utgave nr 3 2004

Motorskolen 5: Slik behandler du utenbordsmotoren

Publisert Sist oppdatert

Den er pålitelig og den står alltid til tjeneste – hvis du oppfyller din del av avtalen. Stell pent med utenbordsmotoren, så vil den være trofast mot deg i mange år.

Tekst og foto: Jon Winge

”Påhenger'n” har et frynsete rykte fra gammelt av. Vi med litt sølv i håret husker uendelige øvelser med startsnoren, og motorer som plutselig stoppet, tilsynelatende etter eget forgodtbefinnende.
Men den lunefulle påhenger'n tilhører historien. En moderne motor er et lite teknisk vidunder. Det brukes edle materialer rund baut og rustbeskyttelsen er førsteklasses. Det sårbare tenningsanlegget er innkapslet og godt beskyttet mot fuktighet.
En nyere motor starter som regel på første forsøket og går så lenge den har drivstoff og kjølevann. Når sant skal sies, har de som lager innenbords båtmotorer mye å lære av utenbordsmotor-produsentene!

Et reelt alternativ

En moderne utenbordsmotor forbruker ned mot en tredjedel av hva en tilsvarende motor brukte for 15-20 år siden. Dette gjør den til et reelt alternativ til innenbordsmotorer helt opp i flere hundre heste­krefter. Du får utenbordsmotorer helt opp til digre beist på 300 hester.
En av de viktigste fordelene med utenbordsmotoren er at den lar seg fjerne fra hekken og kan bringes til verksted. Reparasjon og overhaling blir derfor enklere. Du sparer også mye plass om bord.

To eller fire takter?

Før i tiden var de aller fleste totaktere, men noen husker kanskje firetakteren Homelite/Bearcat fra midt på 1960-tallet? Det ble en enslig svale. Nå har imidlertid firetakteren kommet for fullt, og det ble spådd at den ville ta over for totakteren. Nyutvikling, særlig av innsprøytningsteknikken, har imidlertid gitt nytt liv til totakteren, og i dag lever de to arbeidsprinsippene side om side.
Totakteren har enklere oppbyg­ging og færre deler. Den har ikke noe komplisert topplokk med ventiler og blir derfor både lettere og billigere enn fire­taktsmotorer med samme effekt. Drivstoff-forbruket for de moderne totakterne er nesten sammenlignbart med de nye firetaktere.
Firetakteren er tyngre og dyrere, men bruker altså litt mindre bensin. Den forurenser mindre fordi bensinen ikke skal ha oljetilsetning. (De nye totakterne er godkjent med CARB 3-star og EUR 2006 , og er dermed de reneste motorene på markedet).
Firetakteren tåler dorging på lavt turtall i timevis uten å sote. Men den består altså av flere deler og blir derfor tyngre og dyrere. Eventuelle reparasjoner kan bli dyrere.

Montering

Det er viktig å velge motor med riktig lengde på stammen, altså den delen som stikker ned i vannet. Når båten er i fart, skal kavitasjons­platen stikke mellom 50 mm og 75 mm under vannflaten.
Sitter propellen for dypt, vil motoren arbeide tungt og ikke få fullt turtall. Sitter propellen for grunt, får vi vibrasjoner. Propellen vil også ha lett for å suge luft fra overflaten. Vi sier at propellen ventilerer. Turtallet blir gjerne for høyt, fremdriften blir dårligere og motoren kan overhete på grunn av for lite kjølevann.
På småbåter med stråkjøl som går helt akter til hekken kan motoren ha en tendens til å ruse og trekke dårlig. Da kan det lønne seg å montere motoren litt ut til siden, så propellen får arbeide i mest mulig uforstyrret vann.

Trim

Propellens angrepsvinkel i forhold til båtens vannlinje må justeres for at båten skal gå best mulig. Vi trimmer propellen inn eller ut ved å svinge stammen inn mot akterspeilet eller ut fra det. Store motorer har såkalt Powertrim, hvor sylindere besørger innstillingen. På små motorer endrer vi vinkelen ved å flytte en tverrgående bolt. Mot denne sitter vanligvis også bakkhaken som hindrer at stammen flyr til værs når du bakker.
Når vinkelen er riktig skal båten løpe lett, uten å presse baugen ned i sjøen eller reise den i været. Propellens rotasjon har en tendens til å tvinge hekken ut til den ene siden slik at båten går i sving i stedet for rett fram. Dette kan du motvirke ved å plassere motoren like til siden for senter av akterspeilet, samme vei som båten har tendens til å svinge.

Når motoren ikke vil gå

Les bruksanvisningen først, så løser du kanskje problemet selv. Små motorer en enkle, og det er lett å søke etter eventuelle feil. De store er gjerne så kompakte at det er lite du kan gjøre om du ikke er motorkyndig. Men noe er det jo.
Det er tre ting som i alle fall må til:
- Bensin,
- Luft
- Tenning.

Tenning

Uten gnist på tennpluggene går bensinmotoren ikke. På de fleste motorer kommer strømmen fra et magnetsystem i svinghjulet. Det lager ikke mye strøm, men produksjonen er pålitelig. (Permanentmagneter svekkes etter hvert, særlig som følge av vibrasjon, som det jo er godt om i en slik motor. Det er gjerne årsaken til at gamle motorer blir tyngre å starte etter hvert. Vurder å skifte magneter etter noen år).
Strømmen, eller rettere sagt spenningen, skal fram til tennpluggen på nøyaktig rett tidspunkt. På motorer opp til slutten av 1970-taller sørget avbryterkontakten for det. På mange motorer kommer den til syne gjennom hullene i svinghjulet. Drei svinghjulet for hånd og kontroller at den åpner og lukker. Rens kontaktpunktene med stiftfil eller fint smergelpapir. Bytt ut, dersom punktene er brent eller korrodert. Sjekk stiftgapet og juster eventuelt i henhold til bruksanvisningen. Etter denne tid har motorene fått elektronsk tenning. Den er svært driftsikker, men det er lite du kan gjøre selv, uten å sjekke tennplugger og kabler.
Sjekk kabelforbindelsen fram til pluggene. Se etter sprekker, for der blir strømmen borte, og sjekk at alle koblinger er faste og uten rust eller irr. Bruk fuktfordrivende spray (WD 40 eller CRC) på alle komponenter. Det kan være nok til at strømmen kommer fram til pluggene.
Ta ut pluggen, sett hetten på plass og hold pluggens metall mot bart metall (uten maling) på motoren. (Hold i gummien, ellers får du støt). Det skal gnistre skarpt og blålig når du drar i startsnoren eller kjører stareren. (Vanskelig å se i solskinn). Prøv evt. med reservepluggen(e).

Tennpluggene forteller

Sjekk elektrodene på tennpluggene og den innvendige delen av isolatorene. Er elektrodene rundbrent i kantene, må pluggene skiftes.
Sotbelegget forteller ganske mye:
- Tynt og brunt: alt i orden.
- Tykt og svart: bensin/luft-blandingen er for fet, eller pluggene har for høyt varmetall.
- Hvitt eller grått, med tydelig brente elektroder: pluggene har for lavt varmetall.
Se etter i instruksjonsboken og skift til "kaldere" eller "varmere" plugger, (kjent betegnelse for den som selger dem). Fete plugger kan tyde på ujevn tenning. Kontroller alle kabler og koblinger. Juster gnistgapet på pluggene i henhold til bruksanvisnin­gen. (Vanligvis rundt 0,6 mm).

Bensin

Drivstoff må til, verken for lite eller for mye.

Tanken

Vann og skitt har ofte skylden når motoren ikke får bensin. Vær nøye med renhold i tanken. Tøm den helt av og til og rengjør den innvendig. (skyll med en skvett bensin som du tømmer ut).
Fyll den helt opp så ofte som mulig. La den være tom og snudd på hodet med lokket av om du skal være lenge borte. De minste motorene har tank på toppen, men de må ikke lagres opp ned. La i stedet påfyllingen være åpen og legg et stykke tynt tøy løst over.

Bensinfilteret og pumpen

Motorene har et bensinfilter, som enten sitter fast på motoren eller henger løst på bensinslangen før den går til bensinpumpen. Sjekk at det ikke er tett. Fjern bensinslangen inn til forgasseren og åpne bensinkranen. Det skal renne når du trykker på pumpeballen til tankslangen. Har motoren tank på toppen, skal det renne av seg selv. Du kan også åpne bensinpumpen og se at den er ren og at membranen er hel. Rens filternettingen i pumpen.

Forgasseren

Slik sjekker du forgasseren:
Fjern bensinledningen inn på forgasseren. Kjør selvstarteren eller dra i startsnoren noen ganger og sjekk om det kommer bensin fra den (altså frem til forgasseren). Fang opp sølet med en fille som du brenner etterpå.
Sjekk tennpluggene. Hvis de er våte av bensin, er motoren blitt ”rå” av form mange startforsøk med choke. Steng choken og kjør motoren med full gass på selv­starter eller startsnor for å tørke pluggene. Er det riktig ille, kan du skru ut pluggene og la dem tørke mens du tørner motoren på starteren eller med snoren.
Motoren kan være vanskelig å starte hvis blandingsforholdet mellom luft og bensin ikke er riktig. Forgasseren skal vi ikke ta i detalj her. Den er sannsynligvis i orden. På små motorer kan du imidlertid skru av flottørkammeret og kontrollere at det er rent der. Ligger det skitt eller partikler på bunnen, kan det tenkes at dysen er tilstoppet. Det er relativt enkelt å fjerne den slik at du kan blåse den ren. Sjekk at flottøren flyter fritt og at den virkelig stenger for bensintilførselen når den flyter opp.
Tomgangsdysen stenges forsiktig og åpnes i følge spesifikasjonene. Juster den med motoren i gang til tomgangen er ”ren”. Har du gnist og bensin, skal motoren starte. Kald motor krever gjerne choke for å gå. Erfaringen lærer deg hvor mye choke og gass som skal gis etter forholdene. Bruksanvisningen sier det meste.
Ikke kvern lenge med selvstarteren av gangen. Kjør selvstarteren bare noen omdreininger om gangen og gjenta. Da starter motoren mye lettere.

Lufteskruen

Har du opplevd å kjøre friskt av gårde, og så plutselig dør motoren? I ni av ti tilfeller skyldes det at du har glemt å åpne lufteskruen på tanklokket. Bensinen som forbrukes må erstattes av luft i tanken, ellers blir det etter hvert så stort undertrykk at bensinpumpen ikke klarer å suge mer.

Motoren går varm

Går motoren varm, er det som regel noe galt med kjølesystemet. Sjekk at vanninntaket ikke er tilstoppet. Er dette i orden, og motoren fremdels går for varm, har du trolig en ødelagt impeller (skovlhjulet i sjøvannspumpen) eller en tilstopping et sted. De fleste motorer har et ekstra utløp høyt oppe på stammen. ("Tell tale" eller sladrestråle). Der skal det stå en ordentlig stråle ut når motoren går.
Det går an å splitte drevet for å komme til impelleren. Særlig på småmotorer er det forholdsvis enkelt. Pass bare på at det blir tett igjen. Kjøp pakningen samme med den nye impelleren.

Stell og vedlikehold

Påhengeren klarer seg godt nesten uten stell. Men gir du den litt oppmerksomhet, vil den belønne deg rikt.
Det viktigste er å holde salt og fuktighet borte. Vær flittig med sprayboksen. CRC eller WD 40 gjør underverker i å holde vannet borte smøre og rustbeskytte. Dusj over alt under dekselet, også under svinghjulet, heller lite og ofte enn mye og sjelden. Vår ekstra nøye med alle elektriske koblinger.

Vinter/vårklargjøring

To-takteren har ingen motorolje som skal skiftes, men giroljen på undervannshuset skal skiftes hvert år, helst om høsten.
Det sitter én skrue over og én under fortykningen nederst. Er det flere skruer der, så står det "oil" på dem det gjelder. Fjern begge to. Pass på O-ringene eller pakningsskivene og kontroller at de er hele.
La oljen renne ut i en beholder. Se nærmere på den. Den skal være helt klar og fin. Er den som grå majones, har du en vannlekkasje som må fikses. Du kan splitte huset selv og skifte pakninger, men føler du deg ikke kompetent, så ta motoren på verksted. Er oljen svart, har du en eksoslekkasje. Da må motoren i alle fall på verksted. Grumsete olje kan tyde på unormal slitasje.
Pump inn ny spesialolje. Den kommer på plasttube med spiss. Stikk den inn i det nederste hullet og klem langsomt til det tyter ut av det øvre. Sett den øvre skruen på plass ført. Trekk deretter ut spissen og monter den nedre skruen. Ikke glem pakningene.

Ferskvannskjøring

Har motoren gått i saltvann, må den ferskvannskjøres før den settes bort for vinteren. Kjør den i en tønne e.l. til den er varm.
Til totakteren lager du en ekstra fet bensinblanding, gjerne helt opp til 8 - 10 prosent totaktsolje. Lag bare nok til å kjøre motoren godt varm. Dette gjelder ikke innsprøytningsmotorer.
Før du starter opp, rister og vender du godt på tanken så den fete bensinblandingen får gitt den en god rustbeskyttelse innvendig.
Tøm forgasseren. Det er viktig, for bensinen fordamper etter hvert, mens totaktsoljen levrer seg og tetter dyser etc. Forgasseren tømmer du enklest ved å fjerne bensinledningen og kjøre til det stopper.
Firetakteren skal kun kjøres varm i ferskvann før du bytter motorolje og oljefilter. Det beste er å avslutte varmkjøringen, både med to- og firetakter, ved å sprute WD 40, eller helst Redex, rett inn i innsuget til motoren nesten kveles og stopper. Det ryker fælt, men gjør godt.
Skru ut tennpluggen(e) og rens den/dem. Bytt gjerne til ny(e) og ha den/de gamle som reserve.
Bytt sinkanode.
Dusj overalt under dekselet med CRC eller WD 40.
Bruk en oljedråpe eller tre i overføring mellom kabler og gass- og girskift og press fett i niplene på braketten.

Oppbevaring

Noen har lært å helle motorolje ned på sylindertoppen. Det er bra for firetaktsmotorer, men kan være skadelig for totakteren.
Ta av propellen og sett inn akselen og propellbosset med vannfast fett. Kontroller at propellen er hel. Selv den minste skade kan ha betydning for motorens levetid. Lever eventuelt propellen til reparasjon. Det er forholdsvis billig og selv en meget ødelagt propell kan bli som ny. Monter propellen igjen og kontroller at splinten er uskadet.
Lagre motoren hengende på braketten eller liggende med propellen opp. Girkassen må aldri høyere enn motorhodet. Vann kan da renne inn i motoren, og skadde den. Små motorer kan lagres stående. Dekk gjerne motoren løst med tøy, men pakk den ikke inn i plast. Og husk at tyveriforsikringen ikke dekker en motor som står på akterspeilet vinteren over.