utgave nr 3 2001

Europa rundt på seks månede: Røft vær til Tyskland

Publisert Sist oppdatert

Europa rundt på seks måneder

Røft vær til Tyskland

Drammenserne Robert Fredriksen og hans kone Ann-Christin Tollefsen kastet loss for sin Europatur i fjor vår. Familie og venner var møtt opp på brygga for å ta adjø med ”Bianca,” en 15 år gammel 31 fots Sunseeker paret hadde jobbet lenge med å utruste for å få helt reiseklar. Turen ble ikke som planlagt, men det ble mye slusing gjennom Tyskland, Nederland og Belgia. Interessant å følge med for dem som har samme ide.

AV ROBERT FREDRIKSEN OG ANN-CHRISTIN TOLLEFSEN

Ann-Christin og Robert hadde en klar formening at de skulle komme hjem igjen, men det kunne virke som om ikke alle de fremmøtte hadde tro på det under avskjeden. Christopher på ni år fikk dessverre ikke permisjon fra skolen og sto igjen på kaia. Fra Menorca skriver Robert i sitt første reisebrev:
Vi hadde med en venn og planla Risør som første stopp. Dagen var fin, men det begynte å blåse opp og vi oppga å nå Risør den kvelden. Bølgene vokste og vi gikk til Tønsberg. Inne i byen ble iskremtrangen så stor at vi la hardt styrbord etter kanalbrua i retning isbua. Det resulterte i at vi klarte det kunststykket å kjøre begge duoproper ned i grusen. Mildt sagt meget pinlig! Det var bare å dra til Sandefjord og Stein Iversen for propellskifte, hvor vi ble liggende værfaste, med regnet bøttende ned og 4 meter høye bølger.
Vi var alene om bord og nådde Arendal etter fire dager. Noe i overkant for en båt som gjør 32 knop og ikke særlig oppmuntrende. Det blåste friskt hele tiden. Videre sørover holdt vi planingsfart på 18 knop da redningsskøyta plutselig suste forbi i 22 knop, og vi la oss raskt i kjølvannet og var i Kristiansand på et øyeblikk. Men selv i skøytas kjølvann fikk vi ristet oss kraftig. ”Bianca” tok av to ganger. Det slår godt når begge duoproper har vært i fri flyt og 6 tonn tar vannet igjen.
Våre medbragte boksøl som var stuet ned på kjølsvinet, fikk så hard medfart at bunnen som normalt går innover, gikk utover og vi kunne glemme en duggfrisk Aass på bordet ved spesielle anledninger.

Litteratur

Vår medbragte litteratur består mest av nautiske almanakker og noen ordbøker. For den nordlige delen av ruten brukte vi The Macmillian Reeds nautiske almanakk og for den sydlige Imray’s Mediterranean Almanakk. I tillegg har vi 35 – 40 sjøkart i ganske grov målestokk fra Admirality. Alt anskaffet fra Nautisk Forlag i Oslo. Kartene skal vi komplettere underveis om nødvendig.
En tur på seks måneder sørover krever mye utstyr. For å ikke møte problemer ved ankomst de forskjellige land, har vi laget inventarlister. Hvor viktig det er, vet vi ikke, men hvis det kan spare tid og diskusjoner, har de gjort nytten.
Tollerne i Kristiansand kom innom, blide og hjelpsomme, stemplet våre papirer og ønsket god tur. Før vi forlot Norge, tanket vi avgiftsfri diesel til kr. 5,98. Dette er en uhørt økning på 2 kr. sammenlignet med 1999 priser. Etter Vannfestivaldagene i byen satte vi kursen sørover mot den danske havnen Thyborøn, en tur på 80 nautiske som normalt tar 4 timer, men som ble virkelig strabasiøs for oss. Med ti sekundmeter vind og 3-4 meters bølger tok turen sju timer.

Sjarmerende Thyborøn

Thyborøn er en typisk fiskerihavn, men har bra fasiliteter for oss småbåtfolk. Fine sanitæranlegg og oppholdsrom med kjøkken. En dansk tollbåt la seg aktenfor oss og en av tollerne kom om bord uten å ha noe ærend, men skrev ut noen papirer på at vi ikke hadde noe å fortolle og at vårt mål var Spania. Om kvelden kom han tilbake og inviterte oss på ferske værmeldinger neste morgen. Vi ruslet i havna og fikk tips fra lokale fiskere om innseilingen til Rømø – neste stopp og helt sør/vest i Danmark og nord for Sylt i Tyskland.
Dette farvannet kan være ekkelt å navigere i , mange grunner og mye strøm. Vi fikk beskjed om å holde oss unna Nordmannens dyp som vi senere omdøpte til Nordmannens død og at vi måtte bruke ekkoloddet. Vi fulgte en bøyekanal og utenfor var det visstnok sand og kvikksandbanker kombinert med tørt land.
Det ble en strabasiøs tur. Den danske vestkysten har flere slike banker enn vi hadde trodd og kartene ga ikke mye opplysninger om det. Mørket kom og vi hadde kvikksand på alle kanter. Ekkoloddet viste mellom ti og to meter og kartet viste tørt land. Tidevannsstrømmen var tre knop og med sterk vind var det vanskelig å holde båten på riktig kurs.
Vi fant ut at vi måtte taste inn veipunkter på GPS’en og håpe at autopiloten greide jobben. For en fantastisk innretning! Ved å trykke inn navigeringsfunksjonen og gi gass la den ”Bianca” 45 ° mot tidevannet og loset oss trygt mellom bankene. Vi var målløse og tenkte på alle forståsegpåerne hjemme som hadde advart oss mot nymotens tøv som autopilot. Men for oss som tydeligvis ikke er dyktige nok til å navigere under vanskelige forhold, var dette redningen blant disse skumle kvikksandbankene.

Takk til Rømø

Vi la oss på svai utenfor Rømø i mørke, regn og vind. Tidevannsstrømmen og vinden fikk oss til å vente på dagslyset. Tidevannsforskjellen her er litt under 3 meter. Neste morgen kalte vi opp kanal 16 for informasjon om innseilingen. Den tyske kystvakten henviste oss til kanal 11 hvor de danske fiskerne opererer. De var svært hjelpsomme og vi fant en båt på radaren som vi fulgte etter inn i havnen. Gjestehavnvertinnen kom med nøkler til klubbhuset da vi våknet utpå dagen og det norske flagget vaiet hyggelig på klubbhusmasten.
Dagen var 6. juni og Christopher skulle hentes i Esbjerg. I klubbhuset foreslo vår trivelige vertinne Elfi at hun skulle kjøre oss de ni milene fram og tilbake. Var det noen som snakket om service? Elfi hjalp oss dessuten med å få vasket tøy. Det kom neste morgen vasket, strøket og lagt vakkert sammen. Dette ville hun ikke ha betalt for.
Rømø er en øy på 130 kvadratkilometer og preget av mange tyske turister. Øya har store ubebygde områder og ligger i en av Europas viktigste trekkfuglruter. I 1996 strandet hele 16 store kalotthvaler uforklarlig på stranden her.
Chirstopher kom, men ikke med fly. Besteforeldre hadde tatt bilen til Rømø som en weekendtur. Stor stas å få minsten med og hyggelig med besøk hjemmefra. Rømø er en typisk rekehavn. De er små og ligger pillet i plastspann. Men ved siden av Bianca neste morgen sto Elfi, som hadde sittet hjemme og pillet reker til oss. En stor boks og sitronskiver. Nå ble det vanskelig å dra fra dette hyggelige og alltid renvaskede klubbhuset med nye deilige håndklær hver morgen. Derfor ble oppholdet på Rømø lenger enn planlagt. Det gikk en uke fordi Christopher fikk vannkopper. Vi besøkte Europas bredeste sandstrand som er 4 km bred. Og trofaste Elfi ordnet og vasket for oss. Mens Christopher lå til sengs, fikset vi småting om bord, som dieselfilterskift og rens av starteren. Den ene starteren dro nesten ikke rundt, så jeg ble rådet til å åpne og rense den og den ble som ny.
Skipperen hos Lilly’s havneservice sto alltid til tjeneste. Ba vi om noe han ikke hadde, var svaret at han laget det i løpet av en time eller bestilte og skaffet til neste morgen. Her fantes faktisk ikke problemer, bare løsninger.

Skattefrie Helgoland

Vi måtte dra videre , men vil aldri glemme Elfi. Vi skulle til Helgoland 60 nautiske unna i 10 m/sek fra sørvest. Ti timer gikk med og det ble slitsomt å kjempe mot de store bølgene. I det vi anløp Helgoland, løyet det. Øya er en typisk turistøy med 5-6 000 nye passasjerer hver dag som kommer med cruisebåter, men de dukker opp kl. 12 og drar kl 17. Så er det stille igjen.
Helgoland er en nydelig øy av klippevegger som fikk hard medfart under 2. verdenskrig. Den er kun selvforsynt med ferskvann. Her er det skattefritt og dieselen er rimelig. Tanker du mindre enn 100 liter, koster det 1,10 DM pr. liter. Mellom 100 og 200 liter er prisen1,08 DM. Skal du ha over 200 literer, er prisen 1,08 DM. Over 200 liter koster 1,06 DM pr liter.
Tyske venner ble prøvekaniner på ølboksene våre som hadde fått så hard medfart. Varene besto testen med glans og alle var fornøyd. Vi ble advart mot bøter hvis man passerer trafikkseperasjonssonene feil. Krysser man skrått over sonen, kan det koste 300 dollar.
Neste mål var Borkum på den tyske nordkysten og ferden over Tyskerbukta gikk som en drøm – vår første overfart uten bølger og vind på svart hav, men i litt dis, så vi hadde god hjelp av radaren. Det tusset av tankskip og seilbåter som dukket opp som troll av eske. 83 nautiske mil gikk unna på fire timer. En interessant overfart på grunn av all skipstrafikken, men det er helt forferdelig at skipene slipper ut store flak av diesel og olje. Mange steder kjørte vi gjennom ”tepper” over flere nautiske mil.
Ved ankomst Borkum i Tyskland var det til Christophers store glede to barn på hans alder om bord i seilbåten ”Ises” fra Stavanger. Leken var i gang nesten før vi fikk lagt til kai. Langtidsvarselet lovet mye vind mellom 10 og 20 m/sek. Vi fylte diesel som måtte hentes på ti liters kanner til en pris på 1,89 DM literen. I bunnen av disse tankene var det fælt mye slam og grums, så vi leverte alt tilbake og forlangte pengene igjen.
Vi begynte å bli slitne av å ha stampet i motsjø og vind i en måned og i familieråd tok vi beslutningen om å snu rundt på reiseruten og gå mot Delfzijl og de nederlandske kanalene og så heller ta hjemturen på vestsiden av Spania og Biscaia. I neste reisebrev kan du lese om Biancas sluseferd gjennom Tyskland, Nederland og Belgia, et fascinerende område mange flere norske motorbåteiere burde utforske. Følg med!.