Navigasjonsskolen del 3: Sjøkartet - vårt viktigste navigasjonshjelpemiddel

Hvis du ikke er lokalkjent, trenger du alltid å ha et sjøkart i båten for å kunne navigere sikkert dit du skal.

Tekst og foto: Terje Bølstad

Det første du må vite, er at det heter sjøkart – og ikke draft. Draft er styrmannen/skipperens nedtegning over farvannet de har seilt i og som ikke tidligere er kartlagt, en slags skisse over området som erstatter et sjøkart. Man kan med andre ord bruke draftet til å navigere etter, men det er altså noe helt annet enn et sjøkart. Båtsportkartet er i hovedsak sjøkart som er delt i 4 for å ha et hendigere format om bord i en fritidsbåt.

Lengde og bredde

For flere hundre år siden delte engelskmennene opp jordkloden i meridianer og breddesirkler.
De var den ledende sjøfartsnasjon på den tiden. Meridianene er linjer som går fra pol til pol. Breddesirklene går vinkelrett på meridianene. Den største av dem – ekvator – ligger på 0 grader bredde. Etter hvert som man nærmer seg polene, blir breddesirklene mindre. Nordpolen ligger på 90 grader bredde nord. Sydpolen ligger på 90 grader bredde syd. Siden dette var engelskmennenes system, bestemte de at referanse-meridianen (som kalles null-meridianen) skulle gå gjennom Greenwich i London. Meridianene øst for London ligger på østlig lengde. De vest for London ligger på vestlig lengde. Lengdegradene går fra 0 til 180 grader, østlig og vestlig.

Grader og minutter

Tegnet står for grader. ’ står for minutter. (” betyr sekunder, men det brukes mindre og mindre på kart). I en grad er det 60 minutter. Fordi breddegrader går fra 0 til 90, er det vanlig å skrive dem med to siffer. Siden lengdegrader varierer fra 0 til 180, pleier vi å skrive dem med tre siffer.

Posisjon

Ethvert sted på jordkloden har en posisjon som kan angis med en bredde- og lengde-grad. Oslo ligger for eksempel omtrent på 60 grader nordlig bredde og 010 grader østlig lengde. Det skrives som N 60 E 010. Bredde angis alltid først. E (East) brukes ofte for øst og W (West) brukes ofte for vest. Den nøyaktige posisjonen for Aker brygge i Oslo er N 59 54,51’ E 010 43,50’. 54,51’ står for 54 komma 51 minutter. Et minutt deles vanligvis inn i tidels eller hundredels minutter. 51 er altså antall desimalminutter, dvs. 51 hundredels minutter. På sjøkartet angis breddegrader og minutter på høyre og venstre kartkant. Lengdegrader og minutter er vist på kartets øvre og nedre kant.
På bildene er det vist hvordan du finner en posisjons (dvs. et steds) bredde- og lengde-grad i kartet. Når du skal avmerke en kjent posisjon i kartet (som du for eksempel avleser fra GPSen din), finner du først bredde og lengde på henholdsvis høyre/venstre og øvre/nedre kartkant. Så kan du bruke en parallellforskyver til å tegne en horisontal og en vertikal linje parallelt med kartkantene. Der linjene skjærer hverandre, er den ønskede posisjonen.

Projeksjon

Et sjøkart er ment å representere en liten del av jordklodens overflate. En mann som het Mercator var den første som laget et system som kunne ’brette’ ut jordkloden på et papir. Derfor er de fleste sjøkart i dag tegnet som en ’Mercator projeksjon’. Siden klodens overflate er krummet – og kartet er flatt – må det visse tilpasninger til for å få tegnet detaljene fra den krumme flaten ned på det flate arket. Siden vi normalt bruker kart som bare dekker et begrenset område, er dette noe vi vanligvis ikke trenger å bekymre oss om.

Nautisk mil

En gang bestemte nok en gang av engelskmennene at ett bredde-minutt skulle være en nautisk mil. Den er 1852 meter lang. En sjelden gang i mellom vil du kanskje høre begrepet kabellengde. Den er en tidels nautisk mil, altså 185 meter. Begrepet ’sjømil’ er en foreldet størrelse, som tilsvarer 4 nautisk mil! Snakker du om sjømil når du mener nautiske mil, avslører du deg nok en gang som landkrabbe, skjønt svenskene har gitt opp og sier sjømil eller distanseminutt om nautisk mil.
Når du skal måle avstander i kartet, kan du for eksempel bruke passeren til å sette av en nautisk mil (som er like lang som et breddeminutt) på skalaen på høyre eller venstre kartkant. Lengdeminuttene øverst og nederst på kartet er ikke like lange, og må aldri brukes til å måle avstander!

Målestokk

De vanlige norske sjøkartene vi bruker til navigasjon langs kysten har en målestokk på 1:50 000. Kartene er et bilde av virkeligheten, hvor i dette tilfellet målestokken er at 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm i naturen. 50 000 cm er det samme som 500 meter. Det finnes også sjøkart i andre målestokker. Havnekart er mer detaljerte, og har ofte en målestokk på 1:10 000 eller 1:25 000. Oversikts- og overseilingskart kan for eksempel ha en målestokk på 1:200 000. Jo mindre tallet etter kolonet er, jo mer detaljert er kartet.

Kartdetaljer

På alle kart er Nord opp og Syd ned. Øst er på høyre side, og Vest på venstre.
Dybdene på de norske sjøkartene er vanligvis den laveste vannstand du vil oppleve, selv ved vanlig lavvann. Likevel kan det hende – ved ekstremt lavvann – at det blir grunnere, men det skjer meget sjelden. Derfor kan du som regel regne med at det er ’litt mer vann’ enn det står på kartet. Det er omvendt med høyden under broer og luftspenn over vannflaten. I slike tilfeller er minste fri seilingshøyde angitt (vanligvis i rødt) på kartet. Siden det kan være vanskelig å lese alle detaljene i kartet, bør du ha et forstørrelsesglass om bord. Vær oppmerksom på at alle grunner ikke er oppdaget ennå! Vær også forsiktig med å stole på eldre kart. Stadig kommer det nye detaljer i kartene. Kjøp nye en gang i mellom!
Vil du vite mer om alle tegn og symboler som benyttes på sjøkartene, utgir Statens kartverk et hefte som heter ’Symboler og forkortelser i norske sjøkart’. Endringer på sjøkartene publiseres kontinuerlig i ’Etterretninger for sjøfarende’ (forkortet Efs), og på Internett, på www.statkart.no/efs

Unøyaktige gamle kart

Eldre norske kart er oppmålt i en tid da metoder og teknologi ikke kunne gi den samme nøyaktighet som vi kan få til i dag. Landkonturene kan derfor mange steder være mange hundre meter feil. Bruker du en GPS navigator, kan du i enkelte tilfeller oppleve at for eksempel et skjærs virkelige posisjon er langt unna den posisjonen kartet angir. Derfor er navigasjon langs kysten basert på landkjenning og sjømerker (se del 1 i kurset), ofte langt sikrere enn ved bruk av GPS.
Nyere norske sjøkart er som regel basert på WGS-84, som er et koordinatsystem (datum) som er ment å bli en verdensomspennende standard. Eldre norske kart er tegnet etter andre, tidligere brukte norske koordinatsystemer, som Europeisk Utjevnet Gradnett og Norsk Gradnett. En posisjon som er basert på ett av disse koordinatsystemene kan være opptil mange hundre meter feil i forhold til den samme posisjonen i et av de andre systemene. Bruker du WGS-84 på en GPS, er det oppgitt hvor mye du må forskyve posisjonen fra navigatoren for at den skal bli riktig på kartet.

Elektroniske kart

Det blir stadig mer vanlig med elektroniske kart. De kan benyttes i kartprogrammer på PCer og på spesielle kartplottere. Koplet til en GPS kan man hele tiden kunne se egen båts posisjon på kartet på en skjerm. Da kan man raskt se om man er på riktig kurs eller ikke. Men fordi elektroniske navigasjonshjelpemidler lett kan feile på grunn av strømbrudd, brukerfeil, etc., må de elektroniske kartene bare anses å være et supplement til papirkartene. Selv om du tar i bruk elektroniske kart, må du derfor alltid også ha papirkartene om bord.
Det er to grunnleggende typer elektroniske kart: Rasterkart og vektoriserte kart. Rasterkartene er avfotografert (eller skannet) direkte fra papirkartene, og ser derfor akkurat ut som dem. Vektoriserte kart tar også utgangspunkt i de samme målingene som er benyttet for å tegne papirkartene, men kysten tegnes med vektorer (korte, rette linjer), og alle andre data (som dybder, etc.) lagres separat, slik at kartene som regel ser annerledes ut enn papirkartene. Fordelen med disse kartene, er at forskjellige detaljgrader kan vises avhengig av zoom-nivå.

Kartoppgave

Hva er posisjonen til Fugletangen fyr?

Svar på kartoppgaven: N 59 02,28’ E 010 58,34’