Nr 12 2012

Del 2: Drevskolen Slik får drevet det bra

Gi hekkaggregatet riktig stell, og du unngår store overraskelser. Vær påpasselig med belgbytte, bruk riktig olje, skift den regelmessig, pass på anodene og smør aksler og smørepunkter godt med vannfast fett.

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

 

Man kan lett bli forvirret av alle typebetegnelsene på Volvo Pentas drev. Men selv om drevene har forskjellig betegnelse, og ytre design har utviklet seg gjennom årene, er grunnprinsippene nokså like fra generasjon til generasjon, og vedlikeholdsprosedyrene omtrent de samme.

Oppbygging og spesielle kjennetegn

Fra AQ 200-drevet, som ble lansert i 19?? og frem til introduksjonen av AQ 280-drevet i 19??, er drevoppheng og styrehjelm temmelig lik. Det første duopropdrevet (AQ 280-DP) ble lansert sammen med 40-motoren i 19??. 280-DP drevene ble i hovedsak drevet med 40-motoren. Den store forskjellen mellom tidlige generasjoner og de nyeste 280-drevene, er at de fikk utvendig trimsylinder. Fra og med 290-drevet har alle drevene utvendig trimsylinder. Fra 1988 og utover 1990-tallet kommer 41-motoren (og senere KAD 42, KAD 43 og KAD 44), en motorgenerasjon som varer frem til og med KAD 300, som ble lansert sammen med DP-G-drevet. Både med tanke på montering, servicepunkter osv., er drevene fra og med 290-generasjonen temmelig like.

Duoprop ble introdusert med AQ 280-DP i 19??.

Kunnskap skader ikke

Drevet er ikke så mystisk som man kan få inntrykk av. Den rundt 100 kilo tunge innretningen som henger på akterspeilet, er forbausende enkel og logisk i sin oppbygning. Skal du imidlertid gjøre vedlikehold selv, forutsetter det at du setter deg grundig inn i vedlikeholdsprosedyrene for ditt drev. Uansett er det nyttig å vite litt om hvordan drevet fungerer og hva slags vedlikehold drevet faktisk krever. Da er det også lettere å bli oppmerksom på eventuelle faresignaler dersom noe er i ferd med å gå galt.

Enten du gir deg i kast med vedlikeholdet selv, eller overlater det til et verksted, er dette de grunnleggende servicepunktene for et hvilket som helst Volvo Penta diesel-drev:

  • Kontrollér oljenivå på drevet.
  • Kontrollér oljenivå på powertrimpumpe.
  • Skift drivknutebelg.
  • Kontrollér eksosbelg.
  • Kontrollér væskenivå på styring.
  • Kontrollér propellene.
  • Kontrollér anodene.
  • Kontrollér simmeringer.

Vær spesielt oppmerksom

Dersom du oppdager noen av symptomene beskrevet nedenfor, bør du kontakte verksted.

Belgen

Symptom

Tyder på

Grå olje.

Grå olje er et tegn på vannlekkasje.

Knurrelyd og vibrasjon i sving.

Vann i drivknutebelg.

Sluring ved gearveksling.

Om det ikke skjer noe når drevet settes i gear, eller gearingen er myk (slurer), er det et tegn på feil i øvre vekselhus.

Olje lukter brent.

Tegn på feil i øvre vekselhus.

Svart olje.

Tegn på feil i øvre vekselhus.

Vibrasjoner i sving.

Mulig dårlig festede propellere.

Det absolutt viktigste du kan gjøre for å forhindre problemer med et drev, er å skifte knutebelgen hvert eneste år. Det er en billig forsikring mot vanninntrengning. Har du båten ute hele året, bør du ta den på land to ganger i sesongen for å vaske vannlinjen, peile olje og se over at alt er i orden.

Alle Volvo Pentas drev har to belger: Knutebelgen og eksosbelgen. I tillegg sitter vannslangen for kjølevannet i midten.

Knutebelgen byttes hvert år, og prisen for en komplett belg er ca ???? kroner, noe som er en billig forsikring mot langt større og dyrere problemer. Ved belgbytte er det svært viktig at slangeklemmene står riktig. I motsatt fall kan styrehjelmen skyve slangeklemmene av, og lekkasje oppstå. Dette gjelder også slangeklemmene på vannslangen, som må sitte med låseskruen på undersiden for å unngå skader på drivbelgen. Sjekk instruksjonboken for ditt drev når du bytter.

Det er ikke kritisk for motoren om det blir hull i eksosbelgen, som er den nederste av de to belgene. Det står alltid vann i denne, og skulle den sprekke, er hovedproblemet støy. Kontroller den hvert år, og skift den hvert annet år.

Drivknuten

Det skal ikke være vann i belgen når man løsner den. Dersom det står vann i belgen, må man sjekke hva som er årsaken, og eventuelt om det har oppstått skader som følge av lekkasjen. Finn ut hvor vannet kommer fra og få kontrollert lagrene på akslingene som går inn til motorens svinghjulshus som sitter i skjoldet. Har det vært vann der, må disse byttes. Når den gamle belgen er fjernet, foretar man en visuell inspeksjon av drivknuten. Litt kondensvann vil kunne forårsake lett rust på knuten. Denne fjerner man med ???? og knuten smøres opp igjen med vannfast fett. Mer alvorlige rustangrep tilsier at også drivknuten må byttes.

Oljenivå på trimpumpe

Når du skal kontrollere oljenivået på trimpumpa, trimmes drevet så langt inn som mulig. Kontroller at oljenivået er mellom maks og minimumsmerket på oljebeholderen. Ved behov, fyller man på med ATF-olje.

Hva slag anoder skal brukes?

Kontrollere anodene på drevet regelmessig, og kast gjerne et blikk på dem når du tar en dukkert. Paradokset med en effektiv anode, er at den tæres fort. En blank anode er et tegn på at den virker, har den et brunfarget belegg bør du undersøke saken nærmere.

Plassering og antall er avhengig av drevtype. Sjekk instruksjonsboken for det aktuelle drevet for å lokalisere anodene på nettopp ditt drev. Hvilket anodemateriale som skal brukes, avhenger av vannkvaliteten der du har båten liggende.

I saltvann brukes zink. Brukes båten kun i ferskvann, anvendes magnesiumanoder. Om båten i hovedsak brukes både i ferskvann og i saltvann, er det anoder av aluminium som gjelder.

Bytt anodene når ca 1/3 av anoden er tært bort. Monter dem slik at de er god metallisk kontakt mellom anoden og drevet.

Dersom båten veksler mellom å ligge i saltvann og i ferskvann, vil det lett kunne danne seg et belegg på anodene som reduserer effektiviteten ved miljøbytte. Et tilsvarende problem er oksidering på anoder når båten står på land. Brune/misfargede anoder, og etter opphold på land, må derfor anodene rengjøres/slipes med smergelpapir.

Vær også oppmerksom på at stålpropeller gir et vesentlig høyere forbruk av zink enn aluminiumspropeller, og at eventuell ekstra zink kan være nødvendig dersom du ser at zinkforbruket er stort.

Kontroll av oljenivå og oljeskift

Riktig oljekvalitet er svært viktig for å gi drevet best mulig driftsvilkår. Oljetype og mengde til det enkelte drev står beskrevet i instruksjonsboken. Med tanke på servicehistorikk er det smart å ta vare på kvitteringer som dokumenterer både hvilken olje som er brukt, og når oljeskift er foretatt. Når du skal handle inn olje, er det et godt tips å notere ned motortype, eller aller helst serienummer på motoren, som du presenterer hos forhandleren. Da sikrer du at du får riktig oljekvalitet.

Fremgangsmåten for oljebytte er forholdsvis enkel, men om man ikke føler seg kompetent, skal man heller ikke gi seg i kast med jobben. Det er variasjoner i prosedyren for oljeskift mellom DP, DPX og DPH-drev, og før du setter i gang må du kontrollere fremgangsmåten som er godt beskrevet i instruksjonsbåten. Særlig er det forskjell i hvordan drevet skal være tiltet på DP og DPX-drev, om propellen skal av osv.

 

Grunnprosedyren for drevoljeskift:

  1. Ta ut peilepinnen for å oppheve vakuum.
  2. Skru ut tappepluggen og oljen renne ut.
  3. La det stå og renne til det er tomt.
  4. Sjekk at det ikke er noe vann i oljen. I motsatt fall, kontakt verksted.
  5. Sjekk også at det ikke er spon i oljen (som fester seg til magneten på tappepluggen nede).
  6. Fyll opp med ny olje av korrekt kvalitet og mengde i henhold til instruksjonsboken.
  7. Kontroller at nivået er riktig.

Rengjøring og stoffing av drevet

:

Når drevet og skjoldet er rengjort, er det viktig å påføre et effektivt bunnstoff som beskytter mot groe. Påfør stoffet inni skjoldet før drevet settes på, og sørg for at alle lakkerte flater blir dekket. Unntaket er slanger, belger og fremfor alt anodene som må være eksponert mot vannet for å virke.

Propellen

Kontroll

Foruten å sjekke at propellen er uten skader, er det viktig å kontrollere at det ikke har viklet seg inn sjøgress, fiskesener eller taurester mellom propllene.

Simmeringer

Tau og sjøgress rundt propellakselen kan du raskt få ødelagt simmeringene med vannlekkasje i undervannshuset, vann i oljen og drevhavari som resultat.

Fjerning/montering av propeller

Prosedyren for montering og demontering av propellene er grundig beskrevet i motorens instruksjonsbok. Det er svært viktig å montere alle delene i riktig rekkefølge når propellen skal på igjen. Eksempelvis så tar thrustringene på akslingen i mot momentet fra propellene, og om om disse ikke er på plass forsvinner propellen inn i undervannshuset. Da havarerer drevet.

Gearjustering

Har du mekanisk gearspak, skal drevet settes i gear med en bestemt håndbevegelse. Det er et godt tegn at drevet går i gear med et kontakt klunk. EVC/EDC-systemet med elektroniske spaker sørger for dette automatisk. Om du har elektronisk spak, har du du sikkert lagt merke til en summelyd i motorrommet når du slår på tenningsstrømmen. Da gjennomfører gear-aktuatoren en oppstartprosedyre som sikrer at gearet stilles i fri (nøytral) posisjon.

Dersom gearet slurer(går veldig mykt og fint i gear), er det et tegn på slitasje i øvre vekselhus. Dersom oljen i tillegg blir markant svart og lukter brent, må øvre vekselhus demonteres og eventuelt repareres.

Oppsmøring

Når drevet er demontert, er det viktig å smøre opp alle opphengsbolter, mellom foringer, bolter til trimsylindre og så videre med vannfast fest slik at de blir lettere å få fra hverandre igjen og at de går lettere under bruk. Press også inn fett i alle smørenipler slik at vann presses ut.

 

TIPS

Om du ligger med motoren i gang lenge (flere timer, for eksempel for å lade), lønner det seg å sette roret midtskips.  Lurt å sette drevet midtskips for å belaste knuten mindre.

 

Rammesak:

Drevene

 

Typebetegnelse

Motorgenerasjon

AQ 200

Herunder AQ 250, AQ 270, AQ 270E, AQ 270 TE, AQ 275 og AQ275A

 

AQ 280

Herunder AQ 280T, AQ 280 PT, AQ 280 E, AQ 285 og AQ 285A

 

AQ 280-DP

Herunder AQ 280-DP/PT

 

AQ 290

Herunder AQ 290A

 

DP-A

Herunder DP-A1, DP-A2, DP-B, DP-B1, DP-C, DP-C1, DP-D, DP-D1, DP-E, DP-G, DPX-A, DPH-A, DPR-A, DPS-A, DPS-B.

 

Nyttig nettside

På Volvo Pentas hjemmeside (www.volvopenta.no) kan du klikke deg inn på fanen ”motordatabase” og legge inn serienummeret på din motor. Da vil du få opp mye nyttig informasjon om din motor og ditt drev, samt alle spesifikasjoner, blant annet av oljetype.

I neste nummer

I januarutgaven kommer artikkel nummer tre i denne serien, hvor vi gjennomgår Mercruisers drev for dieselmotorer.

Powered by Labrador CMS