utgave nr 9 2008

Plotter eller papir?

Publisert Sist oppdatert

Plotter eller papir?


Ja, takk! Begge deler


Skeptikere har yndet å advare mot bruk av kartplottere. Det krever kunnskap å beherske navigasjon, enten man bruker papirkart eller plotter. Den fornuftige kombinasjonen er plotter og papir.


TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
”Advarer mot kartplottere”, het det i en pressemelding fra If Skadeforsikring for et par år siden. Også Gjensidige har advart mot plotterbruk, og foran 2008-sesongen poengterer nok en gang If Skadeforsikring at brukerne av kartplottere bør utvise forsiktighet og sørge for å lære seg utstyret de bruker. Er det en bakstreversk tanke, eller er det en sannhet, at papirkartet er det sikreste hjelpemiddelet for trygg navigasjon på sjøen?
Hovedargumentene mot å stole for mye på plotteren har vært påstandene om at det elektroniske kartunderlaget er mer unøyaktig enn vanlige papirkart og at båtens plassering i de elektroniske kartene avviker fra virkeligheten som følge av unøyaktige GPS-signaler. Problemstillingen er mer nyansert, og det er ingen grunn til å sette likhetstegn mellom papirkart og trygg seilas. Like lite som man entydig kan si at en kartplotter representerer en fare for sjøsikkerheten. Snarere tvert om.
Delte meninger
”Med ny teknikk får vi både nye typer ulykker og sikrere sjøfart på samme tid”, hevdes det i det svenske bladet Vi Båtägares seneste nummer. I debatten både her hjemme og i våre naboland, har det ofte vært lett å tillegge selve kartplotteren ufortjent stor andel av skylden når det går galt og båter havner på land. Virkeligheten er mer nyansert. Feilnavigering som følge av feil bruk eller manglende kunnskap av så vel plotter som papirkart kan få store konsekvenser. Fellesnevneren bak mange av ulykkene er brukerfeil. De fleste eksperter synes å være enige om at feil bruk av så vel sjøkart som kartplotter fører til redusert sjøsikkerhet, mens riktig bruk av kartplotter gir en rekke fordeler fremfor å basere navigasjonen utelukkende på å føre bestikk i et papirkart.
Kurt Isak Undereidet, fagsjef motor/fritidsbåt, If Skadeforsikring, deler oppfatningen om at det er manglende kunnskap om hvordan plotteren skal brukes som er det største ankepunktet i forhold til kartplottere, ikke teknologien.
- Det er fortsatt aktuelt å advare mot bruk av kartplottere. Men, det må ikke forstås dit hen at vi er i mot elektroniske kart. Vi er opptatt av at folk må vite hvordan de skal bruke navigasjonsutstyret. De fleste ulykker som skjer som følge av feil bruk av plotteren, skyldes at brukeren ikke seiler etter riktig skala og dermed ikke får med seg de nødvendige detaljene i kartet. Derfor er det essensielt at båtføreren lærer seg de nødvendige funksjonene på nettopp sin plotter for å kunne navigere trygt i ukjent farvann. Mitt råd er at man må redusere farten i farvann man ikke er kjent og forberede hver distanse i kartet før man seiler den.
– De verste ulykkeseksemplene finner vi imidlertid i forbindelse med seilas i mørket. Det er uansvarlig å kjøre i høye hastigheter nær land når det bekmørkt, og kun se i plotteren. I virkeligheten kan det være avvik på flere meter mellom din båt og land, mens plotteren viser at du har trygg avstand. Resultatet av kun å stole på plotteren kan være grunnstøting eller sammenstøt. Enten det er dagslys eller mørke, må man bruke øynene for å verifisere sin faktiske posisjon i forhold til omgivelsene, fremholder Kurt Isak Undereidet.
Også Ingvar Johnsen, informasjonssjef Redningsselskapet, er klar i sin oppfatning av kartplotteren som et sikkert hjelpemiddel om bord.
- Jeg sverger til kartplotter og synes det er et fantastisk instrument, i kombinasjon med at jeg jevnlig kaster et blikk i kartet og får verifisert hvor jeg er. Selv har jeg blitt en syvknoper med årene, men det er først når båtføreren sitter med nesen i plotteren i 30-40 knop uten å heve blikket at vi i Redningsselskapet begynner å bli bekymret. Men, det er jo like ille om man sitter med nesen i papirkartet i slike hastigheter. Karplotteren er en velsignelse, så lenge man avpasser farten etter forholdene og har papirkart som backup, sier Ingvar Johnsen.
Robert Skar, produktutviklingssjef fritidsbåt, Gjensidige forsikring, er ubetinget positiv til kartplottere.
- Vi er svært positive til kartplotter og tror at plottere senker terskelen for å få folk til å bruke kart overhodet. De som brukte papirkart før, bruker begge deler, slik at flere totalt sett nå bruker kart. Vi er litt overrasket over at det ikke er større økning i antall skader siden det er flere raske båter på sjøen, men det kan godt være at kartplotter og ekkolodd har vært med på å redusere den negative trenden. Skadenivået blant fritidsbåter totalt sett er det samme som for ti år siden, hvis man tar med tyveri og brann. Men vi har hatt en negativ trend med hensyn til grunnstøtninger, med rundt 20 prosent økning i skader som skyldes i ytre påvirkning (kollisjoner, grunnstøtinger osv). Gjensidige er av den mening at kartplottere virker skadeforebyggende, sier Robert Skar.
GPS og feilmarginer
– I våre farvann vil feilmarginen som følge av GPS-signalene være ca fem meter under normale forhold, forteller Cato Annweiler, salgssjef hos Belamarin AS.
– Ved visuell navigasjon med papirkart, vil feilmarginen være helt avhengig av navigatørens evne til å bedømme avstander, og i de aller fleste tilfeller vil en fungerende plotter gi en langt mer nøyaktig indikasjon på hvor du er, enn om du navigerer med papirkart på gamlemåten.
- Så lenge man har gode GPS-signaler på plotteren, vil den alltid gi større grad av sikkerhet i forhold til hvor man er enn ved rent visuell navigasjon kombinert med papirkart, også når man når man tar hensyn til satelittsignalenes unøyaktighet, fremholder Annweiler.
- Vi må alle forholde oss til en ny virkelighet der plotteren faktisk er primærhjelpemiddelet, og kartet fungerer som en sekundær støtte hvis alt annet svikter.
– I 90 prosent av døgnets timer, ligger nøyaktigheten på GPS-signalene innenfor 5 meter. I 10 prosent av tiden ligger nøyaktigheten på 5-25 meter. Nøyaktighetene avhenger av hvor spredt satelittene er på himmelen. Jo lenger avstand det er mellom dem, desto større nøyaktighet vil signalene gi. Men, det er et vesentlig poeng at behovet for å holde utkikk er nøyaktig det samme når man navigerer etter elektroniske kart som når man bruker papirkart. Og uansett hvilket hjelpemiddel man bruker, påligger det skipperen en soleklar plikt å kunne sjømerkesystemene og se til at det er tilstrekkelig dypt på den siden man velger å passere dem.
- Nøyaktigheten og detaljene i de elektroniske sjøkartene er i dag ekstakt den samme som i papirkartene. Men, til forskjell fra papirkartene, gir de elektroniske kartene brukeren muligheten til slå av detaljer som er uten betydning for at brukeren skal kunne gjennomføre en trygg seilas. Hvis kartplotteren er satt opp riktig, GPSen har gode signaler, gir plotteren en langt bedre nøyaktighet i forhold til å bestemme hvor du er, enn papirkart og bestikk.
På sjøen er det alltid en mulighet for at du får ”black ship”, at all strøm forsvinner og alt slutter å virke, og da skal du alltid ha papirkart som backup.
- En annen fordel med kartplottere er at de som regel er koblet sammen med et elektronisk kompass som er korrigert for deviasjon. Et slik kompass vil gi langt mer nøyaktige kurser enn et vanlig magnetkompass, og plotteren korrigerer dessuten alltid for strøm, avdrift og misvisning i kartet – noe du må gjøre manuelt dersom du navigerer etter et papirkart og kompass.
- Et siste poeng er at mange av oss ofte snur papirkartet for at det skal være lettere å lese. Resultatet er at stedsnavn, loddskudd osv snues på hodet og blir vanskeligere å tyde. På elektroniske kart vil denne informasjonen alltid være lesbar, uansett hvilken kartorientering du velger, avslutter Cato Annweiler.
Plotteren er ingen radar
GPS-posisjonen på en plotter oppdateres i de fleste tilfeller en gang i sekundet. Ved navigasjon i høye hastigheter, og spesielt i mørket, er dette en viktig faktor å ta hensyn til. Dette er nemlig ett av to områder hvor plotteren skiller seg fra radaren. Riktignok vil radaren gi deg et oppdatert bilde av omgivelsene kun hvert annet sekund (24 sveip i minuttet), men radarbildet vil (dersom det er korrekt innstilt) gi et svært nøyaktig bilde av avstanden mellom deg og objekter i din nærhet (enten det er fartøyer, land el.) Plotterens nøyaktighet er derimot bestemt av kvaliteten på GPS-signalene den mottar, og den vil normalt aldri kunne gi et like eksakt bilde av avstanden til andre objekter som radaren. Og den vil aldri kunne gi informasjon om andre fartøyer eller objekter i din nærhet som ikke allerede er tegnet inn i kartet. Unntaket er om man har koblet en AIS-mottaker til plotteren som automatisk plotter andre fartøyer med AIS-sender. Med radar og kart (papir så vel som elektronisk) vil det både i teori og praksis være mulig å navigere i totalt mørke – det vil si uten visuell kontakt med omgivelsene. Det er ikke forsvarlig bare ved hjelp av en kartplotter. Ved navigering med kartplotter i mørket, er det like viktig å holde utkikk som ved navigering kun med papirkart.

Fem gode råd

Planlegg seilasen på forhånd. Lag en rute og sjekk ruta før du skal gå, slik at du ikke har lagt den over farlige grunner osv. Still inn kartografien – ta bort informasjon som er uvesentlig for seilasen. Før bestikk og merk av din posisjon i kartet med jevne mellomrom dersom du seiler i ukjent farvann, i tåke eller mørke. Lær deg å sjekke GPS-status slik at du vet hvor nøyaktig signalene er. Reduser farten med en gang du er usikker. Finn ut hvor du er, og korriger kursen før du fortsetter seilasen.

Seilas i mørke eller tåke

Hold konstant utkikk. Navigasjon i trange farvann i mørket krever stor årvåkenhet. Uten radar er man helt avhengig av å skaffe mest mulig informasjon visuelt. Reduser farten betraktelig. Følg den merkede leden i størst mulig grad og identifiser sjømerkene. Bruk lykt eller lyskaster aktivt. Finn odder, skjær og sjømerker og sammenhold dem med kartet. Sørg for selv ikke å bli blendet. Vær ekstra oppmerksom på andre fartøyer. Sørg for å kunne tolke andres lanterneføring.• I tåke – søk havn snarest dersom du ikke har radar.

Kommentar


Da kartet forsvant


En høst for mange år siden gikk vi over Marstrandsfjorden i storm. Vi hadde passert Åstol med en seks meters RIB, en kamerat og jeg. Vi ville aldri ha begitt oss ut på den forrykende fjorden under normale omstendigheter. Men, det var tvingende nødvendig at vi tok oss til Ellös, og vi hadde gitt oss i vei, vel vitende om at det kom til å bli en svært krevende sjøreise. Vi var godt forberedt, med gode klær, vester og en sjøklar båt. Jeg måtte sitte forut og holde meg fast i forfortøyningen, for at båten overhodet skulle kunne holdes opp mot vinden.
Vi hadde kun papirkart, ingen plotter. Det er krevende å lese papirkart i åpen båt, i storm. Da har man mer enn nok med å holde fast i ratt og gearspak. Resultatet var at kartet blåste over bord, helt i tråd med Murphys lov. Man kan si at plotteren sviktet. Hva gjør man da? Jo, man må stole på sin egen kunnskap om sjømerker og sørge for å lete seg gjennom leden med merkenes hjelp. Man må lene seg mot godt sjømannskap.
En plotter ville ikke blåst over bord, i fallefall ikke om den var fastmontert, som de fleste er. I verste fall kunne den ha sloknet, men det ville ikke vært verre enn å miste kartet. Og da hadde vi hatt et papirkart som backup. For papirkart har vi alltid om bord. Kartet er en selvfølgelighet. Vi kunne ha mistet GPS-signalene, men vi ville fortsatt hatt det elektroniske kartet. Det hadde vært jevngodt med et papirkart.
Med en fastmontert kartplotter, hadde vi hatt færre ting å konsentrere oss om under svært krevende forhold. Vi ville kort og godt ha vært bedre rustet. Brukes en kartplotter, som alt annet, med forstand og etter forutsetningene, er den et stort pluss for sjøsikkerheten. Etter å ha gjennomført drøyt 10.000 nautiske mil problemfritt med plotter som hovedhjelpemiddel i navigasjonen, kan vi konkludere med at det sjelden er plotteren som svikter. Avvik oppstår, som når plotteren hevder at vi kjører over tørt land. Uregelmessigheter inntreffer, som når papirkartet blåser over bord. Da er det dømmekraften som gjelder.

Atle Knutsen
Redaksjonssjef

Roald Stigum Olsen, pressetalsmann, Tryg-Vesta Forsikring
- Jeg er en svært fornøyd plotter-bruker og har en Raymarine C120 plotter med radar om bord, forteller Roald Stigum Olsen.
Det er ingen tvil om at de hjelpemidlene vi har fått innenfor fritidsbåtflåten er skadereduserende, sier pressetalsmann og Saga-eier Stigum Olsen.
- Vestas holdning er at plottere er hjelpemidler, men også sikkerhetsutstyr. Men, man skal aldri – verken med papirkart eller plotter – kjøre fortere enn at man har herredømme over situasjonen. Papirkartet hører til om bord, som backup. Det er selvsagt sjømannskap.

Powered by Labrador CMS