utgave nr 9 2001

Leserbrev

Publisert Sist oppdatert

Hvor er dette?

Riktig svar i juliutgaven var Jomfruland og vinnere er:

Sjur-Olav Weum, 3029 Drammen

Willy Salvesen, 4639 Kristiansand

Hanne Camilla Heer, 0456 Oslo

Kryssordvinnere:

Mange hadde løst Båtmagasinets sommerkryssord og vi måtte trekke vinnere fra en stor bunke med riktige svar.
De riktige ledene var som følger:

Hvor er jeg
Selvfølgelig er han glad i vann
Det er trangt om saligheta
Det gjelder å innrette seg

Vi har tre førstepremievinnere som får tilsendt en knoptavle i posten. Det er

Berit Næss Berg, 7140 Opphaug
Oddfinn Nyhammer, 5966 Eivindvik
Einar D. Johansen, 9405 Harstad

Trøstepremievinnerne får Båtmagasinets tøffe båttrøye, som går til:

Nina Johansen, 0660 oslo
Espen Svartsund, 8300 Svolvær
Johanne Andersen, 6440 Kvanne

Vi takker alle for innsendte svar og gratulerer vinnerne!

Propelljakten fortsetter

I marsutgaven startet Båtmagasinet en konkurranse som skal gå igjen i hvert nummer til og med november. Svarene raser inn via fax, mail ([email protected]) og post, og det er tydelig at mange har satt på seg brillene og finlest bladet. Oppgaven er å finne en propell bortgjemt på en eller annen side.
Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott premie. Denne gangen er premien et lekkert sportsur fra Rastad med mange artige effekter. Neste gang er premien en automatisk oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. I desember er alle som har deltatt i propelljakten med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret.
Fristen denne gangen er 20. september og navnet på vinneren blir presentert i oktoberutgaven. I sommernummeret for juli/august sto propellen, som er på størrelse med et kronestykke, på side 77.. Den heldige vinneren av sportsuret er Per Gunnar Skaftun i Moss. Vi gratulerer!
RED

Feil om Draco

I testen av Draco Oceancraft 845 i Båtmagasinet nr. 8 side 22 – 23 skrev vi at konstruktøren Hans J. Johnsens Ghibli-skrog er identisk med skroget til Marex Estreemo. Marex Estreemo og Windy Ghibli er to selvstendige konstruksjoner. Estreemo stammer ikke fra Hans J. Johnsens hånd, og vi beklager feilen.
RED

Senk farten!

I løpet av sommeren har vi hatt et par skrekkopplevelser som har gjort meg forarget.. Som eiere av en 26 fots snekke som ikke går så fort, erfarer vi stadig at folk med båter på 30-40 fot kommer i halvplan og passerer oss på kloss hold. Dette skjer like gjerne nær land som ute i mer åpent farvann. I sommer var vi nær ved å velte ved to anledninger – både rett utenfor Langåra i Indre Oslofjord og ved Hvasser ved Tønsberg.
Hvorfor skal man kjøre så fort? Alle har ansvar for hekkbølgen sin og din hekkbølge skaper dårlig stemning ombord hos andre. Jeg foreslår at man heller tar det mer med ro og gjenopptar en skikk som synes å forsvinne i takt med økende fart: Vink til hverandre!

                      Eli Kåreid Grønlie
                      Asker

Forsøpling!

Søndag 8. jul kom vi til Svenner i nydelig vær. Det lå mange båter der, men utover kvelden dro en del videre. Da det begynte å blåse popp, måtte vi flytte oss lenger inn i sundet. Da så vi det: Overfylte søppeldunker. Flere båteiere satte til pg med fra seg søppelen sin ved siden av dunkene. Neste morgen så det slik ut som på bildet. Måkene hadde hatt et festmåltid i løpet av natten. Tenk på de som skal ryde opp i dette. Ikke mye trivelig. Hvorfor kan ikke båtfolket ta med søpla si når dunkene er fulle? Kanskje kommunen burde investere i nyere og flere dunker. Bildene er tatt til skrekk og advarsel. Når sant skal sies, er det ikke ofte vi møter slike tilstander, men det er ikke første gang på Svenner.
Grethe Dønhaug
Oslo

Svar på "Propellproblem" i juni

Vidar Skogly har helt rett i at det heter PROPELL i entall og PROPELLER i flertall på norsk. Grunnen til at mange bruker "en propeller", er nok at fagfolk som leser engelsk litteratur, ofte bruker den engelske skrivemåten også på norsk. Dermed har det over tid sneket seg inn det norske språk via annonser, kataloger etc. Vi på Sleipner Motor "ryddet" opp i dette i vår 2001-katalog. Her bruker vi propell i entall og propeller i flertall. Dessverre henger det igjen i noen av våre annonser den ukorrekte skrivemåten. Dette skal vi også rette opp.

                  Tom Schorpen
                  Sleipner Motor AS

Disneyland Norge

I juni nr. av Båtmagasinet opereres det med Disneyland-kopier som eksempler på juks. Det er blitt vanlig å bruke henvisning til USA for gale ting. Advokater basunerer ut at man "ikke ønsker amerikanske tilstander i Norge". Jeg har ikke klart å finne en god forklaring på denne tilstanden, men mistenker den for å være norsk. Nå gjelder det Disneyland. Det gjelder å drite ut landet hvor det bor flere etterkommere av nordmenn enn i Norge. Hva med virkeligheten? I USA lages det kopier lik i alle andre land. De heter replika. I Disneyland finnes det flere originale lokomotiv bygd i Philadelphia i 1898. De trekker turister rundt parken hver dag og går selvsagt på damp. Videre finnes det en rekke andre fine gamle ting i bruk. Men Norge bygger kopier av vikingskip og nå Courier, Stjernen, Bjoren, Pauline og flere andre. Forskjellen er at i Norge bygges de med offentlige midler og seiles under falskt flagg. "Nybygg" gis 1800-talls byggeår i offentlige registre. Loven er klar, mange skulle hatt nytt byggeår og nr. Det er mange hakk verre enn i USA. Der har de bevart mye mer gammelt i nær original stand enn det Norge har. De er ofte også langt mer profesjonelle på bevaringsområder. Var det ikke på tide å kalle Norge for Disneyland, og la "norske tilstander" stå som noe ille? Da kommer man kanskje nærmere sannheten. Man skal ikke plukke på flisa i sin brors øye når man ikke klarer å se bjelken i sitt eget, for å sitere en kjent gammel bok.

                  Ofte veteranbåtentusiast

Problemer med bryggeleverandør

For noen år siden kjøpte vår båtforening brygger/bølgebrytere fra RIXÖ bryggan AB i Sverige. Vi bestilte bryggene ferdig koplet i sammen med wirestrekk som av fabrikken ble anbefalt som det aller beste. Arbeidet ble utført til stor tilfredshet for oss. I mange år har bryggene tjent sin hensikt.
Her i våres fikk vi en ugunstig nordavind som sannsynligvis sammen med en uregelmessighet i moringene resulterte i brudd på en av wirene. Resultatet var katastrofalt. Hele bryggen/bølgebryteren (4 elementer på 20 meter) så ut som en stor sving og belastningen på den siste wiren ble enorm. Vi tok øyeblikkelig kontakt med RIXÖ bryggan for å be om råd om kortsiktig sikring av bryggen/bølgebryteren og om snarlig assistanse for utbedring av skaden. Først ga de oss forhåpninger om at de skulle komme til assistanse i løpet av ca 14 dager. Etter flere purringer om tidspunkt sa de at de ikke kunne komme før om et par måneder, men fortsatt uten å gi oss en eksakt dato. Etter gjentatte purringer både pr. telefon og pr. E-post måtte vi resignere. Vi fikk ingen tilbakemelding fra RIXÖ bryggan. Den første henvendelsen til bryggeleverandøren skjedde før påske og vi har fortsatt ikke hørt noe fra dem.
Vi lette land og strand rundt for å finne eksperter på dette spesielle arbeidet. Vår leverandør av utriggere, Ørstad Stålindustri AS, sa de kunne klare å skaffe oss slik ekspertise. I løpet av et par dager hadde firmaet Egil Markussen på Tjøme utført befaring og avtalt tidspunkt for strekking av ny wire. Dette var en service som vi vil berømme.
Vi ønsker med dette å advare andre båtforeninger mot RIXÖ bryggan. En slik behandling av kunder er sterkt kritikkverdig. Videre ønsker vi å gi honnør og takk til firmaet Egil Markussen for måten de påtok seg ansvaret med å utbedre brygganlegget vårt. Ingen vet hvordan det ville ha gått hvis vi hadde fått ugunstige sterke vindforhold med kun en wire.

                      Rudi Becsán
                      Revierhavnens Baatforening

Svinepelser!

Ja, ja, nå er sommeren her igjen. Ungene sjøsatte sin jolle i mai, med nyoppusset motor, og full tank. Guttungene sliter og strever for å tjene noen kroner til en svindyr bensin, slik at de kan komme seg utpå, så ofte de har sjanse. Det er bare ett problem. I løpet av to uker har tanken blitt tømt for bensin, og restene av det de ikke får tatt/sugd ut av tanken, blir tømt rundt i båten.
Nå fyller jeg en tank med 4-5 liter bensin og to kilo sukker, så når ungene (jeg regner med at det er barn/ungdom) får fastbrente stempelfjærer på påhengeren, skal jeg nyte regningen de får i fulle drag. Jeg har god kontakt med de fleste verksteder i distriktet, så jeg skal alltid klare å spore dem opp. Til alle dere som ikke stjeler fra hardtarbeidend barn: GOD SOMMER

                  Bjørnøy

Båten med jetmotor

Min far Nils Oftedal kjøpte 26 fots mahogny båt i 1964. Denne var bygget for Tom Wilhelmsen. Båtens navn var IONE. Den var bygget i mahogny, med hele lengder. Det var montert en V8 Ford marinemotor da. N.O. skiftet denne med Perkins R6, 120HK. Båten gjorde da ca. 20 knop .Båten ble solgt i 1967 til Harald Innvær på Bømlo N.O. mener også at Tom Wilhelmsen fikk bygget en nokså lik bar større etter IONE.
Vedlegger bilde, og håper det er samme båt det er snakk om. Dersom Dere har noen spørsmål er det bare å ringe/maile.

                  Finn Oftedal,
                  51551311 eller 95733544

Gassturbinbåter

Angående runabouts med gasturbin. Eg såg i Båtmagasinet (BM) nr.6/juni at dere etterlyser andre som kjenner til disse båtane. Eg kjøpte ein av dei to båtane i 1997. Dei vart vist bygd i 1962 til Tom Wilhelmsen. Båtane har vore omtalt tidligare i BM. nr.3, i omtale av "Scheen i egen hånd". Då eg kjøpte båten, var der med eit avis/blad-utklipp som omtala disse båtane. Eg får forresten ikkje alle opplysningane til å stemme. Eg har snakka med Otto. Scheen .ang. tegningar til båten. Då fortalde han at den eine båten overtok Wilhelmsen og fekk innmontert gassturbin. Den andre overtok den kanadiske marine. Den vart fyrst sendt til Kongsberg Våpenfabrikk forutrustning.
Kjell skriv i juniutgaven at han overtok sistnemde båt i 1963. Var dette kanskje den båten som vart bygd i 1961, den båten som vart utrusta for den kanadiske marine av Kongsberg Våpenfabrikk, ikkje sendt til Canada likevel? Kanskje ein som arbeidde på Kongsberg Våpenfabrikk, c/o Flyfabrikken, Horten kjenner litt av historien. I båten min er det eit skilt av messing eller bronse, der står: KITTELSENS
BÅTBYGGERI, RISØR TLF.242. Eg veit ikkje om dette skiltet har noko med båten å gjere.

                  Magne Kalvatn

Hvor er 3 kilos gassbeholderne?

Gass ombord, brukt på riktig måte i kontrollerte anlegg er en velsignelse på alle måter. Siden jeg kjøpte båten min i 1986, har jeg gledet meg over enkel håndtering av 2 stk 3-kilos enkle blå flasker som stort sett holdt i 1,5 sesong. Etter et lett anfall av Alzheimer Light i fjor sommer fant jeg at reserveflasken var tom mens jeg lå lengst inne på Ramsø / Koster. Det var ingen vei utenom, gass får man i Strømstad indre havn. Men den gang ei! "Flaskan är utgången, du kan byta ut den mot en ny på 2 kilo". Som vanlig tenkte jeg at her er det en ny måte å plyndre båtturistene på, bare ta in 2-kilos og tvinge folk til å kjøpe en ekstra beholder for å ha nok gass.Men der tok jeg feil, for samme melding fikk jeg hos min lokale leverandør da jeg kom hjem til Norge, 3-kilos er utgått.
Glad og forventningsfull entrer jeg min lokale butikk med tom beholder og weekend i blikket. Forventningene går i knas da ekspeditøren , som er en særs vennlig mann, vinker avvergende med hendene og utbryter "Utsolgt fra oss og utsolgt fra AGA!"
AGA, har jeg fått opplyst, har nærmest monopol på 2-kilos flasker. Og her har nok en dreven bedriftsøkonom tenkt som så: "Vi kan ikke binde opp kapital i et stort flaskelager som ligger uvirksomt i hele vinterhalvåret. Vi skiter i om det blir mangel under høysesongen, det blir ikke vårt problem". At han glemmer at han heller ikke får optimalt salg burde jo bekymre AGAs aksjonærer.
Alvorlig talt: Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor en monopol-leverandør ikke er leveringsdyktig i høysesongen. Hva er realitetene med AGA? Hvordan er leveringssituasjonen lokalt langs kysten? Hva med alternativer til 2-kilos flasker, glassfiber? aluminium?

                          Per Mordal

Makan til service!!!

Hva gjør en når kalesjen blir totalt ødelagt under transport fra Sveits til Norge, siste fredagen i juni? Jeg ringte først til B Hübert, som hadde produsert den gamle. Her fikk jeg beskjed om at de gikk til ferie denne dagen. Forsøkte hos 3 andre kalesjeprodusenter, men ingen hadde mal til en Skilsø 950. Eneste muligheten jeg hadde var å bestille B Hübert for levering i midten av august. Dvs 6 uker under presenning midt på sommeren. Når kundemottageren hørte dette, ba han meg vente litt i telefonen. Etter noen få minutter kommer beskjeden: "En av våre ansatte utsetter ferien sin slik at du vil få en ny kalesje i løpet av en ukes tid!" Torsdagen etter hentet vi kalesjen på posten. Makan til service skal man lete lenge etter.
Tusen takk til B. Hübert som reddet båtferien vår!

                  Kåre Solbrekke

Powered by Labrador CMS