sammenstøtet."
Redningsselskapets websider, 15. september 2005: "Skipsfører på redningsskøyta R.S. Platou mener de tre ombord i den grunnstøtte passasjerbåten Størkå II kan være glad de lever. - Vi bukserte Størkå II til Sandøy... Båten fikk store skader. Kjølen var oppfliset og delaminert hele veien fra baug til akter. Det var flere hull i skroget og innredningen var delvis knust. 30 knop rett på land gir store skader, sier skipsfører på redningsskøyta R.S.Platou, Geir Antonsen."
Rettsbok fra sjøforklaring i Romsdal tingrett, 12. oktober 2005: "Han kan ikke huske noe av selve episoden. Trolig besvimte vitnet, for det første han husker var at han lå med hodet under vann. Båten var da glidd ned av berget, og var i ferd med å rette seg opp."
Størk Huse gjør selv rede for hendelsen i en rapport til sjøforklaringen: "Der båten traff land, var det skrånende fjell og båten fòr et stykke oppover denne før den bikket til styrbord og kom ned i sjøen med rorhuset først. Straks etter at båten var tilbake i sjøen, rettet den seg opp igjen. … Inne i rorhuset var det stort kaos. Jeg konstaterte at begge passasjerene var synlig skadet. Ut ifra slagene … fryktet jeg den ville synke… Pumpene i skottet foran og i akter lugar hadde startet på flottørvakt. Begge motorene gikk. Det første jeg gjorde var på bakke båten opp … og fikk passasjerene på land. … Det var ikke lenger noen fare for passasjerene…, men jeg var klar over at de trengte legehjelp samt transport til sykehus snarest. Jeg sendte derfor ikke ut May-Day eller Pan-Pan-melding, men kalte opp Florøy radio og forklarte situasjonen og ba om nødvendig hjelp snarest. … AMK i Ålesund prøvde å sende legehelikopter, men slik jeg forstod det, ville de ikke komme på grunn av dårlig sikt (store nedbørsmengder)… Legevakten ved Molde Sykehus alarmerte legebåten i Aukra som kom med lege om bord kl 0320."
En sandfraktebåt hørte Huses kontakt med Florø radio, og kom raskt til stede. Størkå IIs egne lensepumper holdt tritt med lekkasjene, men båten ble liggende lavere i vannet da strømmen forsvant. Da la Huse og mannskapet på fraktebåten stropper rundt Størkå II, slik at den ble hengende etter disse i fraktebåtens gravemaskin.

- Båten berget oss

Størk Huse er ikke i tvil om at solid båt bidro til at det tross alt gikk bra.
- Båten berget oss. Skroget hadde et hull i baugen som en mann kunne stikke hodet gjennom. Uten kollisjonsskott og skummet skrog hadde båten sunket som en stein. Vinduene var hele. Det - og ekstra store dreneringshull - gjorde at båten snudde seg selv da den havnet i sjøen igjen. Skroget var delaminert til og med lasterommet, nesten halve båtens lengde. Skipskontrollen sa ok til reparasjon i stedet for kondemnering fordi båten er solid bygget.
- Hva har du lært av uhellet?
- Den har vært skjerpende. Med erfaring blir man sløvere, og lener seg tilbake. Man må også være kritisk til tekniske hjelpemidler. Tabben var at jeg var for sikker. Jeg har ikke hatt noen uhell tidligere, og jeg går mye i mørket. Før radaren var det full oppmerksomhet på verden utenfor båten. Det var viktigere å vite hvor man er til en hver tid. Nå vet man det ved et blikk på skjermen. Båtutviklingen, med fart og hjelpemidler, gjør at det blir som bilkjøring. Det krever årvåkenhet.
Senere i vinter fikk Huse et forelegg på 5.000 kroner fra politiet, begrunnet med at han holdt for stor hastighet i forhold til sikt og farvann, samt ikke brukte radar for å kontrollere posisjon. Han har vedtatt forelegget. Samtidig har han bedt politiet fjerne den siste delen av begrunnelsen, ettersom det ikke var behov for å kontrollere posisjonen før svingen.

Oppsummering

Sted: Nord på Midøya, Romsdalskysten
Tid: 14. november 2005 kl 0215.
Båt: 2001 Targa 31 med 2x220 VP D4
Hendelse: Grunnstøtte på berg i 27 knop. Knuste skrog og innredning. 3 skadde.
Lærdom: 1. Erfaring gjør deg sløvere.
2. Vær kritisk til tekniske hjelpemidler, følg med utenfor.
3. Solid båt reddet liv