utgave nr 5 1994

Navigasjon - kompass kurs

Publisert Sist oppdatert
Navigasjon (Del 5)

Kompass/ kurs

Av Hans Due

Vi skal denne gangen se på kompasstypene og hvordan vi bruker dem. Til tross for alle de nye elektroniske navigasjonshjelpemidlene, er det viktig å kunne navigere manuelt med kart, kompass og parallellforskyver. Her får du oppskriften med eksempler.

Kompasset er det viktigste instrumentet ombord i en båt. Uten kompass er vi nesten hjelpeløse når vi skal finne fram på sjøen dersom vi ikke ser kysten og kjente landemerker. Kompasset viser oss himmelretningene nord, sør, øst og vest. Kompasset er delt inn i 360 små streker, der avstanden mellom hver strek tilsvarer 1 grad. Nord er på 0 og 360 grader, øst er 90 grader, sør 180 grader og vest 270 grader.
Det er i hovedsak tre forskjellige typer kompass. Det mest vanlige og det med lengst tradisjoner er magnetkompasset, der en magnetisk nål dreier på en tynn spiss. Den ene enden på nålen vil på grunn av magnetismen til en hver tid peke mot jordens magnetiske nordpol.
Gyromkompasset er bygget opp med et hjul som roterer i en rasende fart i retning mot nordpolen. På grunn av den store hastigheten på hjulet, skal det meget store krefter til for å vri det mot noen annen retning. Omtrent samme virkning vil vi kunne oppleve dersom vi holder et sykkelhjul i akslingen og setter hjulet i rotasjon. Det blir straks tungt å vri hjulet i noen annen retning. Dette kompasset krever imidlertid kontinuerlig strømtilførsel, og er så stort og kostbart at det kun er aktuelt å bruke på større skip. Gyrokompasset er det mest nøyaktige, for det viser hele tiden retningen mot den geografiske nordpol, og påvirkes ikke av andre magnetfelt.
Den tredje typen kompass er det nyutviklete fluxgate-kompasset. Det trenger også strømtilførsel, men kun for å gi litt strøm til to elektriske ledere som står 90 grader på hverandre. Magnetismen fra nordpolen vil påvirke de to elektriske kretsene ved at det induseres forskjellige strømmer i forhold til hvilken retning kretsene har til den magnetiske nordpol. Her er med andre ord ingen bevegelige deler. Fluxgate-kompasset blir mer og mer vanlig i fritidsbåter, og har store fordeler dersom det f.eks kobles til en autopilot.

Misvisning

Den geografiske nordpol og den magnetiske nordpol er ikke på nøyaktig samme sted. I navigasjon opererer vi med geografisk nordpol. En magnetnål vil ikke peke rett mot den geografiske nordpol (på den nordlige halvkule, mot sør syd for ekvator), men litt til siden for den, avhengig av hvor på jordkloden vi befinner oss.
Vinkelen mellom den magnetiske nordpol - altså den som kompassnålen peker mot uten annen form for ytre påvirkning - og den geografiske nordpol, kalles for misvisning. I tillegg til dette kan kompasset påvirkes av metall og elektriske innretninger i båten som gjør at misvisningen blir større eller mindre enn den naturlige. På grunn av disse påvirkningene, kan det hende at magnetnålen vil peke mot en helt annen nord enn den magnetiske, og dette kaller vi for kompassets nord. Dette avviket fra magnetisk nord kaller vi for deviasjon.
Misvisningen varierer fra sted til sted på kloden, og også fra år til år. I båtsportkartene og sjøkartene finnes en kompassrose som viser retningen mot den geografiske nordpol. Inni denne kompassrosen er det en mindre kompassrose med samme sentrum, men som viser retningen mot den magnetiske nordpol der misvisningen er tatt med. Hvor stor misvisningen er, og hvor mye den forandrer seg fra år til år står trykt i midten av denne rosen. Misvisningen er enten østlig (angitt med + eller Ø) eller vestlig (angitt med - eller W).
Deviasjonen - som altså er avviket fra magnetisk nord på grunn av andre ytre påvirkninger - er forskjellig fra båt til båt, og varierer alt etter mot hvilken himmelretning båten peker. Derfor må hver enkelt båteier lage sin egen deviasjonstabell. Det gjør man ved å bruke overettmerker, enten i form av landemerker, bøyer og staker, eller en kombinasjon mellom disse. Finn to fast merker som det går en tenkt linje gjennom fra båten styreposisjon. Snu båten slik at kompasset blir en del av denne tenkte linjen, og les av verdien på kompasset. Finn slike overettmerker i alle himmelretninger og gjør likedan. Jo flere slike peilinger du gjør, jo mer nøyaktig blir din deviasjonstabell. Når alle peilingene er gjort, og alle verdier notert, er du halvveis. For nå skal du sammenligne notatene med kartet.
Finn de samme overettmerkene på kartet som du brukte i peilingene. Nå er du avhengig av en parallellforskyver som du får kjøpt for noen få kroner i en marina eller i en bokhandel. Parallellforskyveren består av to linjaler som er festet sammen med to armer, eller av en linjal med en rulle under. Poenget med parallellforskyveren er at du skal kunne legge linjalen over de to overettmerkene, og så forskyve linjalen slik at den hele tiden har samme retning på kartet og bort til kompassrosen i kartet, slik at linjalen går gjennom sentrum av rosen. Da kan du lese av gradetallet på den innerste rosen hvor misvisningen er iberegnet.
Sammenligner du nå den verdien du leser av i kompassrosen med det du har notert deg for peilingen du gjorde på kompasset for de to overettmerkene, vil forskjellen mellom de to verdiene være deviasjonen for akkurat den himmelretningen. Slik gjør du med alle peilingene. Den tabellen du nå sitter med skal du bruke hver gang du har stukket ut en kurs på kartet og skal styre etter samme kurs på kompasset. Hvis kursen du har stukket ut er 42 grader på den innerste kompassrosen i kartet, forandringen i misvisningen tatt i betraktning, og deviasjonstabellen din for omtrent samme kurs er på +2 grader, skal du altså styre etter 44 grader på kompasset.

Stikke ut kurs

Du ligger i Solskinnsbukten og skal rundt Stormværsodden. I kartet ser du at det er rent farvann mellom de to punktene. Det er klarvær for øyeblikket, så du kan skimte Stormværsodden i det fjerne. Men tåken kommer så smått sigende, og om en halvtimes tid vil sikten være svært begrenset. Du har nå to alternativer for å komme deg trygt fram til Stormværsodden.
1. Du kan vende baugen på båten slik at den peker rett mot Stormværsodden som du skimter i det fjerne, og så lese av kompasskursen. Du starter turen, og holder kursen stødig mot bestemmelsesstedet samtidig som du med jevne mellomrom sjekker hva kompasset viser. Når tåken har omhyllet deg og du ikke lenger ser Stormværsodden, fortsetter du å styre etter kompasset utfra den siste avleste verdi.
2. Disen har allerede skjult Stormværsodden. Du tar fram kartet og parallellforskyveren, legger parallellforskyveren på kartet, slik at kanten på denne går fra der du ligger i Solskinnsbukten og fram til Stormværsodden. Så forskyver du parallellforskyveren til en kant går gjennom sentrum av kompassrosen i kartet. Der hvor kanten berører kompassrosens sirkel, kan du lese av kompasskursen du skal holde for å komme fra det ene punktet til det andre.
Men nå har du laget en deviasjonstabell for din egen båt, og går inn i denne tabellen for å se hvor stort avvik det er i den ene eller andre retningen på denne spesielle kursen. Etter at du har trukket fra eller lagt til verdien i tabellen, kan du fortrøstningsfullt kjøre av gårde når kompasset i båten viser samme verdi som det du har regnet deg fram til. Skal du kjøre en lengre rute der du må skifte kurs flere ganger, bør du regne ut på forhånd hvilke kurser du skal følge til en hver tid. Det stedet der du skifter kurs, kalles kurspunkt, eller waypoint på engelsk.
For å ha en viss kontroll over når du skal skifte kurs (det er jo ikke sikkert at det er noe fast lande- eller sjømerke der, eller den kan bli vanskelig å se på grunn av nedsatt sikt), må du vite båtens fart, og du må måle strekningen mellom de to punktene du skal kjøre og finne ut hvor mange nautiske mil dette er (1 nautiske mil finner du i de loddrette stolpene i rammen rundt kartet, eller du kan bruke kortsiden på en fyrstikkeske som tilsvarer omtrent 1 nautisk mil på kartet).
Har du en snekke som gjør 7 knop, og avstanden mellom Solskinnsbukten og Stormværsodden er 7 nautiske mil, vil det ta deg én times kjøring å komme fra det ene punktet til det andre. Har du en halvplaner som gjør 14 knop, vil samme distanse kjøres på en halv time o.s.v. Litt variasjon vil du måtte regne med, både fordi båten kan drive litt vekk fra kurslinjen på grunn av vind og strøm, og fordi strømmen kan gjøre at du i virkeligheten kjører fortere (medstrøm) eller saktere (motstrøm) enn du tror. Farten gjennom vannet er den samme, men fordi vannet også beveger seg, blir ikke båtens fart over fast grunn den samme.

Powered by Labrador CMS