Kysten rundt

Torgdagen – den store festdagen

TEKST OG FOTO: FRODE KLOKKERNES
BERGEN: Torgdagen i Bergen - som i år blir arrangert lørdag 6.juni - er blitt en årlig tradisjon i byen mellom de syv fjell. Det var "Kystens trubadur" Johannes Kleppevik som gjorde opptakten til Torgdagen for 33 år siden. Fremdeles er interessen like stor blant bergenserne.
Det er den gamle kystkulturen som står i fokus denne dagen, og fra distriktet rundt Bergen kommer farkoster av mange slag og mange årganger sigende inn på Vågen. Her er gamle velbrukte båter som torgfolket gjerne brukte i eldre tider - når de skulle til byen for å tilby sine varer. Men de gamle fjordabåtene som gikk i rutefart her, er også et populært innslag. Vi finner et mangfold av båter, der folket ombord gjerne stiller i klær og kostymer fra fordums dager.
Hele byen nærmest syder av liv og lyd denne dagen. Handelen på Torget går livlig, og sang og musikk preger byen. Fra mange båtdekk lyder lystige trekkspilltoner, og på kaier og båtdekk kan en svinge seg i dansen. Torgdagen i Bergen er i det hele blitt et tradisjonsrikt møte mellom by og land - som både bymann og stril ser frem til med like stor forventning hvert eneste år.
Jo, Torgdagen er virkelig blitt kystkulturens store festdag i Bergen.

STEMNING: Stor stemning og god handel preger kystkulturens store festdag i Bergen, Torgdagen.

TORVDAGEN. Farende båtfold fra fjern og nær seiler inn i Vågen på den store Torgdagen. 6. Juni er det på´n igjen.

Livskraftig 50-åring

”EPOS”: Bokbåten på Vestlandet kan i år feire at de har brakt litteratur og kultur til kystbefolkningen i 50 år. Fra høsten 1959 ble bokbåten et tilbud for folk i Hordaland. Noen år senere kom også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med på ruten. Vår første bokbåt, en 62 fots kutter, bar det unorske navnet ”Abdulla”. Det oppsiktsvekkende navnet kom av at den tidligere hadde gått som agentbåt for det i dag ikke helt kjente tobakksmerke, Abdulla. Høsten 1963 ble dagens bokbåt, ”Epos”, sjøsatt - et 78 fots fartøy i aluminium, spesielt tilpasset bokbåttjenesten. I dag er det Vinnes Skyssbåtservice AS som står for driften av båten, mens de forskjellige fylkesbibliotekene står for bokutlånet. Med seg på rundturene har de i tillegg til sjøfolk sjøsterke bibliotekarer.

I fjor ønsket politikerne i Hordaland å avslutte samarbeidet med bokbåten, noe som ville gjort driften ulønnsom og ville medført nedleggelse av hele tilbudet. Politikerne mente det ikke lenger var brukt for bokbåten. Det førte til kraftige protester fra forfattere, kulturpersoner og ikke minst brukerne. Aksjoner og protester førte frem, og bokbåten ble reddet. Fordelen med nedleggelsestruslene var at det ble mye oppmerksomhet rundt bokbåten. Det er derfor nå flere brukere enn på mange år, og rutene er utvidet til flere nye anløp – etter ønske fra dem som bor der.

To ganger i året legger bokbåten ”Epos” ut på sin litterære ekspedisjon, høsttur og vårtur. Til småsteder som eller ikke har bibliotektilbud. Rundt 170 steder får besøk av ”Epos” i de tre vestlandsfylkene. I tilegg til å ha med bøker er det alltid et kulturtilbud om bord. Det kan være skuespillere, dukketeater eller forfattere som leser fra egne bøker.
Ruteplan og mer informasjon på: www.bokbaten.no

Ei havn i Hamn

TEKST OG FOTO: RONNY TRÆLVIK
SENJA: Midt i Troms fylke, ytterst ute i havgapet, finner vi Hamn i Senja.
Helt siden 1800-tallet har alle mulige slags fartøy lagt til kai her. I dag er det fritidsbåtene som gjester det moderne reiselivsanlegget, med fortidas historiesus i veggene. Det begynte i 1881, da kremmeren Adolf Lund skapte handelssted og fiskevær her ute. Fiskebrygge med dampskipskai ble bygget, og butikk med pakkhus, bakeri, trankokeri, ishus, rorbuer, fjøs og et tinghus med gjesterom så også dagens lys. I perioden 1925-1935 var Hamn i Senja faktisk et av de største fiskemottakene i hele Nord-Norge.

Flere eier har drevet fiskemottak her, helt fram til begynnelsen på 1990-tallet. Da kjøpte Ivar Fredriksen og hans to sønner hele stedet og bygde det om til et reiselivsanlegg. Det stod ferdig i 1994. Allerede året etter kunne man innkassere Nortras (nå Innovasjon Norges) reiselivspris. Hurtigruta, og mange andre båter, velger innersida av Senja som seilingsrute på tur mot nord eller sør.

Langt mer spektakulær er leia langs yttersida av Norges nest største øy. Der står storhavet rett på, spesielt når det blåser fra nord eller vest. Men været kan også være vakkert og gjestmildt her. Fjordarmene er mange på Senja – og midt oppe i alt dette, ligger altså Hamn. Stedet er lokalisert i Bergsfjorden, et området som er veldig utypisk for Senja. Her finnes nemlig en rekke holmer og øyer, nesten 100 i tallet. Mange av dem har både sandstrender og et yrende fugleliv å by på. Og alt sammen ligger bare en liten båttur, eller en lang svømmetur om man vil, unna Hamn i Senja.

Arktisk mat

Det anbefales å følge nøye med på både kart og instrumenter ved innseiling til Hamn. Området er hva lokalkjente kaller for støvelhav. Skjær er det mange av, både over og like under overflata. Men inne i havna i Hamn er det lunt og fint. Hamn i Senja har for øvrig en restaurant som satser på arktisk mat.
Du kan tilbringe late dager i Hamn i Senja, eller du kan begi deg mange aktiviteter i vold, på fjell og fjord.
I Hamn i Senja har man forsøkt å gjenskape noe av den gamle atmosfæren. I tillegg til å gi liv til en gammel fasade, er det også blitt samlet inn gamle, maritime gjenstander. 

OPPLEVELSER: Bård Lysberg koordinerer aktivitetene i Hamn i Senja. Han kan blant annet gi deg en båttur til en av øyene utenfor som du seint vil glemme.

ARKTISK MENY:. Vi satser mye på fiskemat på menyen, forteller kokk John Arne Nilsestuen.

HAMN: Stedet ligger vakkert til på vestsida av Senja, skjermet for vær og vind.

Panorama. Fra Hamn i Senja kan man skue utover et antall holmer og øyer som nærmer seg 100 i tallet.