utgave nr 12 2006

Ferskvann i båt – del II Bakteriebomben

Publisert Sist oppdatert

Ferskvann i båt – del II

Bakteriebomben

Utilgjengelige ferskvannstanker i båt er rene bakteriebomber, du kan løse problemet med et eget lite renseanlegg om bord.

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN
Du skal være glad for at vanntanken innvendig ikke er tilgjengelig for øyesyn. Om tanken er noen år gammel kan jeg garantere deg at du blir vettskremt av synet.
CE-konsulent Tore Halvorsen i firmaet TCH Service i Fredrikstad, som bl.a. har arbeidet med vann på oljeinstallasjonene i Nordsjøen i en årrekke, rister oppgitt på hodet over hvor lett enkelte båtprodusenter tar på temaet ferskvann om bord i fritidsbåter.
Tankens kvalitet er et spørsmål, plassering om bord et annet. Allikevel henger det sammen, for en tank i dårlig kvalitet som ikke er tilgjengelig for vedlikehold kan forårsake problemer. Ofte henvises tanken til en bortgjemt plass der kjølen er som trangest og gjerne så langt ned i båten at vann i kjølsvinet, som ofte er blandet med olje og diesel, skvulper rundt den. Kanskje har den et flott mannehull på toppen, men du kan nesten være sikker på at det er umulig å få tak i.
Ingen krav til vanntanken
Beskrivelsen er riktig. Jeg har selv hatt den tvilsomme fornøyelsen av å demontere slike tanker. Enkleste form for demontering er å skjære i stykker. Da kan du tenke deg hvor enkelt det er å montere en ny, sier Halvorsen.
Forklaringen på vannets stemoderlige opphold i båt har også en sammenheng med manglende krav til sertifisering av installasjoner på dette området. Her kan alle gjøre som de vil.
De fleste båtprodusenter installerer aluminiumstanker, noen få i rustfritt stål eller syrefast og noen plasttanker henger fortsatt med. Aluminium kommer mest fordelaktig ut prismessig, men en slik tank er ikke nødvendigvis en kvalitetsvare.
En dårlig aluminiumstank er trolig den dårligste løsningen. Den ser blank og fin ut de første sesongene, men så skjer det noe på innsiden. Overflaten på veggene blir som sandpapir og vil fungere som det reneste blomsterstativet for alger og alt som lever i tanken. Du får groe på innsiden. Det ikke hyggelig å tenke på at dette belegget ikke lar seg fjerne uten fysisk å komme inn i tanken, men det lar seg sjelden gjøre.
Aluminium mest brukt
Halvorsen sier at det ikke bare er vekstvilkårene for bakterier og alger som påvirer tanken. Ikke sjelden er ferskvanntankene plassert akter i båtene og gjerne så lavt at vann, olje og diesel fra kjølsvinet skvulper rundt. Dette tærer og kan før eller senere føre til tilsig av væske som absolutt ikke har noe i vanntank å gjøre.
Aluminium velges som materiale fordi det er billigere enn rustfritt stål. Rustfri ståltank er absolutt å foretrekke i en båt, mener Tore Halvorsen, men også her er det et men. Du kan også få dårlige rustfrie tanker. Hovedproblemet er at de nye tankene ikke blir syrevasket innvendig og da oppstår det lett rust, selv i en rustfri tank. Rust er heller ingen ønsket ingrediens i vannkilen.
Det stilles krav til det meste om bord i en båt, så det er vel på tide at det også stilles krav til vanntanken og dens tilgjengelighet. I større tanker er det gjerne skvulpeskott. Er det slike, må det kreves tilgang via mannhull i hvert skott. Alt må kunne rengjøres. Det er ingen regel at mannehullet skal stå på toppen. Det kan utmerkes monteres på veggen, men da med skikkelige pakninger som tåler påkjenning fra eventuelt diesel og olje. Med en slik plassering kan du fysisk komme til for å gjøre en rutinemessig grundig rengjøring. Det burde for øvrig også være krav til drenering,og at det er mulig å tømme tanken helt. Uten drenering vil alltid noe vann bli stående igjen.

Eget ”renseanlegg”

Selv vann fra de mest begrodde tanker kan bli rent som norsk kildevann på sitt beste. Det krever at du installerer ditt eget ”renseanlegg” om bord. Ikke er det dyrt. Ikke er det vanskelig. Ikke krever det særlig mye plass.

Rune Nordbø i Stavanger har nesten daglig drukket vann fra tankene i sine båter siden 1994 og har ikke tatt synlig skade av det. Sannsynligvis fordi vannet har passert rensestasjonen og er så å si bakteriefritt.
En måling foretatt hos Næringsmiddeltilsynet i Bergen
viser at kimtallet fra testet vann i Nordbøs maskin er på 1/ml. I ubehandlet vann finner vi bakterier, mikroskopiske sopper og andre mikroorganismer. Et kimtall indikerer mengden av levende skapninger i vannet pr. milliliter, eller det totale antallet dyrkbare bakterier. Drikkevannsforskriften i Norge gir en anbefaling på maks 100 pr mililiter.
Båtmagasinet gjorde i forrige utgave en test på vannet i egen tank og mottok sjokkerende nok et resultatet på 10.000 /ml. Heller ikke 100.000 er uvanlig, om bakteriene riktig har fått lov til å boltre seg i vannet. Vi har ikke renseanlegg om bord.
Filter og UV-bestråing
Vannrensingen i anlegget fra DSV, Det stavangerske vannselskap, foregår i en kombinasjon av filter og UV-teknologi, en metode som i en årrekke har vært benyttet i medisinsk sammenheng. UV-belysningen fjerner bakterier effektivt, mens filtrene fjerner tungmetaller, organisk materiale, lukt, smak og farge. Den lille saken er kompakt og liten og får greit plass i et skap eller skott selv i en liten båt. Monteringen er enkel.
Dette er ingen ny teknologi. Den er utprøvet i Israel for en del år tilbake, og har bestått gode tester for å rense drikkevann av svært dårlig kvalitet. Den fjerner e-coli og miltbrannbakterier, for å ta ytterpunktet, sier Nordbø som nå satser på fritidsbåtmarkedet med sin vannrensemaskin. Prisen vil ligge på drøye 3000 kroner og det kreves filterskifte ca en gang i året til en pris av 800 kroner.
Like entusiastisk er Rolf Bagle i Clear Water 42 Holding ASA. Han representerer et norsk produkt som nå er patentert i 24 land. Så sant båten har et vanntrykk på minimum 1.5 bar kan maskinen rense ferskvann. Også denne prosessen fjerner eller kontrollerer innholdet av bakterier i drikkevannet, farlige metaller og kjemikalier og skal gi en standard som overgår kravene fra verdens helseorganisasjon WHO. Dette er et rent vannfiltreringsystem hvor vannet passerer et grovfilter, en stasjon som fjerner kobber og sink, metaller og mikroorganismer, en kullpost for å absorbere metaller, en keramisk filtrering som fjerner sykdomsfremkallende bakterier og parasitter og til slutt et massivt kullfilter for fjerning av organiske smittestoffer. Et system like lite i størrelse som er enkel å montere. Prisen for dette systemet er ca 5000 kroner og ca. 1500 kroner for et filterbytte.
Enkel benkeløsning
Den aller enkleste varianten er vannmaskinen til Tone Hasle Akerholt i Tønsberg. Hun representerer Nikken, som har utviklet en beholder som manuelt må fylles med vann og som på enkelt vis kjøres gjennom et filtersystem. Denne har ikke den samme store kapasiteten som de fastmonterte, men gir ifølge Tone en god og trygg kvalitet for den som ønsker en portabel, enkel løsning på kvalitetsvann til vannglasset eller kaffekoppen.

Det er altså håp for oss som ønsker å drikke ferskvann om bord. La behovet ditt avgjøre valg av løsninger og la forhandlere og produsenter selv dokumentere testresultater. Men for all del, bytt filtrene regelmessig. Bakteriene legger seg lett på et gammelt og velbrukt filter. Og da er vi jo like langt.
En drøy million nordmenn drikker vann som ikke holder en akseptabel kvalitet. Det betyr også at vi kan regne med at dårlig vann gir 300.000 sykedager i året. At en rekke norske vannverk ikke holder europeisk standard, sier sitt. Derfor er det kanskje greit å satse på sitt eget lille vannverk om bord?