utgave nr 6 1999
Drømmeturen: Svenskekysten
<p>
Drømmeturen - bare ditt valg? - familiens valg? - det beste valg? I vår artikkelserie Drømmeturen er vi denne gang på svenskekysten. I mars var temaet: På kryss og tvers i Oslofjorden. I april: Over Skagerrak og Kattegat til “dejlige” Danmark. I mai: En gang Sørlandet, alltid Sørlandet. I neste nummer hopper vi litt rundt på korte turer, både i Ryfylke, Oslofjorden og i Nordhordland. Tekst, foto og kartskisser: GUNNAR STEEN IVERSEN Journalist Gunnar Steen Iversen har tråklet denne fjorden, Skagerrak og Kattegat m.m. i mange år og skrevet havnebøker både for Båtmagasinet og Redningsselskapet. Bli med ham på tur. Her kommer andre etappe! SVENSKEKYSTEN Svinesund - Gøteborg - båtfolkets største tumleplass Svenskekysten er blitt et begrep, en sommerdrøm blant båtfolk, selv om trengsel ofte preger havnene i de hektiske ferieukene. Farvannet Svinesund til Gøteborg passer passer både nybegynnere og erfarne. Derfor er dette strekket blitt en tumleplass for svensker, dansker og nordmenn. Det som kjennetegner strekningen, er de få, korte, åpne havstrekninger og en skjærgård med øyer, uthavner og gjestehavner godt tilrettelagt for båtturisme. Likevel kan man saktens stille spørsmål ved hvordan denne kyststrekningen benyttes. Blir slitasjen for stor hos vårt broderfolk? Ett er i hvertfall sikkert: Selv om båtstrømmen er stabil og man ferdes i dette farvannet år etter år, er det stadig mulig å finne nye havner. I denne apperitiff, før sommerens båtturer starter, har undertegnede valgt 10 naturhavner fra Strømstad-skjærgården i nord til Marstrand i syd. Vi har unngått de mange gjestehavnene. Ikke fordi man skal unngå dem, men fordi det beste med denne kyststrekningen er nettopp naturhavnene. Svenskekysten og Oslofjordområdet hører naturlig sammen. I svensk farvann befinner man seg faktisk før man ser tårnet på rådhuset i Strømstad eller losutkikken på Nord Koster. Mens gøteborgerne gjør vendreis i Strømstad, starter vår ferietur nettopp i dette farvannet. Det skal godt gjøres å utelate skjærgårdsparadiset Koster med sjarmerende gjestehavner og naturhavnperler. Havnesjef Henry Hermansson i Kyrkosund på Syd Koster skal ikke bli arbeidsledig. Henry tilbyr bryggeplasser og i oktober frister med nykokt hummer. Indre skjærgård Etter at et oblogatorisk besøk i Strömstad og havneavgifter på Skagen-nivå er betalt, er det fristende å gå sørover mot Tjärnö og Råssöhamn i den vakre indreleia. Noen kaller det Strömstad -kanalen, men her er det aldri tatt et spadetak eller sprengt en stein. Ta frem sjøkartet og se på mulighetene foran sommerens langtur. To veivalg fører deg inn i denne indreleia. Det vestligste alternativet går mellom Styrsö og N.Öddö og videre inn i Brattebergsundet. Etter at Indre Burholmen er passert, er det fint å fortøye ved Ligg Still, holmen ved 19-tallet i sjøkartet. Her er flere fortøyningsmuligheter og en liten strand. Fortøye kan man også gjøre ved Galteryggen og på sydsiden av Tångeholmen. I leia nærmere Strömstad seiles det forsiktig inn det trange sundet mellom N.Öddö og Daftö og vi vil etter få minutter ha Store Edholmen (Kart nr. 1) rett forut. På holmens nordøstre side er det fint å fortøye. Holmen har søppelbod. Lenger syd, i Dillehuvudflo (Kart nr. 2) kan man peile seg inn på Gunnarsholmen lenger vest. Se opp for kraftledning i 10 meters høyde. I dette området er det flere gode natthavner. Fortøy et stykke fra leia. Skvalpesjø fra passerende båter
kan gjøre det ubehagelig. Ut i åpent farvann Forsøker du deg ut i åpent farvann, nytter det ikke å gå videre vestover, men via Råssøhamn, det lille bygdesamfunnet basert på fiske og turisme.(se kartet) Denne indre leia ender opp i åpent farvann vest for Råssöhamn. Hvis man vil fortsette sørover, anbefales å legge turen ut i Kosterfjorden, eventuelt sørover til passasjen mellom Store og Lille Arsklåvet for deretter å seile inn i Bisserenna mellom Bissen og Store Snart. På sørlig kurs i Kosterfjorden, er det karakteristiske Svangen Fyr vest for Store Snart man vil legge merke til. Fyret har rukket å bli 110 år gammelt. Fyrbygningen ble reist i 1889 og typisk for dette fyret var at både fyrlykt og bolig ble bygget i ett. Koselige Resø Etter Bisserenna er molohavnen på Resö er et fint stoppested hvis man trenger et trygg havn for natten. Jeg vil likevel betakke meg for å fortøye på utsiden av moloen. Her er nemlig flytebrygger anlagt. På bryggen er det strøm, men ferskvann er et problem. Fem minutter fra havnen ligger en velassortert Konsum-butikk. Lenger syd, i Havstensund kan man bunkre, men ikke spesielt billig. Fiskemottaket ble lagt ned for flere år siden og tradisjonen med å kjøpe et par kilo sjøkreps og en bærepose is til kjøleboksen, er borte. Tilbake ligger et lite supermarked med kaffe og servicevennlige Grebbestad Båt & Motor som hver sommer hjelper mange norske båtturister. Over Gule Humpen Må vi over Gule Humpen, det lille åpne sjøområdet ved fyret Väcker? Svaret er ja, men egentlig er det en bagatell i forhold til å krysse Oslofjorden. Rett nok kan sjøen toppe seg her som følge av bunnforhold og topografi, men seil med god avstand fra holmene, følg ledestreken i leia og se etter de firkantede flekkene i fjellet. Et godt råd: Du går ikke over humpen med en motor som fusker. Fra Grebbestad i nord til Hunnebostrand og Smøgen i syd finner man det beste av det beste på svenskekysten. Her er det selvsagt også flest besøkende sommerstid, og mange søker seg til bryggene i Tanum Strand, eller gjestehavnene i Grebbestad og Fjällbacka. På oppdagelsesferd Kjente naturhavner i området er Store Klövskjær, Gluppö-bassenget, Skutholmen-Hamnholmen og en rekke intime godværshavner. Denne gang har jeg valgt naturhavnen på Trinisla (Kart nr.3) nordvest for Hamburgö. Havnen er spesielt trygg under nordlige vindretninger. Utsikten fra toppen av fjellet er fenomenal. I virkeligheten innbyr hele Fjällbacka-skjærgården til oppdagelsesferd, og på de beste sommerdager fortøyes det hvor som helst og slett ikke bare i naturhavner som er omtalt i den tilgjengelige havnelitteratur. Et lite tips: Ta en tur med jolla til den lille fiskehavnen mellom Dyngön og Trybergsholmen. Dette er et klassisk kystsamfunn som nå er avfolket, men som har mange sommergjester. Dårlig vær og venting på nye oppdrag på 1500 tallet førte hollandske, danske og tyske seilskip til naturhavnen på Hamnholmen-Skutholmen (Vädö). Her finnes god dokumentasjon om de besøkende og inskripsjoner i fjellet. Noen ble liggende værfast li lang tid. Da bar holmen navnet Norderwijkholm. Ut i havgapet Et besøk på Väderö kan gi deg prikken over i’en under en tur på svenskekysten. Ikke si “værøyene” som enkelte østfoldinger gjør. Det er noe de selv har funnet på. Mange fortøyer i Strømsund, i den tre meter dype renna vest for Storø. Her er faktisk en fin brygge. Jeg holder likevel en knapp på havnen på Storø.(Kart nr. 4). Fortøyer du sidelengs ved bryggen, er du garantert &ari
ng; få flere på din side. Hele havneinnløpet kan i verste fall bli stengt av tau på kryss og tvers. Da er det, dersom været tillater det, bedre å fortøye sydvest for havnen med anker som akterfortøyning. På Storø er det losutkikk, museum og et helt spesielt miljø med sportsdykkere som dokumenterer miljøet i sjøen. Hunnebostrand Gjestehavnen i Hunnebostrand er verdt et besøk. Med butikker, apotek og bryggerestaurant, men et alternativt “smutthull” er uten tvil naturhavnene på Persholmen, Indre og Ytre Huø.(Kart nr. 5) Enklest innseiling er det fra vest. Båtfolkets “hovedstad” på svenskekysten er nok helst Smögen ved Kunghamn. Vår tid i Smøgen er nok helst forbi, men livet på bryggene med salgsboder på dagtid og “hål i gång” på natten, trekker mange. Stedet er vel verdt å beskue, og kjøper du deg en kilo ferske Smøgen-reker i fiskeutsalget på brygga, kan det godt tenkes at de er hentet fra Oslofjordens dyp av norske reketrålere. Skal jeg derimot søke natthavn i dette farvannet, har jeg ofte valgt Saxen-Langö og Hampholmarna like syd for Fisketången. (Kart nr. 6). Fortøyningsmulighetene er mange, alt avhengig av vindretning. Lysekil - Gullholmen I farvannet mellom Smögen og Lysekil er det helst uthavnene på Store og Lilla Kornö som trekker flest besøkende. Min favoritt når godværet råder, er Brandskjær,(Kart nr.7) rett vest av Store Kornö. Men ikke fortvil: Mulighetene er flere om det skulle være trangt om plassen: Ved Vasholmarna vest for Grundsund på Skaftölandet kan man finne ypperlige fortøyningsplasser både ved Stenskjær og Vasholmarna.(Kart nr.8) Nå er vi også kommet såvidt nær en annen av perlene på svenskekysten, nemlig Gullholmen, en kronholme hvor fiskerne fritt kunne slå seg ned. Her ligger bebyggelsen tett og det gamle Stenhuset viser hvordan de fattigste levde på 1800-tallet. Regn med trengsel ved bryggene. Innaskjærs? Alternativene i dette farvannet er mange, spesielt fordi man også kan gå inn i Malö Strömmar og besøke trebåtsamlingen på Bassholmen. Glem heller ikke Fiskebäckskil og Grundsund med koselige spisesteder og butikker, steder med sjel og atmosfære. Kärringön er populær. Selv anbefaler jeg bare et dagsbesøk. Å fortøye på utsiden av flytebryggen er ikke spesielt hyggelig hvis vinden snur på nordlig retning Sørover i leia i retning Molösund og Kyrkesund øker båttettheten. Dette er bare en dagstur unna Gøteborg, og skal man finne en god plass i en naturhavn, så avslutt båtturen før klokken 14.00. Vest for Skärhamn ligger Tofö, og her kan man besøke Dødningehålet.(Kart nr. 8) Havnen er ikke stor, men likevel spesiell. Et vrak har sunket innerst i havnen. Ta det litt forsiktig når de grunne områdene passeres. Her er ikke mer enn halvannen-to meter dypt. En av de bedre marinaer, spesielt hva service angår, er Mosholmen Marina øst for broen til Klädesholmen. Her har flere nordmenn fått hjelp ved grunnstøtinger og propellhavarier. Besøk også havnen på Klädesholmen som er modernisert med flytebrygger. Her ligger alle trygt. Innseiling fra vest. Alternativ til Marstrand Vår siste naturhavn heter Søholmen og befinner seg på Instön øst for Marstrand. Denne havnen er også et alternativ til “fender mot fender”-fortøyning i gjestehavnen i Marstrand. Mange har selvsagt Gøteborg som mål. Ikke forhast dere. To havneperler før Gøteborg er absolutt verdt å besøke. Källö-Knippla nordvest
for Björkö er kanskje den tryggeste havnen i hele området. Gå innerst i havnen etter passering av moloåpningen. Her er butikk, restaurant og fiskeutsalg og veldig sjarmerende. Havnen på naboøya Björkø er stor og upersonlig. Vi snudde og gikk ut igjen. Da er det bedre å søke natthavn i Hönö Klåva. Service og svensk gjestfrihet preger stedet, og vi ble tildelt plass av en hyggelig dansk båtturist (på sykkel) som fungerte som “assisterende” havnesjef. Fra Hønø kan man også reise kollektivt til Gøteborg. Gammelt norsk I riktig gamle dager gikk grensen mellom Norge og Sverige i dette farvannet og fulgte Göta Älv. På 1200-tallet fordelte Håkon Håkonsson og svenskekongen Birger Jarl skjærgården utenfor. Under en fredsslutning i 1257 beholdt Norge Gøteborgs nordre skjærgård. Med andre ord: Vi seiler i gammelt norsk kystlandskap, men la oss oppføre oss som gjester. Det går nesten ikke an å skrive om dette farvannet uten å ha nevnt Vinga, selve symbolet på Gøteborgs skjærgård. Den 24 meter høye båken er godt synlig flere nautiske mil ut i havet og Evert Taubes egen havn med innseiling fra øst er meget populær. Vær obs. på at det kan være stri strøm gjennom sundet. Skal du til Gøteborg, finnes alltid en plass i Lilla Bommen, gjestehavnen ved operaen i Göteborg som har gangavstand inn i byens største kjøpesenter Östre Norstan. De nyttige tipsene Kustbevakningen passer på For å ferdes i den bohusländske øyverdener må man respektere regler om båndtvang, forbudet mot bålbrenning og generelle ferdselsregler. Den svenske Kustbevakningen slår hardt til om det trenges. Et eksempel: Ved Store Edholmen i indreleia syd for Strømstad.(Kart nr 1) er det fartsbegrensning på fem knop. Fra en tysk seilbåt på svai ble en gummibåt låret og to ungdommer moret seg med halsbrekkende kjøring. Plutselig dukket en rask gummibåt opp i det trange sundet: Kustbevakningen var varslet av stedets lokalbefolkning som slett ikke fant seg ikke i bajaskjøring. Kustbevakningen sørget for at den tyske familien der og da og for ettertiden fulgte regelverket. Derfor: Når du kommer til en naturhavn hvor stillhet og ro råder, hvor folk bader og hvor man svømmer mellom båtene, burde det være unødvendig å si at man ikke slipper løs barn i jolle med påhengsmotor. På dette området finnes syndere blant begge nasjonaliteter, ja, flere med. Skal noen ut med jolle, la dem ro 300 meter, minst. Indreleia til Strømstad Av og til kan man undre seg over hvorfor enkelte gjør turen til svenske farvann strabasisøs med rulling i sidesjø og med ubehaglige forhold ombord. Hvorfor seile utaskjærs hvis familien føler seg utrygg? Da velger vi heller indreleia fra Tenneskjær sør for Kråkerøy østover mot Singlefjorden nord for Kirkeøy. Følg leia ut i Sekken og gå inn den trange passasjen på østsiden av Tjurholmen i Strømstadskjærgården, eller kanskje du heller velger Herfølrenna mellom Søndre Sandøy og Herføl. Det er ikke for ingenting at “Strømstad-båtene” fra Fredrikstad går samme ruten. Sveriges vestligste Hvis noen forsøker å innbille deg at fyret på Väderöbod er svenskekystens vestligste, så tar de feil. Ursholmen på Syd Koster ligger enda lenger vest og er Sveriges vestligste bebygde øyer, mens Store Drammene nordvest for Nord Koster er Sveriges vestligste punkt. Havnebøker “Västkustens naturhamnar” fra Onsala til Koster er Svenska Kryssark
lubbens bidrag til alle som vil sette seg inn i kystens hemmeligheter med informative flyfotos, leder og ankerplasser. Tegnede skisser har utgått. Ringpermen “Tre veckor i Bohuslän” er et annet nyttig hjelpemiddel. Også Svensk Kusthandbok gir en kobinert kyst- og havnebeskrivelse. Den finnes i fem deler for hele svenske kysten, men vi trenger bare Skagerrak og Kattegatt. VHF-kanalene Langs hele svenskekysten kaller man på Stockholm Radio. Følgende arbeidskanaler gjelder i de aktuelle områder: <a href="https://dl.dropbox.com/u/18969427/VHF-karta%202010.pdf">https://dl.dropbox.com/u/18969427/VHF-karta%202010.pdf</a> Værvarsel på VHF Sjøfartsverket utgir daglig værprognoser for kystnære farvann langs hele svenskekysten. Prognosene på svensk sendes hver dag kl. 06.33 og 14.33. Her får man detaljerte varsel for hele strekningen fra Gøteborg til Koster, sistnevnte i varslet Måseskjær-Nord Koster. Værvarsel på svensk radio Det viktigste lyttetidspunkt for værmeldingen på svensk P1 får man om kvelden kl. 21.50 umiddelbart etter andakten. Varslet omhandler Kattegat og Skagerrak. Meteorologen leser også opp aktuelle vindstyrker fra målinger tatt klokken 20.00. Da får du med deg både Nord Koster, Väderö og Måseskjær. Sjøværet kan man førøvrig også høre kl. 05.55, 06.55, 07.55, 13.00 og 15.55. Båtsportskart Det svenske Sjøfartsverket utgir en rekke ulike kart, men for de fleste av oss er det Båtsportskartet med navnet Västkusten, Svinesund-Varberg som egner seg best. Det er utgitt i målestokk 1:50.000, det vil si akkurat som våre hjemlige kart. Noen av kartene i mappen har også målestokk 1:25.000. Det nye med disse kartene er at de fra og med 1996 ble forsynt med WGS-84 gradenett som innebærer at alle som benytter satellittnavigatorer kan nyttiggjøre seg kartene og få en nøyaktig stedsangivelse. Billigst bunkers Langs svenske vestkysten er det mange marinaer som selger drivstoff, både diesel og bensin. Diesel er dyrt i Sverige, ja, så dyrt at vi ikke nøler med å anbefale at man tar med seg et par kanner ekstra. Det finnes imidlertid muligheter til å fylle avgiftsfri diesel nokså lik den vi fyller tanken med hjemme før avreise. I 1998 betalte de fleste ca 4 kroner liter for grønn diesel i Sverige. Den fikk de kjøpt bl.a ved fiskemottaket i Kungshamn(Smøgen), på Källö Knipla og hos Alfreds Oljor i Hønø Klåva som fyller tanken rett fra egen tankbil.</p>