Hva slags stoff skal du gå på?

Hva slags stoff

skal du gå på?

Hva slags stoff skal du velge til båten? Hvilket er best? Spørsmålet har vært diskutert i timevis på ”ljugekrakken”. De fleste med erfaring har klare meninger. En sjekk på noen båter etter sesongen i fjor viser at bunnstoffene stor sett fungerer tilfredsstillende.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Hempel eller Sea – Jet, Jotun eller International, selvpolerende eller mykt? Det er ikke rart at båtfolk er opptatt av bunnstoff. Groe er noe dritt, både fordi det ikke skal mye til før det går utover båtens egenskaper i form av lavere fart. Dessturen er det er en grisejobb å fjerne fastgrodde skapninger av alle typer. Er bunnstoffet dårlig, kan det bli nødvendig å ta opp båten midt i sesongen for å fjerne groe. All erfaring viser at det er viktigere å velge riktig bunnstofftype for din båttype- og bruk enn merke, og at du gjør påføringsjobben etter produsentens anvisninger.

Hvilke typer?

Det er i prinsippet tre typer bunnstoff på markedet: Mykt, hardt og selvpolerende. Det siste er mest brukt, og årsakene er åpenbare: Det er raskt å jobbe med fordi den eneste pussejobben som er nødvendig før du legger på nytt lag, er ordentlig spyling (helst høyttrykksspyling) om høsten. Noen sverger til å bryte opp overflaten lett med grovt slipepapir og en rask Acetonvask før nytt strøk påføres, men produsentene påstår at det ikke er nødvendig. Det selvpolerende bunnstoffet er også det mest effektive mot groe. Og det er et helt vesentlig poeng med bunnstoff.
Det harde bunnstoffet er best egnet for skrog som utsettes for mekaniske påkjenninger. Dette gjelder for eksempel landstedbåter som stadig trekkes på land, og ikke minst for tilhengerbåter som skal opp og ned av hengeren. Før man legger på et nytt strøk med hardt bunnstoff, må det gamle strøket mattes med slipepapir og gjerne også avfettes med f. eks. Aceton. De harde bunnstoffene blir foretrukket av både regattaseilere og racerbåtførere fordi det kan slipes. Derved kan man oppnå ønsket finish for minimal motstand i vannet.
De myke bunnstoffene er de minst brukte i dag. De egner seg kun for deplasementsbåter med hastigheter på under åtte knop. Fortsatt sverger noen til de myke bunnstoffene. Blant disse er klassikerne Jotun’s Durahart og kobberstoff.

Nye restriksjoner

Det forskes internasjonalt intenst på bunnstoff fordi miljømyndighetene i hele verden blir stadig mer restriktive til gifttilsettinger i de forskjellige stoffene. Det er jo giften som forhindrer groingen. Mye av forskningen går nå på å lage bunnstoffer med en overflate som ikke groen henger seg fast på. I tråd med dette er det kommet helt nye løsninger, blant annet Copperbot, som Båtmagasinet smurte under en testbåt for tre sesonger siden og som skulle være ”evigvarende” (opp til 15 år, het det i reklamen). Etter første sesong var resultatet bra. Etter andre sesong litt mindre bra og etter fjorårets sesong, har båteieren gitt opp og bestemt seg for å gå tilbake til en vanlig type. Copperbot er et engelsk produkt som i dag importeres til Norge av West System Norge A/S. Vi har hørt båteiere som er meget fornøyd med Copperbot, men de har gjort grunnarbeidet riktig. Bjørn Grinde i Oslo har benyttet Copperbot på sin skøyte med meget tilfredsstillende resultat, men han mener at den første bruksanvisningen fra den tidligere importøren var mangelfull, noe som nå er rettet opp.
-I følge oppskriften trenger man ikke å pusse ned etter at man har sprøytet eller rullet stoffet på. Man må vannslipe så fort som mulig etter at Copperbot er påført for å fjerne den lille epoksyhinnen som alltid vil legge seg rundt kornet for å frigjøre kobberet. Gjør du dette ordentlig, er Copperbot 2000, som det heter i dag, et topp produkt. Bruk det bare ikke på metall. Der sitter det ikke, sier Bjørn Grinde
West System Norge A/S har utarbeidet en bruksanvining som sier at når det siste strøket med Copperbot 2000 har herdet, må overflaten pusses lett med sandpapir nr. 600 slik at kopperet eksponeres i overflaten. De sier til Båtmagasinet at stoffet har ekstra lang levetid, men lover ikke 15 år.
Det finnes også såkalte ”tynnsjiktsbunnstoffer” som VC17 fra International. VC17 har for øvrig også spesialbunnstoff for ferskvann.

Tips

Om båten ligger i ferskvann, brakkvann eller saltvann, bør den behandles. Groeproblemene er vel å merke mindre i ferskvann, men de finnes.
Hvis bunnstoffet flasser av, er grunnarbeidene antageligvis for dårlig utført. Da er det ingen snarvei. Bunnstoffet må av, bunnen må primes på nytt. Våren er den riktige tiden for jobben. Da har båten tørket ordentlig ut. Ta likegodt jobben med å legge på epoksy – primer, så har du gardert deg mot plastpest så godt det lar seg gjøre.
Husk at du ikke må bruke kopperbasert bunnstoff på aluminiumsbåter. Da risikerer du katastrofale korrosjonsskader. Det finnes spesialbunnstoffer for aluminiumsbåter – også selvpolerende.
Ikke vær gjerrig når du påfører bunnstoffet – spesielt ikke hvis du bruker selvpolerende eller myke bunnstoffer. Følg produsentens anvisninger nøye.

Groe på gummibåten?

En gummibåt som slepes og brukes til småkjøring i havner, blir også angrepet av ”ruskjæl” hvis man ikke har stoffet den skikkelig. Hvordan få bort alle disse små musligene uten å ødelegge gummien?

AV ANNE MARIT Klokk

Båteiere vi har snakket med som sleper på sin oppblåsbare i båtferien får seg en overraskelse når gummibåten skal på land og pakkes sammen på høsten. Ikke det at det er ”hengende hager” av verste slag under vannlinjen, men det er groe nok til at man får et problem med hvordan det skal fjernes uten at gummien tar skade.
En oppskrift går på at du kjøper en kg sitronsyre på apoteket, blander pulveret med 20 liter vann og plasserer jolla på avispapir mest mulig gjennomdynket med syreblandingen. Gjør det gjerne i garasjen, vent et døgn og det som ikke er løsnet av uhumskheter kan pirkes bort. Vask jolla, la den tørke og rull den sammen for neste sesong. Og da kan det være en god ide å la junior ta stoffejobben på gummibåten han/hun sikkert bruker mest og har det aller mest moro med.

Dette stoffet velger jeg!

Under båtopptaket i fjor høst tok vi en runde i noen av havnene rundt Oslofjorden for å sjekke hvilken erfaring båteiere har med forskjellige bunnstoffer. Her er resultatet.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Svein Botterud,
Slependen.
Planende Draco

- Vi har brukt Internationals selvpolerende stoff de siste tre årene, og er svært fornøyd med det. Når det gjelder rengjøringen, vasker jeg og børster med en skurekost før nytt lag legges på. Selv om båten ikke brukes så mye om høsten, synes jeg bunnstoffet har fungert svært bra.
- På drevene måtte jeg skifte til den nye tinnfrie Hempel Mille Klare etter at den ”gamle gode” Mille Klare falt for tinnforbudet. Men jeg synes den nye giftfrie fungerer overraskende bra, sier Botterud.
Da båten ble tatt på land, var det ikke noe å si på resultatet. Litt slim rundt vannlinjen og litt på drevene i vannlinjen. Ellers var både skrog og drev klart GODKJENT!

Hans Egil Haug,
Nesbru.
Halvplanende Joda

-Jeg sverger til Jotun selvpolerende og har alltid vært svært fornøyd med det. Før nytt lag skal legges på vasker jeg bunnen med såpe og vann, og stoffet sitter som støpt. Haug hører med til dem som sverger til å gjøre så mye som mulig av vårpussen om høsten.
- Da er det stort sett bare en ordentlig vask og polering og stoffing som skal til før skuta er på vannet igjen. Det er fort gjort å legge på nytt lag med selvpolerende bunnstoff, sier Egil Haug.
Bunnen på Jodaen var så godt som helt ren da den ble tatt på land. Klart GODKJENT!

Arild Engen,
Vollen.
Planende Scand

- Jeg gjorde storjobben med å fjerne alt gammelt bunnstoff i 1995 og la på Jotuns Anti-Pest epoksy primer. På bunnen bruker jeg Jotun’s Non-stop selvpolerende bunnstoff og er meget fornøyd, sier Haug.
Det er tydelig at den gamle giftige Hempels Mille Klare hadde mange venner. Haug var blant dem som ”hamstret” noen bokser ekstra da tinnforbudet kom, og drevet var selvsagt helt rent.
-Før jeg legger på nytt lag med Non-stop, spyler jeg bunnen ren, det er alt, sier Haug.
Bunnen var ren og fin, bortsett fra noe ruskjell rett under vannlinjen akterut. På drevet kan du se at det øvre dekslet ikke er stoffet. Det sier litt om forskjellen på stoff eller ikke stoff. Klart GODKJENT!

Ulf Arnesen,
Snarøya.
Planende Selby

- Jeg har alltid vært fornøyd med Jotuns selvpolerende Non-stop. Selvpolerende er tingen. Raskt å jobbe med, og etter å en skikkelig ”steaming” av bunnen, er det ikke noe problem å få stoffet til å sitte ordentlig fast på det gamle strøket, sier Arnesen. Til 27-foteren bruker jeg to bokser, og som dere ser, er bunnen ren og fin, sier Arnesen.
Drevet var helt uten groe, og også Arnesen hører med til dem som fortsatt har noen bokser med den gamle giftige Hempel’s Mille Klare ”på et lurt sted”.
Ingen tvil om at Selbyen var bra både i bunnen og på drevet. Klart GODKJENT!

Magne Eilertsen,
Nærsnes.
Planende Riviera

-Vi har hatt denne båten i fire sesonger, og har brukt Sea Jet både på bunnen og på drevet. Det første året var vi litt misfornøyde med at det grodde litt for mye på drevet. Da brukte vi kun en sprayboks. I år har vi brukt to, og nå er resultatet svært bra. Jeg mistenker i tillegg at årets drevspray er bedre enn den gamle.
Et lite råd: - På slutten av fjorsesongen, begynte motortemperaturen å stige (Mercruiser V - 8 diesel). Da viste det seg at hullene til kjølevannsinntaket hadde grodd delvis igjen. Hullene ble pirket rene med en skrutrekker. Da sank temperaturen nesten fem grader, sier Eilertsen.
- Før vi legger på nytt lag, gjør vi ikke annet renhold enn spyling. Båten hadde litt groing i vannlinjen på ”solsiden” og litt ruskjell på propellen antakelig på grunn av begrenset bruk i september. Ellers. Klart GODKJENT!

Willy R. Heggelund,
Asker.
Halvplanende Master

- Jeg byttet til International’s selvpolerende bunnstoff for to år siden, og har vært meget fornøyd med det, sier Willy R. Heggelund. -Jeg har båten liggene ute vinteren over, og med to – lag selvpolerende bunnstoff har bunnstoffet holdt bra, selv om dette kanskje er litt på kanten.
- Før jeg legger på et nytt lag, blir bunnen ordentlig spylt. Jeg skraper også av det som eventuelt er løst, sier Heggelund. Bunnen på båten var slimete og hadde litt ruskjell akterut på bunnen, men ellers var resultatet klart GODKJENT!

Stephan Sandemose,
Asker.
Saktegående snekke

-Til tross for at jeg får beskjed av kameratgjengen i havna at jeg er gammeldags, holder jeg meg til Jotuns myke klassiker, Durahart. Jeg skifter farge hvert år for å se at det gamle bunnstoffet er fjernet før jeg legger på nytt. Jeg er fornøyd med Durahart!
Som du ser på bildet, hadde båten til Sandemose noe ruskjellgroe rundt ror og kjøl. Likevel får ”gammeldagse” Durahart GODKJENT!

Terje Jacobsen,
Oslo.
Planende Fairline

- Jeg har holdt meg til Internationals selvpolerende bunnstoff på de siste tre planende båtene mine og er svært tilfreds med det. Selvsagt gror det litt i vannlinjen, spesielt i ”solveggen”, sier Terje Jacobsen. På drevene har jeg brukt Sea-Jet. Det var vel å merke en del skjell på drevene, men dette føyk av med trykkspyleren, sier Jacobsen.
Da båten ble tatt på land, var det noe slim i bunnen, men ellers var den glatt og fin. Nå skal man ta hensyn til at det grønne slimet synes bedre på offwhite bunnstoff enn på svart og blått. GODKJENT!