Miljødiesel gir kjempeproblemer

Miljødiesel gir kjempeproblemer

Mange båteiere kommer til å få kjempeproblemer til sommeren. Det er den nye miljødieselen som fra 1. januar erstattet den gamle, røde dieselen som vil være årsak til at mange som tidligere har slitt med å få båten i plan ikke kommer "opp av dumpa" i det hele tatt nå.

Tekst og foto: Hans Due

Det er myndighetenes ønske om en mer miljøvennlig diesel som har ført til at visse bestanddeler i drivstoffet enten er fjernet eller sterkt redusert. Blant annet gjelder dette svovelinnholdet. Det har ført til at brennverdien på den nye dieselen er mye dårligere enn den gamle. Vi har testet en 150 hk. firesylindret Volvo Penta motor med gammel og ny diesel. I bremsebenk mistet vi 10 hk. hvilket for mange vil være forskjellen mellom å få båten i plan og bli liggende i halvplanerfart.

Energiinnholdet i diesel varierer med innholdet av karbon, hydrogen og svovel i oljen og kan beregnes ut fra oljens densitet og svovelinnhold. Før årssiftet var densiteten i kg/kubikkmeter 890. Dieselkvaliteten kalles EN 590, og er nå nede i maks 845. De svenske kravene er enda lavere, maks 820, hvilket forklarer at mange som fylte diesel over grensen i for eksempel Strømstad i fjor, fikk problemer med så vel turtall som effekt på sine motorer.

Motortest

Sammen med firmaet Stein Iversen AS i Sandefjord testet vi en forholdsvis vanlig dieselmotor med både gammel rød- og ny grønn diesel. Motoren er en TAMD 31P, en firesylindret dieselmotor med sylindervolum på 2,4 liter og maks turtall på 4100 omdreininger. Effekten er oppgitt til 150 veivaksel-hk.
Motoren ble spent opp i en bremsebenk, og det ble rigget til med to tanker, en med gammel, rød diesel og en med ny, grønn diesel. Vi startet motoren med den gamle dieselen, kjørte opp turtallet til 4000 og bremset ned motoren. Så målte vi effekten i kW etter en formel der moment ble ganget med turtall og delt på 9550. Ved 4000 omdreininger ble effekten 110,9 kW, hvilket tilsvarer 150,8 hk. Når vi satte ned turtallet til 3900, målte vi effekten til 110,2 kW, hvilket tilsvarer 149,9 hk.
Mens motoren gikk, skrudde vi over kranene til tankene slik at motoren nå fikk ny, grønn diesel. Etter kort tid kunne vi høre at turtallet gikk ned, og vi måtte slippe opp på bremsen for å komme opp til 4000 omdreininger. Nå målte vi effekten til 103,8 kW, hvilket tilsvarer 141,2 hk. Ved 3900 omdreininger ble effekten 102,9 kW, hvilket er 139,9 hk. Med andre ord et effekttap på 10 hk. som tilsvarer 6,7 %. I tillegg medfører dette ca. 5% økning av drivstofforbruket. Temperaturen på diesel inn var ca. 25° C, og temperaturen på returdieselen ca. 50° C.

Konklusjon

Den nye dieselkvaliteten gir merkbart effekttap. På motorer med stort sylindervolum og lavt turtall vil effekttapet i prosent bli noe mindre enn i vårt forsøk, mens på motorer som for eksempel Volvo Pentas 42 og 43-motorer vil effekttapet bli enda større enn i vår test.
Når man vet at forbruket øker med ca. 5% mens effekttapet er på mellom 5 og 10%, kan man spørre seg hva miljøgevinsten egentlig er. I tillegg vil man måtte innstallere enda større motorer i båtene for at de skal prestere det samme som tidligere, men det tjener jo staten på i form av økte HK-avgifter. Med økt forbruk renner det jo også inn ekstra avgiftspenger på drivstoffet til statskassa. Samtidig er det altså en del båter som ikke lenger vil plane, og som ved kjøring på full guffe vil trekke forholdsvis mye mer drivstoff for å tilbakelegge samme distanse som tidligere. Hvis det da ikke finnes en smart kjemiker som lager et tilsettingsstoff man kan helle på diseltanken ved hver fylling for å få opp densiteten igjen. I så fall er man like langt på miljøsiden, men har skaffet inntektsgrunnlag for flere mennesker. "Matolje" kaller Stein Iversen den nye dieselen, og påstår spøkefullt at den kun er egnet til å steke makrellen i til sommeren.
1.
FRA RØDT TIL GRØNT: Grønn diesel er i ferd med å erstatte rød diesel i glasset til dieselfilteret.
2.
TO TANKER: En rød med gammel, rød diesel og en med ny, grønn diesel. Vi kjørte samme motor på begge kvaliteter, og målte 10 hk. effekttap på en 150 hk. motor.
3.
EKSPERT: Tor Kristian Hansen hos Stein Iversen AS er eksperten på effektmålinger av motorer i firmaets bremsebenk. Alle data blir sirlig nedtegnet og regnet om til effekter.