Nr 10 2012

Vårklargjøring på høsten

Det er på de milde høstdagene du kan gjøre det enkelt for deg selv ved å gjøre vårklargjøringen. Nesten alt kan du gjøre nå slik at det bare er å sette båten rett på vannet når vårsola kommer igjen. Her er sjekklisten din.

Publisert Sist oppdatert

Tekst og foto: Lars H. Lindén

Det uunngåelige nærmer seg for mange. Båten skal i hi for vinteren og må klargjøres. Det er en jobb ingen kommer forbi, men hvorfor ikke utvide med en time eller to, så sparer du masse tid til våren igjen.

     Trebåter bør alltid tas på land og vinterklargjøres mens det fortsatt er plussgrader om nettene slik at de får tørket skikkelig før frosten setter inn. Mindre landstedbåter i glassfiber og aluminium kan snus opp-ned og legges på et par bukker slik at de får ventilasjon nedenfra. Større båter må vinterlagres på sin egen kjøl og dekkes skikkelig til slik at man ikke skader eventuelle tredetaljer, krombelagte beslag og andre utsatte detaljer. Du bør begynne vinterlagringen allerede mens båten ligger på sjøen. Ta ut sengetøy, redningsvester, matrester, brannfarlig materiale og navigasjonsinstrumenter som ikke er fastmonterte. Tenk på at tyverier begynner å bli like vanlig vinterstid som sommertid selv om båten står lagret på inngjerdet område i båthavna. Kalesje som trenger reparasjon eller behandling er en fordel å levere inn om høsten – og ofte også til en lavere pris enn om våren.

Rengjøring

Når båten fortsatt ligger i sjøen er det enklest å gjøre den ren, både utvendig og innvendig. Man har som regel tilgang til ferskvann på bryggene, og båten ligger i arbeidshøyde. Når frosten kommer, blir som regel ferskvannstilførselen på brygger og båtplasser stengt. For vanlig rengjøring trenger man ingen spesialprodukter. Vanlige rengjøringsmidler eller kloring duger. Vær ekstra påpasselig med innredning for her er det lett å få mugg og jordslag ved dårlig ventilasjon. Åpne alle skuffer og skap når du er ferdig med rengjøringen. Også lokket til kjøleboksen eller døren til kjøleskapet lar du stå åpne. Tøm alle ferskvannsslanger, ferskvannspumper og vannet i varmtvannsberederen når båten ligger på sjøen. Så fort båten kommer på land og kuldegradene kommer er det risiko for frostsprenging av ferskvannssystemet dersom det ikke er tømt skikkelig.

Våtslipe

Så snart båten blir heist på land, bør man vaske skrogbunnen så raskt som mulig. Når bunnen er våt er det desidert enklest å få av skitt, sjøgress og annen groe. Hvis det er plussgrader er det også en fordel å våtslipe bunnen. Da er den klar for bunnstoffing til våren. Åpne opp alle bunnkraner og selvlenseranordninger slik at alt vannet renner ut. En liten mengde vann er nok til å frostsprenge i stykker en bunnventil når kulda virkelig setter inn.

     Det er viktig å dekke båten godt til med presenning, og da sørge for at det er bra fall på presenningen slik at eventuell snø og regn renner av. Presenningen bør festes godt, gjerne med strikker under kjølen eller ved å henge plastkanner fylt med en blanding av vann og frostvæske i maljene. Da unngår man harde nøkk i presenningen når vinden herjer – nøkk som kan nappe ut maljene slik at presenningen løsner. Gjør du jobben helt ut, lager du deg en sjekkliste for hva som er gjort og hva som står igjen til våren. Her er et eksempel:

Sjekkliste for : ……………………………………………..

 

 

 

Gjøremål

Fikset

Ikke klart

1

Anoder

 

 

2

Batterier

 

 

3

Drivstofftank

 

 

4

Redningsvester

 

 

5

Gass og brannfarlig materiale

 

 

6

Kalesje/sprayhood

 

 

7

Kjøleskap/boks

 

 

8

Navigasjonsinstrumenter

 

 

9

Spylt og vannslipt skrogbunn

 

 

10

Tatt mål til nye deler/innredning

 

 

11

Tauverk

 

 

12

Vanntank og slanger

 

 

13

Varmtvannsbereder

 

 

14

Vannpumper

 

 

15

Toalett og septiktank

 

 

16

Ventilasjon i båten

 

 

17

Åpne bunnkraner

 

 

18

Åpne bunnplugger/selvlensing

 

 

Forklaring:

  1. Anoder brukes for å motvirke galvanisk korrosjon. De lages i zink eller magnesium. Zink skal benyttes i saltvann og magnesium kun i ferskvann. Når mellom 40 og 50 prosent av anoden er borte, må den byttes ut. Sjekk motorhåndboken hvor anodene er montert. Påhengsmotorer og drev har som regel flere anoder. Når man monterer en ny, må man sjekke at det er god metallisk kontakt mellom anoden og for eksempel propellakselen.
  2. Batteriene kan enten tas med hjem og lagres tørt og kaldt, eller man kan la dem bli i båten. Lad batteriene helt opp først og ta så av batteripolene. Batteriene skal aldri stå lagret varmt. Det øker selvutladingen. Lad opp igjen batteriene minst en gang om vinteren. Sjekk også syrenivået i cellene hvis du har vanlige blybatterier. Etterfyll om nødvendig med renset batterivann som du får kjøpt på bensinstasjonene. Væsken skal stå ca 1 cm over blyplatene i cellene.
  3. Drivstoff er ferskvare. Bensin mister effekt over tid og diesel inneholder organismer som kan begynne å vokse og tette drivstoffslanger og filtre. Dieseltanker bør enten kjøres helt tomme eller fylles maksimalt før vinteropplaget for å hindre kondensdannelse på tanken. Hell i en liter med biocid som du får kjøpt på bensinstasjoner. Det forhindrer dannelsen av dieseldyr. Bensintanker bør tømmes helt for bensin. Løse tanker kan tas med til miljøstasjon og tømmes der. Fastmonterte tanker bør kjøres tomme. Skru påfyllingsventilen helt igjen og teip igjen lufteventilen slik at det ikke kommer frisk luft til drivstofftanken.
  4. Redningsvester og andre flytemidler bør tas med hjem og tørkes og lagres tørt. Oppblåsbare vester må kontrolleres årlig selv om de ikke har vært blåst opp. Patroner og oppløsningstabletter er datostemplet og skal skiftes år om annet. Er du usikker, ta med deg vestene til en forhandler som kan hjelpe deg.
  5. Gassinstallasjoner bør testes med lekkasjespray eller såpeblanding for å sjekke eventuelle lekkasjer. Hvis du bøyer gasslangen kraftig, ser du om det er tendenser til sprekkdannelse. I så fall skal slangen skiftes. Sjekk også at ikke slangeklemmer er blitt rustne. I så fall skal de skiftes. Ikke oppbevar gassflasken om bord over vinteren. Ta med hjem og sett i garasje eller utebod. Også andre brannfarlige væsker som for eksempel ekstra bensinkanne, aceton, rødsprit, whitesprit og tilsvarende skal tas ut av båten i vinteropplag.
  6. Kalesje eller sprayhood bør demonteres og tørkes. Blir de sittende på båten under presenningen, er de utsatte for skade dersom de skulle komme mye snø som tynger ned presenningen. Dessuten er det bedre å levere inn kalesje til vask eller reparasjon på høsten. Blir ofte billigere enn om våren, og så har man kanskje også glemt hva som skulle gjøres med presenningen når våren kommer.
  7. Kjøleskap eller kjøleboks skal tømmes helt og vaskes ned med rengjøringsmiddel slik at det ikke danner mugg eller jordslag. La boksen eller kjøleskapsdøren stå åpen under opplaget for best mulig ventilasjon.
  8. Navigasjonsinstrumenter som er enkle å løsne fra holderne sine bør du skru ned og ta med hjem for å unngå tyveri. Noen skal kanskje også få oppgradert programvare og sjøkart. Da er den enkelt å bruke litt tid på vinteren til å koble til PC-en og få oppgradert.
  9. Spyl skrogbunnen så raskt som mulig etter opptak mens den fortsatt er våt. Da sklir skitt og groe letter av enn om det får tørke seg godt fast. Enklest er det med høytrykkspyler, men vær forsiktig så ikke trykket blir for hardt på utsatte punkter som for eksempel rundt drev med gummibelger eller oljeslanger. Hvis du våtsliper bunnen med en gang du har spylt den ren, er den klar for stoffing på våren.
  10. Har du planer om å fornye ting om bord eller montere ekstra greier, ta mål av det gamle eller plass til det nye nå. Det er enkelt når båten ligger på land og den ennå ikke er pakket ned eller at den er snødekt.
  11. Fortøyningstau og ankertau bør skylles i ferskvann og henges opp til tørk før du legger dem tilbake i båten. Slitte tau skiftes ut med nye.
  12. Både vanntank for ferskvann og slangene til og fra denne må tømmes helt for vann. Et godt tips er å kjøpe en flaske med desinfeksjonsvæske og helle på tanken og så fylle den helt opp med ferskvann før man tømmer den helt igjen. Gammelt vann gir avleiringer som samler bakterier i slangene. Om mulig kan du blåse ut den siste rest av slangene. Har man lange slanger som er vanskelig å blåse ut av, bør man montere en avtapningskravn på det laveste punktet på slangen og drenere ut siste rest der.
  13. Ferskvannsdelen av varmtvannsberederen må tømmes. De fleste har en ventil i bunnen. Den bør tilkobles en slange slik at man kan drenere ut i kjølsvinet og så tømme resten der enten via bunnplugg eller lensepumpe. Sjøvannssiden skal være fylt med en blanding av 50 % vann og 50 % kjølevæske, og trenger derfor ikke tømmes.
  14. Når vanntankene og berederen er tømt, løsner man trykkpumpens slangetilkoblinger (ofte bajonettfatning her). Start pumpen et par sekunder og la den siste slanten sprute ut. Pass på å ikke tørrkjøre pumpen.
  15. Vanntoalettet og septiktanken må tømmes helt før vinteropplag. I bunnen av toalettet og spylepumpen er det ofte en liten vannskvett igjen. Den kan som regel dreneres ut via en bunnplugg. Det kan også lønne seg å konservere og smøre opp toalettet ved å helle en liter med vanlig matolje i potta og pumpe det rundt i systemet.
  16. Sørg for god ventilasjon i hele båten slik at det ikke dannes mugg. Det er viktig at luft kan strømme gjennom båten fra for- til akter. Det kan også være lurt å kjøpe et par fuktsugere og plassere i båten.
  17. Åpne alle bunnkraner når båten er satt på land. Det er alltid en liten mengde vann igjen når de er stengte, og det kan føre til at kranen sprenges i stykker av frosten. Det oppdager man som regel først når båten settes på vannet om våren, og da må jo båten straks løftes opp på land igjen for å skifte kranene.
  18. Skru ut bunnpluggen hvis den finnes på båten. Den sitter som regel på det laveste punktet. La også eventuelle kraner til selvlensing/drenering stå oppe. Da kan eventuelt regnvann eller smeltet snø renne ut. Det er ikke alltid at presenninger holder alt ute.