utgave nr 4 2007

Mellom Syd-Koster og Ursholmen i liten båt

Publisert Sist oppdatert

Mellom Syd-Koster og Ursholmen i liten båt


Skjærgården utenfor


Midt i norske båtfolks travleste fritidsbåtområde ligger Koster. I fellesferien er gjestehavnene stuvende fulle av båter, fender mot fender. I skjærgården utfor Syd-Koster, derimot…


TEKST OG FOTO: JØRN SØDERHOLM
"Skjærgården utenfor Syd-Koster? Nei, den er ikke mulig å navigere i. Ligg unna!" Det rådet fikk vi av en person sist vår. Som du vet, gjør et sånt råd gjør ikke annet enn å vekke nysgjerrigheten og utløse en trang til å handle stikk i strid med rådet. I ettertid kan vi ikke skjønne annet enn at vedkommendes eneste forhold til den skjærgården må være gjennom et vanlig sjøkart. Der ser skjærgården sørvest for Syd-Koster ufyselig og utilnærmelig ut, med et sammensurium av holmer og skjær, det meste tilsynelatende innenfor slaggrunnslinja.
En Silver RIB med aluminiumsskrog - mer motstandsdyktig enn plast mot uønsket kontakt med berg - ble med som reportasjebåt, og sjøsatt på en utmerket rampe i Strömstad Marina.
Spesialkart
Spesialkartet "Kosters Södra Skärgård" (1:15.000) ble innkjøpt på båtutstyrsbutikken på brygga ved Strömstad indre gjestehavn. Denne butikken er i besittelse av det siste opplaget som er - og vil bli - laget av kartet. Kartet er et bortimot nødvendig hjelpemiddel, men man er godt hjulpet også med elektroniske kart og flittig bruk av zoom-knappen på plotteren. Her gjelder det å vite hvor man er og holde farten på et moderat nivå.
Det kan blåse godt her ute, og det er all grunn til å ha respekt for det urene farvannet når værforholdene spiser opp marginene. På den annen side er det alltids mulig å finne en holme å søke ly bak, nær sagt uansett hvilken retning det blåser fra. Og skulle det bli så galt at det ikke er værendes, er det altså ikke langt til gjestehavnenes trygghet De fleste av de forblåste og sjøvaskede øyene, holmene og skjærene går så bratt ned i sjøen at selv store båter kan ligge longside til berget. Husk bare å fendre godt.
Vi kjørte slalåm mellom små og store båter på Kosterfjorden denne julidagen, og gikk ned til de lovlige fem knop på vei gjennom Kostersundet. Lunsj - ferske reker, nybakt brød, aioli og et par Ramlösa - ble innkjøpt på fiskebutikken på den sydlige siden av Kostersundet. Livingstone-følelsen var påtakelig der satte kurs for den sørvestlige enden av sundet, og sendte en tanke til båtfolket som lå lagvis ved gjestebryggene: "Er det vi eller dere som ikke vet bedre, stakkars?".
Ute av sundet, på terskelen til den hemmelige skjærgården blir vi snart røsket ut av fantasien om å oppdage nye farvann.
La oss først gjøre det fullstendig klart for lesere som ikke har vært her ute: For et paradis! Små og store blankskurte holmer og berg så langt øyet kan se, med krystallklart sjøvann imellom. Mange båtfolk på disse kanter er allerede klar over det. Det er båter over alt, også. Hundrevis av båter. Nærmest Kostersund er det flest skjærgårdsjeeper og små motorbåter, mens det lenger ute blir tettere mellom større motorbåter og seilbåter. Men en båtbefolkning på størrelse med et middels nordnorsk fiskevær til tross; det var "ledige" berg, viker og småstrender å se hvor man enn snudde seg. Og det bare få minutters kjøring fra trengelsen på Eknäs, Nord-Koster og i Kostersund. Hva er vitsen med å gni fendere på begge sider, når man kan ligge med hekkanker og baugen mot et solvarmt berg, alene eller sammen med venner?

- Veien til Risør?
Noen er tydeligvis lokalkjente, og feier inn i grunne viker med største selvfølgelighet. Andre er på førstereis, både her ut og i båt generelt. Vi håper bare han mente det som en spøk, skjærgårdsjeep-skipperen med uvant kone og lite barn om bord som spurte om veien til Risør. Med kurs omtrent 250 grader fra Koster (svært grovt regnet) treffer man alltids land i Risør-traktene, men før det har man gått langt over åpent hav.
Etter lunsj på Nypholmen setter vi kurs utover Låddeskärsfjorden. Kartet viser 5-11 meters dybde i hele fjorden, med unntak av noen få grunner som er greie å forholde seg til. Arholmen, Bockholmen, Tegelholmen og Burholmen sklir forbi i 6-7 knops fart, med fragmenter som Bajen, Plogekroken og Otterstenarna imellom. Båter er det over alt, men det er på ingen måte fullt. Her kunne vi kommet med en hvilken som helst 50-foter, og lagt oss til på den ene kremplassen etter den andre. Med tanke på senere besøk kjører vi inn mot noen av holmene for å sjekke bunnforholdene. De fleste steder er det dypt nok selv til halvstore seilbåter. Vi er dypt og inderlig fascinert over dette området, nesten en smule forarget over at vi ikke har oppdaget det før!
Ved Luseskjær, nær fyrøya Ursholmen, stikker en nysgjerrig sel hodet opp av vannet få meter fra båten. Flere av skjærene helt ytterst i skjærgården er verneområde for sel, der det mellom 15. mai og 15. juli er forbudt å gå nærmere enn 100 meter.

Tvilling
Dagens mål er Ursholmen, tvillingøya med tvillingfyret lengst sørvest i Syd-Kosters skjærgård. Mellom indre og ytre Ursholmen er det en godt beskyttet lagune, 4,5 meter dyp og stor nok til at man alltids finner en plass. Havnen var en gang hjemmehavn for seks reketrålere. Fyret ble bygget her ute i 1891, etter flere stygge forlis på 1800-tallet. På vei opp langs den svenske vestkysten observerte mannskapet på barken David Faye et fyr i snøkovet. De var enige om at det måtte være Færder, og tørnet nordøstover. Men det var Koster de hadde sett, og seilte rett inn blant de da morderiske skjærene innenfor Ursholmen. Det forliset var utslagsgivende for at det ble tvillingfyrene på Ursholmen ble bygget og satt i drift i 1891. Det nordlige fyret ble slokket i 1931, men tårnet står fortsatt igjen som et karakteristisk landemerke i dagslys. Inntil fyret ble automatisert i 1965 bodde fyrvokterne og deres familier her ute. De livnærte seg av jakt og fiske, og det var til og med en skole for barna her ute i havkjeften. Tunet med de gamle fyrvokterboligene er godt vedlikeholdt, og brukes blant annet som overnattings- og arbeidssted for havforskere som arbeider i denne skjærgården.
En murt vei fører fra havna, via boligtunet opp til toppen med de to fyrtårnene. I den gamle parafinbua er det innredet et museum over Ursholmen og den maritime virksomheten i skjærgården. Museet er ubetjent, og med gratis adgang. Fra toppen av øya kan geologisk interesserte se et annet særegent fenomen som preger hele Koster-arkipelet: "kanaler" av mørk diabas som skjærer gjennom fjellet. Dette er resultat av at magma har blitt presset opp gjennom sprekker i berget i forhistorisk tid.
Returen til Kostersund går vest for Burholmen, med åpent hav på babord side. Svell og terrengets utforming gjør at denne siden av øyene ikke er særlig gjestfritt overfor båter.
Helgen etterpå sjøsetter vi på nytt vår 16 fots alu-RIB, og setter kurs ut mot Kosterfjorden. Denne gang vil vi utforske området rett syd for Syd-Koster og øst for Ursholmen. Men med sterk sydvestlig vind blir det en ubehaglig affære. Drivende våte av sjøvann snur vi før halvveis ute på fjorden, og oppsøker en av øyene på Strömstadsiden av fjorden i stedet. Neste gang drar vi til Kosters skjærgård med en større båt.

Powered by Labrador CMS