Test: Rinker Captiva Cuddy 232

Test: Rinker Captiva Cuddy 232

Spenstig daycruiser

Amerikanske Rinker har vært på det norske markedet i drøyt tre år. Vi har testet en Captiva Cuddy 232, en 99-modell med ny i innredning i et kjent skrog. Det er blitt en spenstig daycruiser, spesielt med en MerCruiser 350 Magnum.

Tekst og foto: Hans Due

Rinker har hatt rykte på seg for å stille i divisjonen bak de store USA-merkene som f.eks SeaRay og Cobalt, men Rinker-båtene er solid bygget, om enn med noe enklere detaljløsninger. Det gjenspeiles også i prisen som er adskillig lavere.
Rinker fikk prisen for ”Boat of the Year” med sin bowrider-versjon av 23-foteren. Captiva Cuddy er imidlertid den modellen som selvger best i Norge. Billigste versjon går for 376.000 kroner, men med 350 Magnum motor på 300 hk og Bravo 3 – drev er prisen 450.000 kroner. Da er båten god for rundt 46 knop, og med overnattingsplass til to under fordekket og to under presenning akterut.

Under dekk

Under fordekket er det et puslespillsystem av puter, fem i alt, som danner en dobbeltkøye. Innerlineren er egentlig formet som en V-sofa med små stuerom under, men plassen er ikke særlig velegnet til sosialt "sittesamvær". En porta-potti do er montert midt i V-en. På babord side mot uteplassen er det en støpt vask med kaldt vann og en liten hylle under til toalettsaker. Skal man bruke vasken, må man sette seg ned. En nødløsning etter vår oppfatning. Vi ville heller hatt vasken ute der man har full ståhøyde.
På skottet over vasken og mot førerplassen på styrbord side er montert en plastkappe som deksel for instrumenter og koblinger. Tre skruer fjernes, og man har fri tilgang for service og vedlikehold. En spesialleider for adkomst til fordekket gjennom vindskjermen er montert inne under dekk. Den svinges rundt 180 grader og stikker litt ut av døråpningen. En smart løsning.
Taket er skaipolstret, mens skrogsider innvendig er kald plast. Ventilasjon foregår gjennom takluke og dør til uteplassen. Dagslys forøvrig kommer inn gjennom to avlange vinduer i dekksoverbygget. Takluken er hengslet i akterkant, noe vi misliker, for glemmer man å lukke luka, skal det ikke så mye til før den vrenges av under kjøring. Myggnetting følger med. I front er det et ryggstø og speil som gir romeffekt.
Døren ut til uteplassen er en leddet plastdør som for så vidt er grei nok, men som ikke gir noe ekslusivt inntrykk. Under gange slamrer den noe når den står åpen, så den bør få en bedre festeanordning.

Uteplass

Dørken er dekket med et kantsydd teppe som holdes fast med trykknapper. Adskillig bedre løsning enn de tradisjonelle limte teppene på amerikanske båter. Mot lugaren forut er det en nedsenket, drenert kum som samler det vann som selvdreneringen akterut ikke klarer å ta unna.
Akterut er det en U-sofa som kan gjøres om til dobbeltkøye eller solseng. Ytterligere en solseng finnes på motorromslokket. Frontvinduet kan åpnes for adgang til fordekket. Men å bevege seg på fordekket er ikke så enkelt. Pulpiten er lav, og mest til pynt.
Badeplattformen er romslig og behagelig å ferdes på. Det finnes en bade-/redningsleider som er leddet og som enkelt stikkes i vannet. På hele akterspeilet er den en griperekke i rustfritt og med vannski-/slepekrok. I tillegg finnes to slepekroker i akterkant av badeplattformen.

Førerplass

Førersetet er justerbart i lengde- og høyderetningen og kan svinges, slik at det blir en del av den sosiale sittegruppen ute. Man sitter ok, men det er trangt å stå og kjøre. Derfor burde setet vært delt slik at man kunne vippe opp den fremre delen for bedre kjørekomfort når man står.
Instrumenteringen er meget bra med lettleste, oversiktlige Faria-instrumenter. De buede glassene på instrumentene kunne med fordel vært mattet litt ned, for det er av og til generende reflekser. Bryterpanelet er ok plassert. Dybdemåler og kompass er standardutstyr. Stereo og havnekalesje ekstrautstyr.
Sikten er bra horisonten rundt, men det finnes ikke vindusviskere og defroster, begge deler er noe vi absolutt savner.
Gass-/gearhendelen er fornuftig montert og enkel å betjene.

Sjøegenskaper

Amerikanerne har generelt ord på seg for å lage bra skrog, og denne båten er intet unntak i så måte. Lett å få i plan (skulle bare mangle med en 300-hesters motor), god å kjøre i litt småchoppy sjø, den virker tørr og fin og gir ingen ubehagelige overraskelser i krappe svinger. Toppfart med 300-hesteren er drøyt 45 knop, hvilket skroget ikke har noen problemer med, men i disse hastighetene bør man være en øvet sjåfør.

Teknisk

Det er et forholdsvis enkelt teknisk opplegg, men det virker bra utført. Montormonteringen er grei, det er rent og ordentlig i motorrommet som faktisk er en del av innerlineren. Slanger og kabler er klamret opp, om enn noe sparsomt enkelte steder, spesielt til gass-/gearwirene. I motorrommet er det for øvrig plass til kalesje i egen stueboks samt ferskvannstank med pumpe. Batteriet står fritt i motorrommet, og burde vært montert i en egen batterikasse. Ladespenningen er forbilledlig. Vi målte 14,48 volt ved 2.000 omdreininger og full belastning på det elektriske om bord. Flott!

Fart/støy

Farten er radarmålt med to mann om bord om 1/2 tank. Motoren er en Mercruiser 350 Magnum på 300 hk. med Bravo III drev. Støyen er målt ved førerplass og med kalesjen nede

Data

Importør: Nordquelle Marin AS, Erling Schiøtz vei 8, 1162 Oslo. Tlf: 22 28 81 73.