AIS: Ser rundt øyene

Tekst og foto: Lars H. Lindén

AIS står for Automatisk Identifikasjons System på norsk. Det løser problemet med å se på baksiden av øyene og følge andre fartøyers bevegelser. De angis i form av kurs, posisjon og fart, men også fartøyets identitet og størrelse. Vel og merke dersom andre fartøyer har installert systemet som består av en sender som er koblet til VHF-radioen og som bruker GPS-data. Senderen er matet med alle data om eget fartøy som sammen med GPS-dataene sender ut en datapakke på VHF-båndet som andre fartøyer som har mottager montert kan motta og som da vises på en radarskjerm eller kartplotter.
Systemet blir mer og mer vanlig i fritidsbåter også, i første rekke i form av rene mottagere som man kan få for en hyggelig pris, men også med senderdel etter hvert som den blir billigere. Alle fartøyer over 300 tonn er pålagt å ha AIS-sender, og det kommer også til å bli krav på alle fiskebåter over 15 meter innenfor EU/EØS-området.

Info i kartplotteren

Informasjonen som mottas på VHF-båndet kan vises på forskjellige måter. For en fritidsbåt er smartest å bruke en kartplotter som har mulighet for tilkobling til AIS-systemet. De fleste plottere på markedet har det i dag gjennom en tilkobling som kalles NMEA 0183.
På kartplotteren vises alle AIS-mål som en triangel med spissen pekende i fartøyets fartsretning. Triangelen kan ha forskjellige former og farger avhengig av om det er et farlig mål eller ikke for din egen båts posisjon – altså om det er risiko for kollisjon eller ikke. Flytter man kartplotterens markør over et mål, spretter det opp en tekstrute som inneholder den fremmede båtens identitet (MMSI) samt kurs, fart osv. Nesten alle kartplottere viser også en listet over alle fremmede båter i nærområdet.

Enkel montering

En fritidsbåt behøver ikke ha mer enn en liten AIS-mottager og en VHF-antenne for å nyttiggjøre seg systemet. Hvis man allerede har VHF om bord, kobler man AIS-boksen til antennekabelen via en liten forgreningsboks, eller splitter som den kalles. Den kan også følge med noen av AIS-mottagerne. Hvis ikke må man kjøpe den separat.
Når boksen er koblet til VHF-antennekabelen, er det en annen kabel som skal kobles til kartplotterens NMEA-inngang og så må man koble til 12 volt strøm. Det er en enkel installasjon og et navigasjonssystem som virker direkte uten at man behøver å gjøre noen innstillinger.
Vil man ha et litt mer avansert system, kan man installere en kombinert mottager og senderboks (transponder) og da kan andre fartøy se deg også på sine mottagere og det er dobbelt sikkerhet for å unngå kollisjon. Denne løsningen betinger at man også kan koble til en GPS-antenne.
Systemet er nå også koblet opp mot internett slik at man kan sitte hjemme i stuen og se annen trafikk eller via smarttelefoner, for eksempel på www.marinetraffic.com som viser båttrafikken over hele verden på Google-kart. Her kan man gå inn på avgrensede områder, for eksempel Oslofjorden og se hva som finnes i området til en hver tid, som type fartøy, navn, posisjon og fart. Har man en iPhone, kan man bruke systemet ved å laste ned en app som heter Ship Finder.

Prisgunstige system

Alle de store produsentene av navigasjonsutstyr som Furuno, Garmin, Raymarine og Simrad har AIS i vareutvalget. Alt fra enkle mottagere til de mer avanserte sender/mottagermodellene. Et annet firma som bare utvikler AIS-systemer heter True Heading. De var blant annet med på å utvikle hele systemet og bestemme verdensstandarden for det. Firmaet har en mengde forskjellige AIS-bokser som kan tilkobles de aller fleste kartplottere på markedet og på enkelt vis. Prisene begynner på rundt 2.500 kroner for en mottager uten VHF-splitter. www.trueheading.se .
Fordeler med AIS
- enkelt å tilkoble
- gir en bra avstandsbedømmelse til andre fartøy
- ser størrelsen på andre fartøy
- forstyrres ikke av regn eller høy sjø
- ser om fremmede båter ligger i radarskygge, for eksempel bak øyer.
- gir sanntids informasjon om virkeligheten rundt egen båt.

Fakta om AIS

- AIS = Automatic Identification System
- Svensken Håkan Lans er oppfinneren av systemet
- Alle fartøy over 300 tonn må ha AIS-sender (transponder) klasse A
- AIS benytter to VHF-kanaler simultant
- En klasse A-sender har prioritet for å sende på VHF-båndet, noen som er en stor fordel i sterkt trafikkerte farvann. Informasjonen sendes i intervaller fra 2- 10 sekunder fra fartøy i bevegelse.
- En klasse B-transponder sender i ledige ”luker” på VHF-båndet, hvert 30. sekund.
- AIS-systemet finnes også hos Hovedredningssentralen, Redningsselskapet, i fyr og noen lysbøyer, på oljeplattformer og landbaserte basestasjoner rundt kysten.
- AIS-systemet sender ut ferdseldata, statiske data og dynamiske data.
- Ferdselsdata kan man forandre fra egen båt, for eksempel avgangshavn, ankomsthavn, last og andre variable data (Gjelder kun klasse A).
- Statiske data er alt som ikke forandres, for eksempel båtens navn, lengde og bredde.
- Dynamiske data er alt som forandres kontinuerlig slik som for eksempel fart, posisjon og kurs.