utgave nr 4 2006

Kysten rundt - april 2006

Publisert Sist oppdatert

Robåter til turister

SOGN: Denne sommeren blir robåt-turisme et nytt tilbud for turister i Sogn. Det er Indre Sogn Kystlag som vil tilby turistene å ro i en god, gammeldags trebåt inn i den vakre Nærøyfjorden. Denne fjorden kom sist sommer på Unescos naturarvliste, og fjorden er en av de store attraksjonene på Vestlandet.
Kystlaget vil også samarbeide med Den Norske Turistforening om det nye tilbudet. Roturene på fjorden kan således kombineres med både fotturer i fjellet og overnatting i området.
Kystlaget på nettet: www.norveg-sognefjord.no
Tekst: Frode Klokkernes

Ankerholder

TRONDHEIM: Er du blant dem som anker på hvordan ankeret skal plasseres i en trebåt? Da kan det være et tips å ta en kikk på innretningen på Rosas fordekk. Her gjør et praktisk og vakkert ankerstativ i tre jobben. Båten har sin hjemmehavn i Trondheim, mellom Nidelven og jernbanestasjonen.
Tekst: Steinar Hystad

Storfangst ved småbåthavna

STORD: Pensjonist Harald Huglen (t.h.) har trukket noen garn gjennom årene. Men aldri har han opplevd å komme til lands med ”haug på båten”. Det skjedde da to fullsatte sildegarn ble dratt om bord i 12-foteren en stille morgen midt i februar. Så lange biten å ro til fiskefeltet var det ikke. Garnene hadde landfeste i moloen i bakgrunnen. Den omkranser småbåthavnen i Sævarhagsvikjo på Stord, like ved den sterkt trafikkerte skipsleden gjennom Langenuen.
Hjelpere ble tilkalt, og karene fikk en travel og trivelig formiddag med å plukke sild. Bortimot 2.000 sild var til slutt fordelt i kasser og baljer, klare for vask, stell, lakebad, røyking og oppheng. Så er det å vente til gjøken utpå våren galer ut meldinga om at det er klart for første festmåltid på årets lubbesild.
Tekst: Steinar Hystad

Sjekte på TV

SØRLANDET: Båtbygger Odd Bjørn Jørgensen (t.h.) skal sammen med Autofil og Jan Erik Larsen gjøre en god, gammel Fram-sjekte til vårens TV-slager, skriver Agderposten.
Gjennom seks Autofil-programmer, som begynte i mars, får NRK-seerne følge oppussingen av den gamle 19 foteren til en spektakulær drømmebåt. Opptakene med den populære programlederen og hans TV-team foregikk i vinter på Eikely Trebåtbyggeri på Birketveit. I umiskjennelig fistel av begeistring forteller Jan Erik Larsen om prosjektet:
- Jeg vil vise seerne hva de kan få ut av en gammel båt. Prisene på båtmarkedet er jo helt latterlige, du må gi gull for ingenting. Her får folk forhåpentlig litt inspirasjon, sier Larsen til Agderposten
Utgangspunktet var en sliten 25 fots 1975-modell Fram med en 15 hk Yanmar GM 2 fra 1986. Båten ble bygget på Hisøya. Den første utfordringen gikk til Hareide Designmill i Moss, med Einar J. Hareide ved roret. Hva kunne de få ut av den slitne sjekta?
- Hareide kom opp med en rå og lekker loungebåt, en godværsbåt for fire. Den skal ikke ha alle funksjoner og fasiliteter, bare være det beste stedet du kan tenke deg å være en solskinnsdag, gliser Larsen.
Skroget har fått nytt liv med perlemorslakk, og innredning og dekk lages ved Eikely Trebåtbyggeri. Dørken blir i eik, og motorkassa blir utstyrt med lys og pleksiglass-lokk.

Nær forlis

Ivar Papadopoulos Samuelsen er på vei mot Hellas. Han har kjempet mot vinteren på den franske riviera.

Etter biltransporten fra Lyon ble jeg noen dager i Marseille for å klargjøre til Middelhavet. Drivankeret ble funnet fram og klargjort og overlevningsdrakten ble tatt fram. Etter tre dager tok jeg mine første åretak østover. 12 kilometer senere måtte jeg søke ly i på grunn av sterk vind og store bølger. Jeg var i Callelongue, en liten havn uten overnattingsmuligheter. Første natten krøp jeg inn under presenningen.
I motsetning til i kanalene er vannet her salt og klart. Når solen skinner kommer dagtemperaturen ofte opp mot 15 grader, men den klare himmelen medfører kalde netter rundt frysepunktet. Vannet er rundt 13 grader varmt, men lufttemperaturen er for lav til å bade.
Selv de billige hotellene er dyre på den franske rivieraen. Jeg prøver å ligge mest mulig i båten, men været får meg ofte til tross for kostnadene å søke inn i varmen bak beskyttende tak og vegger. Jeg er forsiktig, legger ikke ut på havet når det er meldt kuling. Jeg har likevel flere ganger kjempet med to meters bølger på rundt to meter og vind på grensen til kuling.
Den 13. desember fikk jeg budskapet om mors død. Det var på en av de fine dagene med blå himmel, sol og moderat vind. Jeg fortsatte til nærmeste havn, forlot båten og bega meg hjemover til en annerledes jul enn jeg hadde tenkt meg.
6. januar var jeg tilbake, og fant båten i samme tilstand som jeg forlot den. Like utenfor moloen brølte bølgende øredøvende mot land. De første åretakene videre østover måtte derfor utsettes i to dager til vinden hadde løyet. Jeg fikk tre fine dager i båten før det blåste opp igjen. Etter en halv dag i frådende bølger med minimal framdrift ga jeg opp og søkte ly for vinden inne i en bukt.
Det var da det skjedde: Båten tok tak i bunnen, veltet over på siden og var straks etter fylt av vann fra de brytende bølgene. Jeg klarte å dra båten halvveis opp på stranden og fikk tømt den for mesteparten av vannet. Gjennomvåt og utslitt måtte komme meg innendørs, og forlot båten slik den lå.
Hotellet like ovenfor var stengt, men vertinnen var tilfeldigvis til stede og tilbød skyss til et lite hotell tre kilometer unna. Hotellet het - ved en tilfeldighet eller skjebnens ironi - Robinson Crusoé.
Neste morgen var jeg tilbake ved båten. Det var ikke et hyggelig syn. Båten hadde ligget og slått mot en stein, og en del av treverket var hugget vekk. Ved hjelp av to håndverkere fikk jeg trukket båten lenger opp på stranden. Mye hadde forsvunnet i bølgene, men datamaskinen, mobiltelefonen og kameraet hadde klart seg. Solpanelet var ute av funksjon og lanternen forut var knust. Men det alvorligste var skaden på selve båten.
I St. Raphael fikk jeg tak i tetningsmasse, glassfiber og polyester. Ikke de tradisjonelt riktige materialene for en trebåt, men det viktigste var å få båten tett og sterk nok til å fortsette. Det tok en uke å få båten klar til å settes på vannet igjen. Den har tydelige arr etter havariet, men er igjen sjødyktig. Seks vennlige menn hjalp meg med sjøsettingen.
Samme ettermiddag nådde jeg Cannes, der jeg på nytt fikk en dag på land på grunn av været. Det er underlig å gå rundt i denne merkelige glamorøse byen, med luksuriøse yachter på rekke og rad i havnen. Færingen fra Norge skiller seg som den desidert minste båten. Selv de fleste lettbåtene til yachtene er større enn min båt.
Dette skrives på et billig hotell i Nice. Rundt byen er åssidene hvite av snøfallet. Det er meldt om mer nedbør og østlig vind opp til storm styrke de første dagene. Jeg blir jeg på land til været har bedret seg. Italia er kun to dagsetapper unna, men det er uvisst hvor lang tid det vil ta før jeg kan krysser grensen.
Tekst og foto: Ivar Papadopoulos Samuelsen

Powered by Labrador CMS