Leder

Har du tenkt på at plastbåten fyller 50 år denne måneden? Den 5. november 1953 så den lille 8 fots jolla som ingeniørene Herbert Waarum og Kåre Nilsen bygget og presenterte på Lillestrøm av alle steder. Vi forbinder ikke akkurat innlandsbygda med tippeligalaget i fotball med båtproduksjon. I dette nummer vier vi dette jubileet litt ekstra oppmerksomhet. I Grimstad, en av de store båtbyggerbyene på sørlandskysten, har de fokusert skikkelig på dette, og selv skolene har sendt sine elever ut til båtbyggeriene for å få en innføring i den moderne båtbyggerkunsten.
Teknikken med glassfiberarmert polyester som Herbert Waarum brakte med seg fra USA, er all annen byggeteknikk inn fritidsbåtbransjen overlegen. Det hadde neppe Waarum forutsett den gang for 50 år siden. Norge har vært et foregangsland innen fritidsbåtproduksjon, og mye ekspertise er bygget opp her gjennom de 50 årene som er gått. La oss håpe at den posisjonen som norsk båtbyggerbransje har oppnådd ikke utvannes ettersom stadig flere forsøker med utenlandsproduksjon, og da først og fremst de baltiske stater og i Polen. Det kan bli en kortvarig økonomisk gevinst - nærmest som å sage av den mastebommen man sitter på.
Samtidig antar båtlivet nye former. Levebåten "Marie" er et eksempel på det. Båt god nok som noen i den forstand at den har motor, lanterneføring, ratt og kontrollspaker og ikke er mer plasskrevende enn mange katamaranseilbåter. Men også en rød klut foran manges øyne, spesielt i hjemkommunen Bærum. Den ser jo ikke ut som en tradisjonell båt, men som et hus. Hvordan skal så en båt se ut? Hvem kan påberope seg å sitte med fasiten på det? Ikke jeg i hvert fall.
Nå er den nye TV-serien "Båtliv" på NRK sparket i gang. Hver onsdag kveld skal vi følge en broket forsamling båteiere i havna i Son der havnesjef Bjørn Vikstrand styrer med diktatorisk makt. Mange sier at det endelig er blitt "orden og redo" (som svensken sier) i den store havna i Oslofjorden etter at Vikstrand tok over roret med fast hånd. Sikkert er det i hvert fall at både persongalleri og båtspekteret er meget vidtfavnende i denne serien. Vi gleder oss til samtlige episoder etter å ha sett de første. Spesielt hvordan det går med Henning og oppussingen av den veldreide trebåten. Et prosjekt mange før ham har startet på, og som underveis og i ettertid har sagt at de aldri ville gått løs på dersom de visste hvor mye arbeide det er, men som når båten omsider møter sitt rette element fremstår som verdens vakreste farkost for eieren. Det er allikevel verdt slitet! Mektig imponert ble vi også av den unge enken Mette som virkelig fremstår som selveste Kong Neptuns datter. Med sine to små barn på slep, holder hun seilbåten ship shape og beviser at man ikke behøver å være skjeggete og muskuløs for å kunne håndtere selv store fritidsbåter. Morsomt er det også å se med hvilken kjærlighet Jack håndterer sitt kjæreste eie, den 42 fot store flybridgebåten.
Hadde Jack vært med oss på å ta opp en 13 fots Pioner-jolle i høst, ville han antagelig fått grøsninger. Ikke fordi det var noe galt med båten, men til tross for nitid stoffing i våres med stoff fra en meget anerkjent produsent, var båten helt nedgrodd av skjell og rur. Etter at tinnforbudet ble innført av miljøhensyn, er de grohindrende bestanddeler sterkt redusert. Så kan man spørre seg om miljøeffekten. Det går med minst dobbelt så mye bensin på grunn av redusert fart. Neste år blander vi inn grohindrende tilsetning i bunnstoffet selv. Ugressmiddelet Round-Up skal være effektivt, har vi hørt.
Den 30. november er det TV-innsamling til Redningsselskapet på TV2. Gi så det svir! Målet er en ny redningsskøyte. Det bør vi båtfolk klare i fellesskap.