utgave nr 10 2

Leserbrev

Publisert Sist oppdatert

Hvor er dette?

Riktig svar i juliutgaven var Brevik og vinnere er:
Inger Hagstrøm Martinsen, 3260 Larvik
Anna Larsen, 2819 Gjøvik
Jan Kristiansen, 3734 Skien

MANGE FINNER BÅTRATTET

Båtmagasinet startet i marsutgaven en konkurranse som skal vare til og med novemberutgaven i år. Bli med på jakten etter BÅTRATTET i hvert nummer, skrev vi, og responsen har vært gigantisk! Svarene kommer inn via post, mail og fax. Bli med denne gangen også.
Konkurransen går ut på å finne et båtratt vi har gjemt bort et eller annet sted i bladet. Ser du nøye nok etter og finleser, finner du det på en eller annen side. Forrige gang – i september – sto det nederst til høyre på side 90 (faktisk samme sted som i juli). Du ser det her, men du vil ikke finne det i denne størrelsen. Vi har formisket det til omtrent ti millimeter i diamater.
Finner du det og sender oss en fax (66 77 40 61), et kort eller en mail til [email protected] om hvilken side det er på, er du med i trekningen av en en flott automatisk oppblåsbart vest fra Seatronic. I desember er alle som har jaktet på rattet med i trekningen av en tur for to til London Boatshow i januar neste år. Nå gjelder det å ta på seg brillene og lete etter båtrattet.
Fristen er 20. oktober og navnet på vinneren blir presentert i novemberutgaven. Vinner av båtrattjakten i septembernummeret ble: Eirik Lien i Narvik. Han får tilsendt et lekkert tyskprodusert sportsur, et Bruno Banani fra Rastad med mange morsomme effekter. Vi gratulerer!
RED.

ProPulse

I forrige nummer av Båtmagasinet ble den nye kompositpropellen med stillbare og utbyttbare blader, ProPulse, testet. ”Bra bruksegenskaper” ble konklusjonen av testen som fremhevet ProPulses raske akselerasjon og dens gode grep i vannet, bedre enn Yamahas orginalpropeller. I testen sammenliknes Yamahas originale aluminiumspropell med 19” stigning og ProPulse instilt på 17” stigning. Og som testen viser får ProPulse en raskere akselerasjon, men en noe lavere toppfart. Denne innstillingen passer bra ved f.eks. vannskikjøring eller om man kjører med tung last. Men om ProPulse stilles inn på samme stigning som Yamaha d.v.s 19”, får man en liknende prestasjon som Yamaha. Vi har gjort tester på en Ørnvik 670 med Yamaha 115. (Ørnvik 670 er en skærgårdsjeep, lengde 6,70m, bredde 2,35m, vekt ca 1400 med motor.) Det er dette som er fordelen med ProPulse. Kunden kan selv velge hva han vil prioritere, akselerasjon eller fart.
ProPulse selges av Watski-butikker i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, og har tatt en betydelig markedsandel gjennom de to årene propellen har eksistert på markedet.
Watski-butikkene er godt representert over hele landet, noe som gjør det lett for kundene å få tak i en ProPulse propell til de fleste utenbordsmotorfabrikatene.
Anders Samuelsson
ProPulse

Manglende kunnskap eller tankeløshet?

Undertegnede er skipper på et forholdsvis stort dykkerfartøy som årlig gjør omkring 120 turer med klubbens dykkere rundt om i Oslofjorden. Vi er generelt - og i sommermånedene spesielt - opptatt av å velge dykkerplasser som ikke ligger i veien for naturlige leder for småbåter. Tilsvarende er vi nøye med å markere fartøyet med det internasjonale signalflagget A - "dykkerflagget". Sjøveisreglene er krystallklare på hvordan andre fartøyer skal forholde seg til det fartøy som med dykkerflagget markerer at dykkere er nede. Passerende fartøy skal utvise særlig aktsomhet og passere med redusert fart. Sjøveisreglene går faktisk så langt som til å bestemme at det passerende fartøy om nødvendig skal stanse maskinen.
Virkeligheten er en annen. Skremmende mange seil- og motorbåter ignorerer fullstendig signalflagget, selv når de blir gjort oppmerksom på det. Det er ikke uvanlig at båtene passerer oss med en uaktsomhet som om det var en hvilken som helst garnbøye og flere ganger går de rett over hodene på de dykkerne vi har nede. Det har vært nære på noen ganger, men så langt har det gått bra. Skulle en av våre dykkere en dag bli truffet av et passerende fartøy, vil det oppstå en lite hyggelig situasjon både for dykkeren og for føreren av det passerende fartøyet.
Ta en kikk opp i signalmasten neste gang du ser et fartøy som har ankret opp, eller ligger nærmest stille. Ser du dykkerflagget, vet du at det er dykkere nede og at du bør passere med god avstand (min. 2-300 meter). Må du passere nærmere, så hold nøye utkikk etter bobler, eller rett deg etter instruksjoner fra dykkerfartøyet.
Det finnes selvsagt dykkerbåter som ikke tar like mye hensyn til hvor de dykker. Tenk deg likevel nøye om før du velger å markere din protest ved å passere tett inntil båten. Det er faktisk livsfarlig, og så lenge dykkerbåten har korrekt signalflagg oppe, er det du som båtfører som har ansvaret dersom du skulle kjøre på en dykker og påføre vedkommende alvorlige og kanskje livstruende skader.
Lær deg signalene (flagg, lanterner og figurer) for når dykkere er nede og respekter disse signalene. Husk at dykkere også svømmer slik at de til tider kan befinne seg et godt stykke fra det fartøyet som fører signalene!

Hans Davidsen
Oslo

Flaggreglene igjen

Saken gjelder flagging ombord i fritidsbåter. Her er det tydeligvis like mange meninger som det er fritidsbåter. Personlig har jeg alltid valgt å fire flagget kl. 21.00 i sommerhalvåret. Det vil si at jeg tar flagget ned og legger det ombord til neste dag.
Jeg har nå fått høre at Justisdepartementet har bekreftet at flagget ombord i fritidsbåter er unntatt slike regler. Det vil si at flagget kan være oppe hele døgnet. ?? Dette var nytt for meg, og sikkert mange andre. Min oppfatning har vært at flagget kan være oppe, under forutsetning av at man er underveis/i fart, men fires kl. 21.00 når båten ligger i ro. Etter denne informasjon er jeg i tvil om hva som gjelder. Jeg antar at det finnes en offentlig etat/departement som kan gi klare svar om flaggregler. Jeg har ikke funnet flaggregler på internett som omhandler fritidsbåter.
Flaggreglene er vel et tema som har allmenn interesse?

                    Hilsen Håvard Moen
                    Notodden
SVAR: I nr. 7/97 hadde Båtmagasinet en artikkel om de norske flaggreglene med tittelen: Våre flaggregler - en uskreven lov? Her stiller vi mange spørsmål uten å få dekkende svar. Konklusjonen var: ”De fleste av oss kjenner flaggreglene og vet hvordan flagget ombord skal behandles, men vi vet ikke hvorfor det er slik. En uvitenhet vi såmenn ikke er alene om. Selv ikke i UDs protokolltjeneste, landets fremste forum for fastlegging av skikk og bruk, hadde man den fjerneste anelse om hvor flaggreglene er hjemlet.
Artikkelen finner du ved å søke på ordet flagg på våre Internett-sider: batmagasinet.no under ”Søk i arkivet”.
Redaksjonen

Kjære trofaste lesere

Vårt septembernummer er nå helt sikkert gjennomlest av de fleste av våre abonnenter. Dessverre har det skjedd en alvorlig teknisk svikt i vårt produksjonssystem som gjør at mange av bildene i bladet er blitt meget dårlige. For de teknisk innvidde har det skjedd at de lavoppløselige arbeidskopiene av bildene ikke har blitt byttet ut med høyoppløseligetrykkbildene.
Dette har ført redaksjonen inn i dyp depresjon, og de "lange knivers natt" er innledet overfor trykkeriet. Vi lover at dette ikke skal gjenta seg og ber om lesernes tilgivelse for dette nummeret av bladet.
5. september ble juni-utgaven av bladet legges ut i fulltekst på "Artikler" under www.batmagasinet.no. Samtidig vil du få noen highligts fra septemberutgaven som er i salg.
Båtmagasinets websider vil gjennomgå en del forandringer i løpet av høsten. Allerede nå er det gjort visse ting med 1.siden. FØLG MED!!

Redaksjonen

Westkapp 20 eller ...

I septembernummeret etterlyste Bjørn-Tore Braathen eiere av Westkapp 20 fordi han har en fra 1973 han gjerne vil vite mere om. Jeg har en båt som er mistenkelig lik den Braathen presenterte bilde av. Min er imidlertid bare 18 fot og utstyrt med en 60 hk Mariner påhengsmotor fra 1985/86. jeg kjøpte den av en kollega for 5-6 år siden, og det skulle være en Herwa med byggeår ca. 1970. Nå er jeg mer og mer sikker på at det er et selvbygg. Det skal visstnok være bygget en del båter i miljøet rundt Rygge Flystasjon. Overbygget har den samme karakteristiske grønnfargen som Braathens båt, men er malt marineblå. Selv om dette kanskje ikke kan løse Braathens ønske om mer informasjon om Westkapp, er det kanskje en hjelp for andre lesere. Etter som jeg har kikket på en del skrog gjennom årene, har jeg kommet til at støpeformene må ha vært ute på vandring en del, kanskje også til Westkapp, Jeg har også sett mistenkelige like skrog på bl.a. både Fjord og NorDan.
Olav Wegge
Nøtterøy

Westkapp, ja!

Jeg leser i Båtmagasinet 9/00 at B. T. Braathen etterlyser opplysninger om båt og produsent av Westkapp 20. Båtens ”skaper” og produsent heter Ole O. Vik og driver i dag som alltid: Vik Sag & Båtbyggeri i Tomrefjord. Han vet alt om båten og er sikkert behjelpelig. Lykke til!
Willy Kåre Vik

En lite hyggelig opplevelse

Mandag 17/7-00 stevnet to fritidsbåter ut fra Moss med kurs mot Vadsund, en hyggelig liten båthavn to steinkast fra Engelsviken i Østfold. Vi var til sammen

8 personer, deriblant to små jenter på 6 og 2 år. Vi fant to ledige plasser hvor vi fikk høre at det ikke hadde ligget båter i hele sommer. Bra vær, badevannet var brukbart, vi koste oss. Særlig de små.
Denne havnen er privat, og det er ingen sommer uten en tur til Vadsund. Alltid har vi blitt mottatt hyggelig og anvist plass der hvor det har vært ledig. Kommer eierne av plassen, flytter vi selvsagt på oss. Vi har også spurt om det er et sted hvor vi kan betale, men nei det kommer ikke på tale. Men denne gangen traff vi på en særdeles ubehagelig fyr. Han kunne ikke forstå at vi kunne være så frekke og bare slå oss til på denne måten i en privat havn. Han skulle sørge for at vi ble fjernet fra havnen, det fikk vi klar beskjed om.
Dette var om kvelden. Slike opplevelser gjør at man mister lysten til å komme tilbake. Det er synd at enkelte skal være så negative og uhøflige. La meg legge til at vi reiste derfra neste formiddag. Vi så ikke mere til denne fyren, som var en grinebiter av de sjeldne. Heldigvis er dette noe vi aldri har opplevd tidligere. Det ble også brukt eget fortøyningsutstyr, så det vi i hans øyne gjorde galt, var rett og slett at vi bare var til stede. Hvis du leser dette, kjenner du deg nok igjen. Men vi vil ønske deg velkommen til en av Mossedistriktets båthavner, og du vil garantert bli anvist en plass av hyggelige båtfolk.

Hilsen 8 fra Moss som fortsatt har planer om og

nyte båtlivet, kanskje også i Vadsund?

Strandsonen skrumper

Langs kysten fra Valer til Farsund finnes det fremdeles naturperler som kan benyttes av allmennheten. Men til tross for opprettelsen av skjærgårdsparker og 50-meters sone, blir det færre og færre av dem. Stadig flere områder bebygges helt ned til sjøen. Vi ser at små og delvis gamle hytter rives og erstattes med nye. Det hadde vel ikke vært noe problem hvis den nye hytta hadde hatt samme størrelse som den gamle. Men de nye oppføres ofte i flerdobbel størrelse med store bryggeanlegg, flaggstenger, ankre og benker ytterst på odden. Omgivelsene er gjerne okkupert av familie og venner med hurtiggående båter og en og annen vannscooter for ytterligere å understreke at ”dette er vårt!” Faktum er at allmennhetens mulighet til å bruke strandsonen reduseres fra år til år. Dette til tross for ulike politiske partiers løfter om at ”dette skal vi gjøre noe med”.
Dersom noen skulle være i tvil, anbefaler jeg en tur til f.eks den skjønne Bamble-skjærgården eller til Kragerø. Den aktuelle utviklingen i Vestfold eller Porsgrunn levner heller ikke ansvarlige politikere eller byråkrater ære. Jeg skjønner godt at strandadelen prøver seg. Flere av mine bekjente har ved mange anledninger sagt at de har søkt, men ikke regnet med å få tillatelse til å bygge hytter eller brygger. Når søknaden innvilges, blir de like overrasket som mange andre. Andre setter skarpskodde advokater til å føre sine saker mot kommunene. Er det ikke på tide å tenke litt fremover?
Dette gjelder også farten på sjøen. Vi har vært på vannet i 30 år og aldri sett maken til råkjøring som i sommer. I løpet av tre uker i Sverige med båt, så vi aldri noe tilsvarende. Hvis det var noen som kjørte uforsvarlig, var det båter med norsk flagg på hekken. Man kan jo lure på hva som går av oss.

Jan Erik Lunde
Porsgrunn