utgave nr 7 2002

Vil du bli fritidsbåtskipper

Publisert Sist oppdatert

Vil du bli fritidsbåtskipper?

Det siste året har interessen for å ta fritidsbåtskippersertifikatet eksplodert. De herrer Røkke & Co's innkjøpte lynkurs i fjor kan ha inspirert andre til å sette seg på skolebenken. I fjor avla 479 eksamen mot 263 året før. Vi har vært med Norsk Maritim Skole A/S på instrumentkurs om bord i M/S Kronprins Harald en helg og sett elevene i aksjon på brua.

Tekst: Anne Marit Klokk

Har du en båt som er over 15 meter lang og en bruttotonnasje opp til 50, er det obligatorisk å skaffe seg et fritidsbåtskippersertifikat. Er båten over 50 bruttotonn, må man ta Kystskippersertifikat. I og med at trefots-syken synes å ha akselerert opp til tifots-syken og vi ser stadig flere fritidsbåter lengre enn 15 meter i dag, er behovet for å ha papirene i orden økende. Men mange av elevene som starter på studiet, har ikke nødvendigvis så stor båt, men vil rett og slett lære mer, og noen har planer om å skaffe seg en større båt i fremtiden.
I dag er det 15 skoler i Norge som har tillatelse til å drive undervisning som fører fram til fritidsbåtskipper'n. Det betyr at de er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Eksamensoppgaver skal utarbeides av godkjent sensor som også retter og karaktergir besvarelsene.

Sertifikatsurr

Mange båteiere er tydelig noe forvirret når det gjelder de ulike prøver, kort, kurs og sertifikater som vi snakker og skriver om. Den gamle gode Båtførerprøven er et kurs som går over fra 5 – 7 kvelder og som koster ca 1800 - 2000 kroner. Båtførerkortet er 8 –10 kurskvelder og koster ca det dobbelte. Båtførersertifikatet er utgått. Det vil si at hvis man har det og i tillegg tar navigasjonsinstrumentkurs, førstehjelpskurs og kan levere helseattest fra allmennpraktiserende lege, er man kvalifisert til å bli fritidsbåtskipper på papiret. Det finnes dessuten tilbud om en rekke andre kurs som f.eks kystnavigasjon (åtte kvelder til 4900 kroner) osv som man kan ta separat.
Kravene til fritidsbåtskippersertifikatet er eksamen fra en godkjent skole, instrumentkurs, førstehjelpskurs, legeerklæring og fartstid. Sjøfartsdirektoratet definerer fartstid med at man skal ha eid en båt på minimum åtte meters lengde i minimum tre år. Man trenger ikke VHF-sertifikat for å gå opp til eksamen.
Fritidsbåtskipperopplæringen koster ca 14 000 kroner. Prisen varierer noe fra skole til skole, men undervisningen er gjerne lagt opp med en tre timers kurskveld i 15 uker. Inkludert i prisen er førstehjelpskurs og navigasjonsinstrumentkurs. Førstehjelpskurset er teoretisk og arrangeres i klasserom, mens instrumentkurset foregår om bord i egnet fartøy slik at elevene kan få praktisert teorien fullt ut.
Undervisningsmateriellet Norsk Maritim Skole benytter omfatter boken til Jon Winge om kystnavigasjon, Norsk Fiskerialmanakk og sjøkart 305 over Skagerrak med utsnitt.

Flytende instrumentkurs

Vi var med Norsk Maritime Skole på kurs ombord i M/S Kronprins Harald en helg i våres. Dette er et spesielt opplegg og samarbeide med rederiet som denne skolen kan tilby. Tre instruktører møtte de ni elevene i et eget undervisningsrom hvor all felles informasjon og opplæring ble gitt. Denne gangen var det bare mannlige elever. I følge lærer Olav Drivenes er to av 15 elever kvinner.
Treningen ble lagt opp som gruppearbeid og første gruppe gikk på sin to-timers vakt på broen ved Dyna Fyr på vei til Kiel. Da hadde de på forhånd planlagt seilasen i møterommet basert på at båten gjør 20 knop. Navigasjonen skulle foregå etter "gammelmetoden" støttet av de instrumenter som er til disposisjon på brovingen. Det elevene skulle finne ut før de gikk på vakt var tidspunkt for solnedgangen, hvor lenge det var navigeringslys, notere kurser basert på gyrokompass og beregne tiden mellom hvert legg. De skulle dessuten lage en liste over peilepunkter de skulle bruke som for eksempel fyr, lykter, merker, øyer osv og føre nøyaktig karakteristikk på fyrene som skulle brukes. Morsetegn for Racon ble notert, både som bokstav og prikker/streker.
På vakt skulle elevene være forberedt med sine notater og foreta deviasjonskontroll for peilekompass etter kursen. Så ofte de kunne skulle de finne observerte punkter ved hjelp av de tilgjengelige instrumenter som var radar, GPS, kartplotter og peilekompasset skulle brukes i tillegg til radarobservasjonene. Hvis det var avvik fra bestikkplass, skulle dette vurderes og forklares. Kladden for dekksdagboken skulle skrives, så innføres i originalen i møterommet etter endt vakt. De fleste vaktene foregikk i skumringstimen og etter at det var mørkt.

Radar ettertraktet

Flere av elevene vurderer å anskaffe radar og ba om hjelp til å velge i virvaret av merker og modeller som tilbys. De fikk det råd at det viktigste når man kjøper radar er at leverandøren yter service. Dessuten finnes samme elektronikk i de billige som de dyre modellene, så her må man tenke på hvor rask båt man har, brukervennligheten og at radaren er enkel å koble opp til GPS-en og at kabelen ligger klar. Funksjonaliteten er utmerket i en sort/hvit radar, men det er morsommere med en dyrere fargeskjerm. Å kjøpe en dyr radar til en saktegående båt, er bare tull, mente kurslederne. Alle elevene var enige om at radar er instrument nr. en, resten er bare hjelpemidler. Til tross for dette, har vi plikt til å bruke også radaren som hjelpemiddel. Utkikken skal alltid være på plass.

Intensivkurs nyhet

Mange båteiere Båtmagasinet har snakket med ivrer sterkt etter å skaffe seg "fritidsbåtskipperlappen", men har problemer med å få innpasset kurset i sin travle hverdag. En kveld i uken i flere måneder er nesten ikke praktisk gjennomførbart for mange. Folk nordpå har heller ikke det samme tilbud på kursopplegg som vi sør i landet.
– Vi tilbyr derfor et intensivkurs om bord på Kronprins Harald mens båten går sin faste rute Oslo – Kiel – Oslo – Kiel. Da setter man av ni dager og blir ferdig med det. Kurset inkluderer alt som kreves. Skolen har klasserom om bord og elevene får bruke høyre broving, sier daglig leder for skolen Gunnar H. Hansen. Det første kurset er satt opp fra 5. – 13. oktober i år og tar opp til tyve elever. Det vil være to lærere om bord og agenda per dag og totalprogram foreligger. Skulle man savne sin kjæreste et døgn, kan han/hun få seg en tur til Kiel. Intensivkurset koster kr. 35.000 og påmeldingsskjemaer finnes hos Norsk Maritim Skole i Ås. Tlf.: 64 96 19 66.

Hvorfor fritidsbåtskipper'n?

Dette spørsmålet har vi stillet tre nesten ferdigbakte skippere som var med på instrumentkurs og treningstur på broen om bord i M/S Kronprins Harald i april.

Hilmar Hansen, Svelvik:

– Dette har jeg hatt lyst til lenge. Selv om jeg for tiden bare har en 16 foter, har man jo drømmer om noe større når man tenker fram mot pensjonisttilværelsen. Jeg har gått på kurs i Drammen en kveld i uka siden januar og synes opplegget har vært spennende og morsomt. Nå mangler bare førstehjelpskurset på Nesset til uka og så er det eksamen 11. juni som står igjen!

Tore Mohagen, Drammen:

– Jeg seiler en god gammel Maxi 95 og har båtførerprøven fra før. Jeg har lenge ønsket å lære mer om skipperjobben. Opplegget med skolen har vært greit og denne turen er en fin erfaring å ta med seg. I dag har jeg GPS, kartplotter og ekkolodd om bord, men jeg går og grubler på å kjøpe en radar. Det er vanskelig å velge modell og merke, men nå har jeg i alle fall fått god trening i å lese radarskjermen.

Roar Foss, Drammen:

– I øyeblikket har jeg ikke båt. Den siste var en 13,5 meters motorbåt. Men vi har planer om å kjøpe båt sammen med noen andre. Vi har ellers leid forskjellige båter i utlandet, hvor det ikke har vært nødvendig å ha noen form for sertifikat. Men jeg har lenge vært nysgjerrig på en del temaer i forbindelse med båtføring og har hatt en rekke spørsmål som jeg synes jeg har fått svar på nå. Men dette er ganske tungt stoff og et stort fagområde. Jeg må si jeg gruer litt til eksamen. Da har man ingen hjelpemidler, bare det som sitter i hodet etter endt skolegang.

Powered by Labrador CMS