Hvordan reparere plastskader?

Hvordan reparere plastskader?

Årene setter sine spor, også på båter. Denne Tresfjord 30 Ultra fra 1988 hadde fått mye juling og var sliten både i plasten og motorene. Nå er båten som ny igjen etter en omfattende restaurering. Her viser vi hvordan plastarbeidene foregikk.

Tekst og foto: Lars-Åke Redeen
Denne Tresfjorden på 30 fot hadde hatt et omflakkende liv med flere eiere. Etter at den var blitt kjørt hardt i Stockholms skjærgård noen år, ble den flyttet til en av de svenske innsjøene. Til tross for at den nye eieren hadde store planer med 30 foteren, ble hans båtdrømmer snart et mareritt. Det viste seg nemlig at skroget hadde sprekker, deler var brukket i festene her og der, og motorene trengte i tillegg sårt til renovering etter vanstell og for hard kjøring.
Den nye eieren gikk fort trett av prosjektet og tok båten på land etter at han hadde prøvekjørt en runde og opplevd at båten tok inn mye vann. Den havnet i et skjul bak en låst dør. Etter to år uten stell eller tilsyn kom en ny eier inn i bildet. Han var mer praktisk anlagt og tok kjøpet som en utfordring. Da var katastrofen nesten fullkommen med en frosset intercooler, masse vann og olje i motorbrønnen og en hel rekke andre bedrøvelige skader.

Båten hadde en rekke stygge sår og skader i plasten. Flere steder var det sprekker og enkelte biter hadde løsnet fra sine fester. I skroget var det dessuten flere skikkelige hull som var blitt påpekt under eierskiftet - for å understreke hvor alvorlige skrogskadene var.
Den nye eieren bestemte seg for å gjøre hele restaureringen selv. Han hadde erfaring fra lignende jobber, men selv en som er urutinert med plastarbeider, kan klare det meste av det vi presenterer på disse sidene.
Mye av restaureringsjobben har omfattet forskjellige forberedelser. Først og fremst skulle båten plasseres på et skikkelig underlag og tømmes. Den ble satt opp i en hage. All løs innredning ble fjernet og tatt inn i et oppvarmet lager der alt ble slipt ned og lakket samtidig som alle madrasser og puter ble trukket om. Deretter demonterte han løse deler i skroget og begynte på et riktig besværlig og grisete slipearbeid.
Etter flere ukers jobbing, var han ferdig med plastarbeidene. Det meste foregikk i løpet av høsten da det er nødvendig å ha en utetemperatur på minst 15 grader C, eller helst 18 grader C, for at plasten skal kunne herde perfekt.

Alt støpemateriall, både nye deler, matte og polyester ble innkjøpt hos en vanlig båtutstyrsforretning som for eksempel Plastimo, Watski eller Byggplast. Disse leverandørene har også en del skriftlig informasjon i sine brosjyrer som ganske informativt viser hvordan man går fram.
To forhold det er spesielt viktig å ha kontroll over er verneutstyret og at man velger riktige tidspunkter for at plasten skal herde ordentlig. Den som ikke har det riktige verneutstyret, kan kjøpe engangsoveraller for ca 100 kroner stykket. Munnbind og ansiktsmaske får du kjøpt i båtutstyrsbutikken.
For å skape seg et bra arbeidsmiljø bør man også satse på en form for ustsug av alt det støvet som oppstår. Om man ikke har en egen kraftig støvsuger, er det best å leie seg en profesjonell sådan. Da ungår man å puste inn alt det støvet som hvirvles rundt i båten når man bearbeider skadene med slipemaskinen.

De skadene du ser på bildene har sannsynligvis for det meste oppstått på grunn av hard kjøring i grov sjø, men det finnes også slurv fra produsenten som eieren måtte rette opp. Det beste eksempelet på slurv er skrogdeler som ikke var blitt gjennomtrukket av plast før de ble festet til skroget. Meningen med forsterkninger som balsa (i dette tilfellet), divinycell eller Bonucell, som vi valgte å bruke på de nye delene, er at plasten skal suges opp og at det dannes en sterk symbiose. Slurver man med dette, blir det så ille som bildene viser. Resultatet av slike verdiløse deler er en alvorlig redusert båt.