utgave nr 11 2007

Helgelandskysten i vill fart

Publisert Sist oppdatert

Helgelandskysten i vill fart

Det er best å nyte den smellvakre Helgelandskysten i langdrag. I en hektisk hverdag kan et kort avbrekk med RIB og 300 HK på hekken absolutt være et alternativ, men ikke glem fjellskoene.


Tekst og foto: Jon Amtrup
Når du reiser til Nord-Norge for å oppleve kysten bør du ha god tid. Ikke bare fordi du sannsynligvis kommer til å treffe et av lavtrykkene som dundrer inn fra Grønland, men også fordi det er utrolig mye å oppleve.
Bodø-Brønnøysund
Vi ble med Storm Event på en tre dagers tur fra Bodø til Brønnøysund i slutten av mai, og trolig brukte vi opp alt vår Lottoflaks de dagene. Det skal nemlig ikke være mulig å få bedre vær i slutten av mars enn det vi fikk.
Bodø klokken 10.00 en helt vanlig mandag i mars:
- Vi blir nok litt forsinket, for gutta må fiske i Saltstraumen. Dere får bare slappe av, var beskjeden som møtte oss etter vi hadde landet i Bodø en knallblå dag. Vi var ikke vanskelige å be for vi hadde en fornemmelse av hva som ventet, og stresset hadde vi lagt igjen hjemme. Gutta fikk ingen fisk, men vi fikk varmedresser og skibriller. Båten fikk bensin og så bar det sørover.
Tornadoen på 9,5 meter og har to 150 HK Yamaha på hekken, en stødig ekspedisjonsbåt som gir plass til mye utstyr. Vi var syv om bord og alle hadde godt med klær og fjellstøvler på beina. Selv om solen ikke var i nærheten av en sky på de tre døgnene, så er det kaldt i 35 knops fart sent i mars. Fjellene var fortsatt snødekt i bakgrunnen.
Fiskesamfunnet Støtt
Første stopp var det lille fiskesamfunnet Støtt. Det var full aktivitet på fiskemottaket. Bannskap ble utvekslet og fisk hevet i land. Inne i hallen ble dagens fangst sløyet og gjort klar til reise sørover. To dager senere lå den i fiskediskene på Østlandet. I mørke lagerhaller sto tørrfisk for nærmere en million kroner klar for utsendelse.
Butikken åpnet midt i siestaen, sikkert med tanke på å selge litt ekstra. Vi bidro der, før vi slappet litt av i solveggen og stakk så videre til Rødøy.
Over vakre Rødøy og dens 1600 innbyggere troner Rødøyløva med sine 440 meter. Vi måtte selvfølgelig opp på toppen. Fjellstøvler og båt er nemlig en genial kombinasjon. Du får det beste fra to riker, det gir et helt nytt perspektiv på båtlivet. Mens 11 ørner sirklet rundt oss på toppen av Rødøyløva skuet vi ut over et øyrike så fantastisk at en bare hadde lyst til å forbli her i stillheten.

Malins seigryte
Vel nede igjen ble vi servert verdens beste seigryte på Klokkergården. Det er ikke bare maten, men det er hele stemningen som gir deg den gode opplevelsen på Klokkergården. - Dette kan du ikke gjenskape andre steder, sier Malin Arntsen som driver Klokkergården. Du må stikke innom, om du er i nærheten. I fjor var det hele 3000 båtbesøkende som hadde oppdaget akkurat det, og Malin Arntsen håper på enda flere i år.
Etter en kveld i badestampen og frisk havlukt var det godt å våkne opp til hjemmelaget frokost, før vi igjen ble tvunget om bord. Ferden gikk videre sørover. Men vi tok selvfølgelig en liten omvei i det fortsatt utrolige været. Helt ytterst i havgapet dundret vi gjennom meterhøye bølger ut til Træna.
Igjen var det dags for fottur og vi kom oss opp til den militære radarstasjonen helt på toppen. Selve stasjonen var i seg selv helt uinteressant. Det var det krystallklare havet, de mange øyene og kirkegården i havgapet som tiltrakk seg vår oppmerksomhet.
Neste stopp var Lovund Rorbuhotell. Vi navigerte oss inn i industriområdet, men tre unge poder synes en rå RIB var langt mer interessant enn én skoletime, så de ble med som lokale guider frem til riktig brygge.
Vi var litt for tidlig ute for Lundefuglens ankomst, 14. april eller der omkring, så vi nøyde oss med utsikten og tørrfisk før vi stakk til kveldens overnattingssted.
Forbi Syv Søstre i 35 knop
De Syv Søstre forsvant vi forbi i 35 knop, passerte idylliske hvite strender, slitne fiskemottak, restaurerte hytter med utsikt rett ut i Atlanterhavet. Vi ville bare stanse. Dette området krever god tid. Skal utforske alle de 12.000 øyene her oppe kan du ikke kaste bort tiden på et kontor eller i en hotellseng.
Vi sklei inn til bryggen utenfor Vega Havhotell mens solen forvant i et blankt hav. Her er det Jon og Anna Aga som regjerer.
- Her serverer vi mat fra det naturen rundt oss byr på, forteller mesterkokk Jon Aga, som har valgt livet på Vega fremfor en mer hektisk tilværelse på kjøkkenet på de beste restaurantene i Oslo. Han disket opp med en femretters som smakte en fantastisk blanding av kyst og hav. Vega-øyene fikk verdensarvstatus av UNESCO i 2004, så det er helt klart mer enn Havhotellet som er verdt et besøk når en er her.
Før hjemreisen dagen etter måtte vi bruke fjellstøvlene litt til. Det var ikke et vindpust som sjenerte oss da vi gikk opp til det berømte hullet i Torghatten utenfor Brønnøysund. Hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt og 20 meter bredt, ble skapt under istiden. Is og vann har møysommelig gravd i de løse bergartene tvers gjennom fjellet. De hardere bergartene i fjellets topp sto imot.
Turen var raskt unnagjort, men synet av sommerfugler i slutten av mars rett under polarsirkelen sitter som naglet fast. Det var så varmt at denne dagen at likbleke kroppsdeler endelig fikk litt luft.
Vi skal tilbake til Helgelandskystens hemmeligheter, men i sakte fart. RIB-turen var bare en apéritif

Powered by Labrador CMS