Skruen, en god venn som ofte brukes galt

En god venn som ofte brukes galt

Skruen

Skruer – kan det være noe å skrive om, spør du kanskje. Jo, det skal være sikkert. Vi skrev om festemidler i marsutgaven. Her kommer mer og utfyllende stoff om denne lille tassen, som nok har rekord i å brukes feil.

Tekst: Jon Winge

En vanlig skrue for bruk under dekk er laget av messing. Skal den brukes synlig, velger vi gjerne skruer som er forniklet. Det finnes også treskruer i syrefast stål.
Den vanlige treskruen består av tre "deler": Hodet kan ha forskjellig form. Den mest brukte er slett på toppen og har spor, såkalt snitt, for skrutrekkeren. På undersiden har det en 90 graders kon. Du får også skruer med runde hoder som er flate på undersiden, og såkalte linsehoder, som er en mellomting mellom disse to.
Tangen sitter under hodet og er glatt og sylindrisk.
Gjengepartiet er gjerne litt lengre enn tangen, og blir gradvis tynnere før den ender i en spiss.
Skruens oppgave er å dra et arbeidsstykke fast inntil et annet. For å kunne gjøre det, må gjengepartiet bare skjære i det indre arbeidsstykket, slik at hodet fritt kan dra det ytre arbeidsstykket inntil når vi skrur.

Velg riktig bordiameter

I bløte tresorter kan du skru tynne skruer rett inn uten å forbore for gjengepartiet, men du risikerer at treet sprekker eller at skruen ryker, så det er best å bore først.
Skal skruen virke best mulig (og være lett å skru inn), skal det være såkalt fritthull til tangen. Da får du ingen friksjon der, og hele tiltrekningskraften kommer på gjengepartiet. Hullet der gjengepartiet skal sitte, skal være så trangt at gjengene skjærer godt i trefibrene.
Det er lett å bestemme riktig bordiameter for fritthullet. Skruebetegnelsen forteller om den. Hvis det f.eks står 4,5 x 30 på skruepakken, er tangediameteren 4,5 mm (og skruen er 30 mm lang).
Det er nesten like lett å bestemme diameteren på gjengeboret. Har du skyvelære, kan du måle innerdiameteren på skruen – altså nede i gjengene. Hvis ikke, holder du skruene og borer opp mot lyset slik at boret dekker gjengepartiet. Med riktig bor, vil du se godt og vel hele gjenger på hver side av bortangen. Gjengeboret skal nemlig være litt mindre enn innerdiameteren til gjengene. (Gjerne ca 30% mindre for løs ved som gran og furu, men bare ca 10% for sprøtt tre som teak og mahogni, og lik diameter i hardt tre som eik).

Forsenkerbor

Du bør altså bruke to bor for hver skrue du setter inn. Skal du montere mange, kan det bli mye borveksling, så det kan lønne seg å arbeide med to driller.
Har skruen såkalt forsenket hode, skal dette helt ned i treet, slik at overflaten ligger i plan. I bløtt tre kan du kanskje få presset skruen dypt nok. Da vil de sammenpressede fibrene under hodet bidra til den kraften som holder de to arbeidsstykkene sammen.
I harde tresorter, må du bruke forsenkerbor. Du bør ikke bruke et vanlig spiralbor til denne jobben. For det første har det en skjærvinkel på ca 60 grader, mens skruehodet er på 90 grader. For det annet hugger det alt for lett når det settes mot et forboret hull. Resultatet er at du lett borer for dypt og dessuten river opp treverket. Et forsenkerbor koster en bagatell hos jernvarehandleren.

Hjelpemidler i endeved

Du får sikkert og godt feste så lenge du setter skruen på tvers av årringene og bruker lange nok skruer. De fleste problemer oppstår når du skal skru i endeved. Gjengene kiler seg da innimellom de hardere fibrene i årringene og får dårlig feste, både i massivt treverk og i kryssfiner.
En enkel metode er å dryppe epoksylim (f.eks Araldit) i hullet før du skrur inn skruen. Ikke trekk til så hardt at du ødelegger det svake gjengefestet før limet herder. Den andre måten er å bore ut et større hull og plugge med en hardere tresort, som du så forborer og skrur i på vanlig måte. Du kan lime fast pluggen med vanlig snekkerlim først.

Det fordømte sporet

Mekanisk industri har for lengst gått over til forskjellige stjernespor, men det ser det ut til at vi hobbysnekkere må leve med det gammeldagse, rette sporet ("snittet") på vanlige treskruer i lang tid ennå. Vil du unngå ødelagte spor, må du derfor være omhyggelig med skrutrekkeren.
Første bud er at bladet skal fylle sporet helt, uten slark. For tykt blad kommer ikke til bunns i sporet, og det er like ille som at skrutrekkeren er for tynn. Pass også på at bladet er skarpt. Fil eller slip skrutrekkeren om nødvendig. Slitte, runde kanter gjør at bladet lett glipper når du må bruke kraft. Jo mer parallelle flater bladet har, desto bedre sitter det i snittet.

Den franske treskruen

Riktig tunge jobber overlater vi til den franske treskruen. Den er mye grovere enn vanlige treskruer og har skarpere, dypere gjenger. For å håndtere den store tiltrekningskraften som er nødvendig, er skruen forsynt med sekskanthode slik at du kan bruke skiftenøkkel, pipe eller fastnøkkel. For å gjøre best mulig nytte for seg, bør denne sterke skruen ha en stor underlagskive som fordeler det store hodetrykket og hindrer at treverket flises opp.
Franske treskruer fås i rustfritt stål, men varmgalvanisert stål er langt billigere og lettere å få tak i. I så fall bør de kun brukes under dekk, hvor de står i mange år. Franske treskruer egner seg godt til å dra sammen grovt gods som bunnstokker og motorfester.

Selvgjengende skruer for plast

Skal du feste i plast, må det andre saker til. Til forskjell fra treskruen, har denne skruen ingen glatt tange, men gjenger hele veien opp til hodet. Siden skruen skal brukes i et materiale som er mye hardere enn tre, stilles det spesielle krav, særlig til gjenge­ne. De må være meget skarpe så de skjærer godt, og dessuten ha så lite tverrsnitt at de kan "smyge" i materialet uten å være nødt til å komprimere det for å få plass. Ser du på en slik skrue under forstørrelsesglass, finner du at gjengene løper nesten som et stående bånd oppover en glatt tange.
Skrue- eller rettere sagt gjengetypen kalles ofte "Parker", men det er et varemerke. Vi har den fra bil- og tynnplateindustrien. Skruen skjærer sine egne gjenger i stål og andre metaller som ikke er for tykke. Den krever bare ett hull som er lik kjernediameteren (inne i gjengene), eller litt større.

Ganske svak

Industriskruen er gjerne i galvanisert stål, men på sjøen må vi ha den i syrefast, kvalitet A4. Der støter vi imidlertid på et problem, fordi syrefast stål er svakere. Det er lett å dra av skruen om du ikke er forsiktig, så du må ta spesielle hensyn.
Når du skal skru i GUP-laminat (glassfiberarmert umettet polyester), blir hullet mye dypere enn tynnpla­tene som skruetypen er beregnet for. Selv tynne laminater er gjerne 4 – 5 millimeter tykke, og det betyr at flere hele gjenger får inngrep samtidig. Plasten er hard, og friksjonen dessuten temmelig stor. Det skal altså store krefter til for å skjære gjengene og å presse skruen ned i laminatet.
Du må derfor bore større hull i plast enn i tre. Hull som er mindre enn kjerne­diameteren går absolutt ikke når du skal skru i plast, ja du får til og med store problemer om hullet ikke er større enn kjernediameteren.

Stor forboring

Jo dypere hullet er, desto større må forboringen være. I et tykt laminat, er det tilstrekkelig med et hull som bare er en drøy halv millimeter mindre enn skruens ytterdiameter. Med vanlige laminattykkelser (på en halv til én centimeter eller mer) kan hullet med fordel være ca ½ - én millimeter mindre enn skruedia­meteren.
Dette gjelder for de mest alminnelige skruetykkelsene, altså 3,4 mm - 4,5 mm.
Tynnere skruer må ha forholdsvis større hull, mens tykke skruer er så sterke at de kan ha litt trangere hull. Er du i tvil, så gjør en prøve et eller annet sted hvor hullet ikke synes. Har du først vridd av en skrue så stumpen sitter igjen, har du skaffet deg et problem. På den annen side bør jo skruen sitte best mulig.

Pass på gelcoaten

Gjengene presser kraftig i laminatet, og siden dette er uelastisk, blir det store påkjenninger. Det fører lett til oppsprekking, særlig der hvor skruen entrer. Setter du skruen rett i et forboret hull, får du en stygg oppsprek­king av gelcoaten rundt.
Det er nødvendig å forsenke i hullet før du skrur. Bruk en vanlig 90-graders forsenkerbor og gå så dypt at du får skåret bort all gelcoaten i godt og vel skruens ytterdiameter. Legg deretter press på skrutrekkeren (og derved skruen) når du entrer og skrur den første omdreiningen.
Skrur du over dekk, må du beskytte laminatet mot vanninntren­ging langs skruen. Det gjør du enklest med å ha litt epoksy øverst på skruen før du skrur den inn. Det forseiler godt. Vil du være sikker på at du får ut skruen igjen,, smører du fett på skruen og tørker det lett av igjen. Overflaten blir da så fet at epoksyen ikke får fullstendig tak.

Fornying

Det skjer jo også at skruefestet ødelegges, særlig hvis du har skrudd skruen ut og inn noen ganger. I mange tilfeller løser du problemet med å gå opp i skruediameter, ellers må du plugge hullet og bore nytt. Gelcoatfiller eller- sparkel blir vanligvis for svakt. Bruk epoksy. Rens først opp i de ødelagte gjengene og få fylt hullet skikkelig. Er du litt frekk, kan du montere skruen rett i epoksyen før den herder, men da må du sette den inn med lett hånd uten å trekke for kraftig til. Har du vært nøyaktig, får du nå en forbindelse som er bedre enn før.

Skruetips

Med litt oppvaskmiddel eller toalettsåpe på skruen, blir den lettere å skru inn. Bruk ikke fett, det kan skade både treverk og plast.
* Legger du press på skrutrekkeren, sitter den bedre i skruesporet og spretter ikke så lett ut og skader sporet.
* Hold skrutrekkeren rett. Vær nøye med at den arbeider i nøyaktig forlengelse av skruens senterlinje, særlig når du må ta hardt i.
* Er sporet skadet slik at skrutrekkeren glipper, kan det hjelpe å slå en litt for stor skrutrekker ned i det. Skruen har også en tendens til å løsne litt da.
* Vær nøye når du skal skru fra hverandre og sette sammen igjen. Pass på at skruen kommer på plass i de gamle gjengene, både i tre og plast.
* Er gjengene ødelagt, kan du bruke litt større skrue eller stikke en flis eller to (f.eks. en fyrstikk) og litt epoksy ned i hullet.
* "Blemmepakninger" er dyre. Vurder å kjøpe hele esker av skruer du bruker mye.

Nye spor

Det finnes i hovedsak to typer stjernespor, Philips og PoziDrive. De kan brukes om hverandre, men du oppnår best resultat ved å bruke spesialskrutrekker.
PoziDrive er nå den mest solgte. Den kjenner du på at den har en liten ekstra stjerne inni den store. Det gir bedre grep mellom skruespor og skrutrekker. Du ser det også tydelig på skrutrekkere.
Med tiden blir bildet mer forvirrende, for nå kommer Torx inn for fullt også. Det kan best sammenlignes med Umbraco, men med flere kanter. Det kommer også en norsk variant av Torx med en tapp i midten. Denne kan godt komme til å bli enerådende med tiden.