utgave nr 7 2002

Kysten Rundt

Publisert Sist oppdatert

En sultans fender

Sultanen av Oman er ikke mannen som støtter opp om det lokale næringslivet. Da han skulle ha fender til sin luksusyacht, henvendte han seg nemlig til et firma på Lunner. Trass sine rikdommer er det tydelig at den båtglade Sultanen også bruker tid på Internett.
– Mitt eneste tips til hvordan han fant oss er at han søkte på Internett, sier en svært fornøyd Peter Hvinden i PVC Duksveis. Heller ikke hva gjelder handlevaner skiller den gode Sultan seg fra deg og meg.
– Han brukte lang tid på å bestemme seg, men når han først hadde tatt avgjørelsen, ville han ha fenderen så raskt som mulig. Vi måtte sende den som flyfrakt, humrer Hvinden.
Størrelsen på båten til Sultanen av Oman kan vi bare spekulere i, men fenderen måler i alle fall åtte meter i lengden og har en diameter på to meter. Vekten er 124 kilo. Om fenderen gjorde et stort innhugg i Sultanens økonomi, vites heller ikke, men prisen for fenderen endte på 40.000 kroner.

Er barn tyvfiskere?

Det mener en grunneier i Telemark som har et tyvetalls fiskevann, og han får støtte av sine naboer. De mener at barn under 16 år bedriver systematisk miljøtyveri, at de ikke eier oppdragelse og turer fram på en uforskammet måte! De påstår at det ble gjort en stor tabbe i 1992 da alle under 16 år fikk fiske gratis med stang eller håndsnøre i norske vassdrag. Det var i sin tid et friluftspolitisk tiltak for å få flere barn og ungdom ut i naturen.
Hvor mange regler, lover og bestemmelser skal tres ned over hodene våre når vi ferdes utendørs i fritiden? Skal barn kalles tyvfiskere fordi de kan dra opp en fisk fra en elv eller innsjø og juble av glede over fangsten. Da pulveriseres dessverre etter hvert ordtaket: Små barn – store gleder!

Moden for bålet?

Denne stakkaren er et bedrøvelig syn der den ligger halvt nedsunket. Den kunne gledet mange på et sprakende sankthansbål. Kanskje neste år eller til olsokfeiringen, hvis ingen tar utfordringen med å få den på land og hive seg på en restaureringsjobb….

Over Skagerrak i septiktank

Stian Mentzens ni år gamle drøm om å seile over Skagerrak i en septiktank er gått i oppfyllelse. I midten av mai la han og kameratene Ole Johan Berge og Thomas Korsby ut fra Kragerø med kurs for Fredrikshavn. Farkosten "Septik Line" brukte 18 timer på turen, som ble langt tøffere enn gutta om bord hadde regnet med. Fire timer før de var i mål ble de overrasket av kraftig vind og svært grov sjø, som resulterte i kaotiske tilstander ombod. Til og med doen veltet og bensintanken på 200 kilo lettet.
Hvordan en slik septiktanke oppstår? Stian Mentzen forteller til Telemarksavisa at ideen ble unnfanget under en dugnad hos en kompis. De skulle grave ned en septiktank og da var det han så seg selv inni og med en påhenger bakpå. Nå har han gjennomført prosjektet, men er glad for at returen foregår om bord i "Peter Wessel".

Papegøyene på Røst i fare?

Hundrevis av lundefugl døde nylig på en uforklarlig måte. Forskere mener nå at dødsårsaken kan være den såkalte dødsmaneten, som også er svært farlig for mennesker. Denne kolonimaneten med sine lange brenntråder har muligens ødelagt øynene til fuglene og gjort dem ute av stand til å finne seg mat.
Den ser så godmodig og rar ut, vår kjære lundefugl, den mest iøynefallende av alle fugler i fuglefjellene på Røst. Nebbet gjør at lunden får et temmelig komisk og enfoldig utseende, og må nok ta skylden for at den har fått tilnavnet "sjøpapegøye". Lunden er en tillitsfull fugl og det er mulig å studere dem på få meters hold. Bare det å kunne sitte og studere de godmodige lundene på kloss hold, gjør Røst verd et besøk. Den legger bare et eneste, hvitt egg. Ungen mates nesten utelukket med småfisk, som foreldrene fanger ute på havet. Lundens nebb er utstyrt med små mottakere som gjør at den kan holde opp til 8-10 fisk i nebbet samtidig uten å miste dem. Så snart ungen er kommet på sjøen, trekker lunden vekk fra fuglefjellet og sprer seg over store havstrekninger. Om vinteren ser vi altså ikke mye til dem.

Merverdiavgiften forsvinner!

Fra 1. januar 2003 forsvinner merverdiavgiften på båtplasser i firmadrevne havner. Det ble klart etter at et Dokument 8-forslag ble vedtatt i Stortinget 6. mai. Arbeiderpartiet og SV gikk i mot forslaget.
– Dette har vi jobbet mye for, og det er svært gledelig at merverdiavgiften nå forsvinner. Men vi hadde ikke greid dette uten hjelp fra Kenneth Svendsen og Fremskrittspartiet, sier direktør i Norges Båtbransjeforbund, Erlend Prytz. Men det er ikke bare merverdiavgiften på båtplasser som irriterer Fremskrittspartiet.
– Vi jobber for å fremlegge et nytt Dokument 8-forslag angående hk-avgiften. I dag er dette en ren fiskalavgift hvor pengene går rett i statskassen. I mine øyne er avgiften bare tull. Rent samfunnsøkonomisk gir avgiften liten gevinst. Derimot tvinger den båtfolket til å kjøre med gamle og forurensende motorer, samtidig som avgiften stimulerer til smugling og svindel, sier Svendsen.
– Hestekraftavgiften er en urettferdig avgift som ikke gavner noen. Vi i NBF er selvsagt svært positive til å få fjernet avgiften, sier Erlend Prytz.
I fjor innbrakte hk-avgiften på båtmotorer 119 millioner kroner til statskassen. Avgiften gjelder alle motorer over 9,9 hester.

Grillpant?

Da sommeren braket løs og varmen kom primo mai, foreslo Norges Naturvernforbund en pant for engangsgriller, men i miljøverndepartementet var det ingen som tente på ideen i første omgang. Forslaget gikk ut på at myndighetene skulle innføre en returordning med kjempehøy pant, gjerne 200 kroner slik at folk som ikke leverer dem inn får svi. Dagligvarebransjen, bortsett fra Coop, er lunkne til en slik ordning fordi de synes gjenvinningshåndteringen blir for komplisert. Friluftsetaten i Oslo har satt opp kasser for brukte engangsgriller på en rekke friluftsarealer, et eksempel til etterfølgelse.
Det selges ca en million engangsgriller her i landet i året og en stor del går nok til oss båtfolk. Vi kan vel passe på å rydde opp etter oss, fordi grillene er et skikkelig miljøproblem når de blir forlatt i skjærgården!

Vått føre

Vi er kommet dit hen at skiene så definitivt er stuet vekk for denne gang. Rødt klister er skiftet ut med smørefrie ski – vannski. Hvite vidder byttet ut med blått hav. Like fint som vinterens siste skitur på fjellet, er årets første tur på vannski. Litt ustødig til å begynne med, men det varer ikke lenge før gamle kunster sitter som de skal. Og for ordens skyld: Ikke prøv å ta slike bilder uten å ha et vanntett kamera.