Fortøyning og fendring

Fortøyning og fendring

Fortøy skikkelig når du er vel i havn. Da kan du konsentrere deg om kosen i stedet for båten. Her er knepene.

TEKST: JON WINGE

Det er godt å være utpå, men få ting slår den herlige følelsen av å være kommet vel i havn, ha funnet en fin plass og fortøyd og fendret skikkelig for natten.
Ettermiddagssolens stråler er varmere, aftenbrisen er mykere og månen smiler mer forførerisk når du vet – ja vi VET – at nå ligger vi trygt! Det er tid for å nyte ettergløden, kanskje med noe godt i glasset og noe mørt på grillen. Livet leker og båtliv er herlig.

Gjør det skikkelig

- Du skal fortøye for storm, sies det. Det høres bombastisk ut, men det er noe i det likevel. Og det er faktisk ikke så mye som skal til. Fendrene sørger for at båten ligger mykt og vennlig mot stein, brygge eller nabobåt, mens tauene holder båten på plass. Og akkurat dette med å holde på plass kan vi jo se litt nærmere på:
Påvirkningene er mange, men vi tenker dem oppløst i to krefter: De som vil drive båten ut fra brygga og de som vil drive den på langs. I og med at båten har to ender trenger vi derfor to liner i hver av dem.

Brest

Ordet kommer av det engelske ”breast rope”. Det betyr tau som går til land fra endeskipene så vinkelrett som mulig. Kanskje er du heldig å finner en ring eller en pullert som passer, kanskje må du ta med deg en taukveil eller to på land og finne trær eller steiner innen rekkevidde. Det lønner seg alltid å ha mye tau om bord.

Spring

Det kan vi si om springene også. Det er tau som skal trekkes så nær parallelt, altså langsmed, båten som praktisk mulig. Også her kan du måtte strekke deg langt. Det er selvsagt fint om du får spring og brest rett i nærheten av baugen og hekken, men særlig i naturhavn kan det være vanskelig. Går det ikke å strekke spring på kryss innefor båten, kan du strekke til hver side i stedet. Da heter det egentlig baugtrosse og aktertrosse, men det kan jo være det samme.

La båten spille

Ligger du for disse fire linene er båten sikker. Men den må ha litt å spille på. Legg inn litt slakk slik at båten får bevege seg litt. Da tar linene mykt opp bølger og vindkast. Og fendrene får tid til å falle ned på plass hver gang de begynner å arbeide seg opp. Det napper og gnikker dessuten ikke så fælt. I en god fortøyning er som regel bare én line stram om gangen.
Jo lengre springene og brestene er, desto bedre fjærer de – og jo bedre ligger båten.

”Love me fender”

Du ser gjerne hvor erfarne båtfolk er etter hvor mange og store fendere de har om bord – og bruker. Jo større, desto bedre, egentlig, men plassen om bord begrenser jo saken. Ha i alle fall minst én stor kulefender i tillegg til de seks vanlige. Den blir du glad i når du skal fortøye til fjellet.

Knep ved fendring

Ta en runde først og bestem hvor fendrene skal henge, og om de skal henge høyt eller lavt. Dersom du går inntil en båt som alt har fendere ute på din side, så ikke heng ut dine egne før du er på plass. Fendrene kan hekte seg i hverandre når du glir inntil.
Noe kan gå skeis under manøveren. Ha en fri fender klar når du skal inntil og hold den ut der den måtte behøves.
Heng fortrinnsvis fendrene så lavt at de presses nedover av skrogsiden og ikke oppover. Bruk så mange fendere at én eller flere ikke er belastet. De kommer til sin rett dersom noen fendere skulle arbeide seg opp eller til siden. Du får mykere oppheng dersom du erstatter fendertauet med strikk. Såkalt ”shock cord” får du i båtutstyrsbutikkene. Bruk den tykkeste versjonen (ca 10 mm) i stedet for tau.
Langs ujevne fjellsider er det best med kulefendere som fyller ut litt. Fendergnikking er svært ubehagelig og har ødelagt nattesøvnen for mange. Problemet forsvinner gjerne dersom du bruker kulefendere på stikk som ruller i stedet for å gli. En annen måte å unngå fendergnikk: Sprøyte på litt oppvaskmiddel, for eksempel Zalo. Vurder å henge opp begge ender av fenderen slik at den henger vannrett. Da vil den rulle når båten hiver på seg, særlig hvis du bruker strikk.
Hold fendrene rene. Få ting er så ergerlig som å få skutesiden tilgriset av møkkete nabofendere. Bruk av fenderstrømper er en god skikk.
Prøv aldri å ta støyten med hender eller føtter. Kreftene er ofte større enn du tror, og det er bedre med skadet reling enn knust fot.

De to viktigste knutene

I Ashley’s Book of Knots er det rundt 4400 forskjellige ting du kan gjøre med tauverk. Egentlig trenger du bare to knoper/stikk til å fortøye skikkelig, og da inngår halvstikket i det ene av dem.
Du har i prinsippet to situasjoner:
1) Du kan legge et øye – ”en løkke” – over ett eller annet, for eksempel el pullert. Da bruker du pålestikk til å lage øyet.
2) Du kan ikke legge løkke, men må stikke direkte til gjenstanden, for eksempel en trelegg. Da bruker du rundtørn med stikk på egen part, og her inngår halvstikket.

DOBBELT HALVSTIKK: Et halvstikk er egentlig bare en enkel rundtørn hvor tampen ligger under stående part. For at det skal bli et stikk, må det gjøres dobbelt.
Slik slår du dobbelt halvstikk:
- Slå en rundtørn om gjenstanden det skal fortøyes i.
- Før tampen under tørnen og slå en rundtørn til, samme vei, men oppover.
- Stikk tempen ned i den siste rundtørnen og trekk til.
- Stikket sitter tryggest dersom det belastes i begge ender. Ved enkel belastning, altså kun på stående part, kan det gli.
Jo tykkere gjenstanden er i forhold til tauet, desto mer utrygt blir stikket. Det lønner seg derfor å sikre med et halvstikk på egen part til slutt. Ulempen ved dobbelt halvstikk er at kan dra seg til slik at det ikke lar seg løse uten at tauet avlastes.

RUNDTØRN med halvstikk på egen part: Denne fortøyningsmåten er nesten som halvstikket, men den er enklere. Dessuten er den vesentlig sikrere.
Slik gjør du det:
- Slå en rundtørn om gjenstanden.
- Fortsett med nok en rundtørn, uten å stikke som i halvstikket.
- Sikre med dobbet halvstikk på stående part.
- Stikket sitter godt, uansett hvor tykk gjenstanden er. Det lar seg løse selv om tauet er belastet, hvilket ikke alltid er tilfelle med dobbelt halvstikk.

PÅLESTIKK er båtlivets viktigst stikk, for det setter et øye på et tau. Det blir sterkt og trygt, og det lar seg dessuten enkelt løse igjen, uansett hvor hardt det er dratt til. Som alle elegante stikk er pålestikket enkelt. Når det først sitter i hånden er det dessuten lett å slå, men det krever trening. Det er lett å tøyse det til for seg. Det må derfor drilles inn slik at du gjør det automatisk. Da kan du slå stikket i alle situasjoner, ja det finnes sågar folk som slår et pålestikk med én hånd. Alle om bord må ha svart belte i pålestikk!
Det er flere måter å gjøre det på. Denne er grei: Legg tauet i bukt. Legg tampen (enden av tauet) over bukten.

VRI tauet rundt tampen slik at den ligger inni en løkke.

FØR TAMPEN rundt stående part og stikk den ned i løkken igjen. Samse (trekk til) riktig: Stående part skal trekkes mot tampen.
Pålestikket kan slås slik at tampen enten kommer inni eller utenpå øyet. Begge versjoner er like sterke, men stikket blir glattere når tampen er inni. Det kalles da også det korrekte eller ekte.

Fast i land

Det er trygt og godt å gå til brygge, kai eller utrigger, for der er det alltid noe å fortøye i. I naturhavn må vi ofte finne på noe selv. Erfarne båtfolk drar gjerne omkring med flere lange fortøyningsliner, et godt utvalg av bolter og en stor hammer eller en liten slegge. Utpå ettermiddagen hører du det ”klikker” i bolter både her og der. Det er nesten like sommerlig som måkeskrik.

BOLTER: Ha et utvalg av bolter, slik at du kan utnytte forskjellige bergsprekker. Her er det brukt pålestikk på boltene, men legg merke til at det også er slått rundtørn. Det skåner tauet for skamfiling.
Pass på at strekket på bolten bare kommer én vei – på tvers av sprekken!

LURE bolttyper finnes i mange varianter. Noen skrur du opp til å passe i brede sprekker. Men vær forsiktig: Den er så sterk at den kan presse sprekken opp over tid, slik at den plutselig slipper.

IKKE FLERE: Det kan være fristende å sette to eller flere liner i samme bolt, men det er farlig! Når båten spiller i fortøyningene vil linene strammes og slakkes mot hverandre. Bolten arbeider seg løs.

DREGG: Ta gjerne reservedreggen eller -ankeret på land og fortøy i det. Da åpner det seg en rekke nye muligheter for å få feste hvor situasjonen ellers kan virke håpløs. Slengt opp i et kratt, kan et anker få en fabelaktig holdekraft.