Leder: Vest – i øst og vest

Felles for begge ulykkene har vært at ingen av de fem omkomne har brukt redningsvest, og sannsynligheten er veldig stor for at alle hadde overlevd dersom redningsvest hadde vært i bruk.
Heldigvis var det mange som ble forskrekket etter ulykkene og tok affære. Lokalavisene meldte om økt salg av redningsvester like etterpå. Samtidig begynte debatten om kjøreopplæring, strengere fartsregler, ja sågar hevdet noen at det må innføres egne kurs for førere av såkalte RIB-båter, altså båter med stivt skrog og gummibåtpølser rundt fordi det i begge ulykkene var slike båter som ble brukt. Det er i beste fall en avsporing. Den ene ulykken gjaldt en båt i høy hastighet med to ungdommer ombord som kolliderte med en fortøyd båt. Det var rimelig lyst slik en sommerkveld kan være, og det var fem knops fartsgrense i farvannet. Altså ville hverken endrede fartsgrenser eller andre eksisterende lovreguleringer ha forhindret denne ulykken som mest sannsynlig skyldtes menneskelig svikt. Å ha gjennomgått en teoretisk eksamen til Båtførerprøven hjalp heller ikke. Men bruk av redningsvest kunne kanskje forhindret et fatalt utfall.
Vi er helt enig med KNBF i at den kanskje aller viktigste og mest fornuftige lovendringen for ferdsel på sjøen er at redningsvest skal være i bruk av alle som sitter i et hurtiggående, åpent fartøy, og ikke slik som i dag at flyteutustyr skal være tilgjengelig om bord tilsvarende antall passasjerer. Det hjelper lite å ha ti personlige flytemidler om bord hvis de er godt stuvet vekk under køyer og i stuverom dersom uhellet skulle være ute. Vester skal være i bruk.
Men hva hjelper det med lover og forordninger dersom det ikke er noen til å kontrollere at de faktisk blir overholdt? Det er de få som ødelegger og skaper reguleringer for de mange, men for de aller fleste båtmennesker vil ikke lovene og forordningene få særlig praktisk betydning, for godt sjømannskap og sunn fornuft gjør at de allerede holder seg godt innenfor. Det er de få utskuddene som kan få herje som de vil når fraværet av synlig politi er så massivt som nå. Trange budsjetter tvinger lokale politimestere til å prioritere, og sjøen ser ut til å ha lavest prioritet. Vi har fartet en del langs sørlandskysten i sommer, og har møtt en politibåt en eneste gang. Det var på dagtid i et høyt trafikkert område med fartsreguleringer, men der hadde politibåten heldigvis en stille formiddag. Faktisk så stille at de bevilget seg en iskrem på bryggekanten mens ferieblide båtfolk passerte i sigefart forbi. Mange av dem enset knapt at det var en politibåt fortøyd i sundet.
Det koster mange penger og engasjerer veldig mange mennesker å utrede og vedta lover og forordninger. Kanskje det hadde vært en bedre idé å bruke de pengene på å sørge for tilstedeværende politi som kan kontrollere at det som allerede finnes av regelverk blir overholdt. For det er etter vår oppfatning godt nok og omfattende nok til at politiet vil få nok å gjøre med å luke ut utskuddene.